Magien ligger i din forståelse

Om balanse, sitsens enorme påvirkningsevne og et lite dryss av magi.

Det er ikke ofte jeg får til gode oppsummeringer av teorien fra Michellekurs. Det er egentlig ganske synd, da Michelle alltid har mange svært gode poeng. Problemet mitt som både arrangør og deltaker med hest er at det ofte er litt kaos i hodet mitt, og det blir vanskelig å få ned fornuftige notater til en blogg. Men denne gangen klarte jeg å holde hodet på rett plass, og dermed finner noen av Michelles gode formuleringer veien hit. Kan ikke annet enn å si at jeg er ekstremt glad for at jeg får trene for en så kunnskapsrik og detaljert instruktør som Michelle! 

Detaljer kommer på plass.

Michelle jobber utrolig mye med sits, og hvordan små, små detaljer i vår kropp kan påvirke hesten. Selv om jeg på kroppen har kjent hvor lite som skal til i min egen sits for at en hest skal reagere, så har jeg fortsatt litt problemer med å faktisk forstå det. I blant er det så innmari mye lettere å bare dra i den tøylen eller klemme litt med den sjenkelen... Også er det litt imponerende å tenke på hvor mye hestene er nødt til å ignorere når de går der med en på ryggen som ikke helt har kontroll på sin egen kropp. Men den eneste måten å bli bedre på er gjennom å lære seg teorien, og prøve ut i praksis, og da er Michellekursene gull verdt!

Balanse

Michelle brukte en av teoritimene til å snakke mye om balanse og hvordan dette påvirker hestene. Vi som mennesker har et litt annet utgangspunkt når det kommer til balanse, fordi vårt balansepunkt i magen vår passer med fundamentet vårt, altså beina vi står på. Flytter vi vårt balansepunkt (eller tyngdepunkt om du heller vil) fram eller tilbake, så må vi flytte beina ganske raskt etter for ikke å ramle. Hestene derimot, de har fire bein, og kan helt fint flytte tyngdepunktet sitt ganske mye mer rundt i kroppen uten å velte. De kan for eksempel bruke frambeina som støtte, og balansere mye av vekten sin på dem. Eller så kan de flytte vekten bakover i kroppen slik at bakbeina tar mer vekt. De kan også (meget velkjent) legge vekt ut på utvendig skulder. En annen måte å se balanse på er å se hvor beina plasseres i forhold til hestens tyngdepunkt. Går bakbeinet fram mot tyngdepunktet, eller går frambeina langt bakenfor tyngdepunktet? Og bare for ha det klart så er hestens tyngdepunkt rett under oss når vi sitter på den. Det er derfor vi ønsker å ha hestens bakbein fram til tyngdepunktet når vi rir. Får vi det har vi en hest i balanse.

Halvparaden er fraværet av en hver form for motstand. Den er ikke der for å diktere, men for å erfare. 

Fire momenter i et steg

Når hesten går kan vi dele bevegelsen i hestens bakbein inn i fire ulike momenter.

1. Akselerasjon (fraspark, avskubb, skyv, på engelsk acceleration): Hele momentet som hesten bruker til å skyve fra med bakbeinet.
2. Retardasjon (negativ akselerasjon, også fornorsket til "deselerasjon", på engelsk deceleration): I det hesten lander med bakbeinet og tar i mot vekten. 
3. Bounce/feathering power 
4. Bæring​

Punkt 3 og 4 har jeg ikke helt styring på selv enda, så jeg velger å la de stå åpne inntil videre. Jeg konstaterer bare at de er med, også får jeg sikkert bedre styr på dem etterhvert. Men vi kan jo utvilsomt slå fast at det handler om det momentet hvor hesten har beinet i bakken og produserer kraften. Allikevel har jeg fått med meg at jo lengre fram i hestens kropp tyngdepunktet er, jo mer dominerende vil akselerasjonen/frasparket være. Jo mer vi har tyngdepunkt bakover i kroppen, jo mer dominerende blir de tre andre delene. Og det er helst det vi ønsker. Har vi en hest som har bakbein som tråkker inn under seg, og med det en hest som går i bra balanse, så får vi et tredimensjonalt ryggsving. Og dette ryggsvinget er det vi skal jobbe med i vår sits. 

Først må vi ha en åpning for energi fra bakbeina, fram til hånden. Det skal være nok energi til at hesten har kraft til å bære, men ikke for mye slik at hesten ikke rekker å bære. Energien skal rakriktes fram til hånden, uten å gå tapt på veien. Når vi har energi fram til hånden er tunnelen åpen andre veien også, og hesten kan ta i mot en parade. 

Observere, korrigere, dirigere

Michelle har et mantra når det kommer til sits: Observere, korrigere, dirigere. 

1: Først og fremst må vi observere hva som skjer i hesten. Hvilken informasjon får jeg fra hestens ryggrad opp i mitt sete? Svinger den meg inn, ut, fram, tilbake, opp, ned, lite, mye? Les av den informasjonen hesten gir deg. Føles alt helt bra, flott - hopp videre til trinn tre! 

2: Det er dessverre sjeldent at absolutt alt føles helt bra. Hvis det er noe som føles feil, så får vi gå inn og korrigere det som er feil. Først og fremst ved å gi mer plass der vi ønsker mer hest. Hvis hesten kaster deg ut over utvendig side kan dette korrigeres blant annet ved å ikke bli med ned når hesten slipper deg ned der, men gi plass til at hesten kan fylle ut brystkassen sin på utvendig side når den svinger opp. Korreksjon handler i første omgang om å gi plass til det du ønsker. 

3: Når korrigeringen fungerer så går vi over i en dirigeringsfase. Hvis hesten er balansert mellom hjelperne, under din sits, så gjelder det for oss å dirigere gjennom setet hvor hestens energi skal bevege seg videre. Når vi har omtrentlig følelse av at vi er på vei i riktig retning er det bare å gå tilbake til observeringen og kjenne etter om den eventuelle korreksjonen og dirigeringen fungerte som det skulle. Gjorde den det, flott! Nyt det. Gjorde den ikke det? Ta de tre stegene igjen. 

Hestens evne til å bære er en puls som skal gjenskapes. Vent ikke på at det blir nødvendig å ta en halvparade. Ta en åttendedels parade - en observerende hjelp - for å sjekke at alt er greit. 

Bevissthet i egen kropp

Når det kommer til å lære seg å kjenne hestens bevegelser når man rir så gjelder det å ha et snev av kontroll på sin egen kropp. Hesten er det eneste dyret som når vi sitter på det gir oss samme rotasjon i våre hofter som når vi selv går. Derfor er den beste måten å lære hestens ryggsving (bortsett fra å ri) å gå på våre egne bein. Her kan vi lett lære oss å kjenne etter og bli bevisste på hva som skjer. Den bevegelsen vi kjenner når vi sitter oppe på hesten er ikke bakbeina direkte, men resultatet av hva bakbeina produserer. Bakbeinas bevegelser har en effekt inn i hestens brystaksse, og klarer vi å observere, kjenne og forstå hva brystkassa gjør under setet vårt, så vil det også gi oss en forståelse av hva bakbeina gjør. 

En hver hest som går i bra balanse over ryggen er behagelig å sitte på. Og hvis man ikke skulle klare å sitte avspent på hesten, så får man ta ned tempo. Å miste sitsen sin tvinger en selv til å ri for sekundære hjelpere, og gjør det umulig både for rytter og hest å lære seg kommunikasjon gjennom setet. Det er også derfor vi jobber mye i skritt, både for at rytter skal få en god nok sits til å gi en bra hjelpgivning, samtidig som at det gir hesten tid til å forstå. I trav går bevegelsene så innmari mye raskere, og det er vanskelig for rytter å kjenne hvis man ikke har et grunnlag og en forståelse for hva man skal kjenne etter, og det gjør det også mer vanskelig for hesten. 

Halvparaden har til formål å ta hesten tilbake i balanse. Hånden utfører ikke paraden. Hesten gjør det ved å ta vekten tilbake i kroppen.

Motstand i hånden

Dette med balanse, eller rettere sagt manglende balanse kan vise seg på mange måter. En av disse måtene er en hest som gir motstand i hånden. Hvis du har en hest som gir motstand i hånden, så kan du med sikkerhet si at den ikke er i  balanse.  Denne motstanden du får i hånden kommer av at hesten skyver mer med sine bakbein enn hva den bærer. Løsningen på en ubalansert hest ligger ikke i å "løfte" hesten med hånden. Hvis du har en hest som er tung i hånda, og prøver å løse det ved å løfte hånda/løfte hodet/løfte hesten foran så kan det sammenlignes med at du prøver å løfte stolen du sitter på. Når man først skjønner hvor dumt det er, så slutter man fort å gjøre det.

Problemet er at vi mennesker er flinke til å skape motstand. Å dra i en hest er noe som ikke eksisterer i naturen, så vi mennesker skaper ofte problemer i hesten gjennom å skape motstand. Og motstand (uansett hvem den kommer fra) avler motstand. Derfor gjelder det å være den som ikke oppfordrer til motstand.

Skal vi korrigere en hest er kunsten å finne muligheter å korrigere den på uten å skape motstand. Ikke inviter til ytterligere problemer ved å gi hesten en anledning til å gå i mot. Og den aller beste måten i gjøre det på er gjennom forståelse for din egen og hestens balanse. Balanse og tyngdepunkt er ikke noe man kan gå i mot. Det gjelder bare å forstå hvordan vi kan bruke det i praksis.  

Magien ligger i din egen forståelse

Forståelse er et viktig ord når det kommer til det vi driver med. Både i sitsarbeidet, men også i alt annet av hestetreningen vår. Hvis du som rytter/hestemenneske bare gjør noe fordi noen sier at du skal gjøre det, så vil det ikke hjelpe deg noe på vei. Hvis du som rytter/hestemenneske forstår hvorfor du gjør det du gjør, så er du kommet langt på vei, uavhengig av hvor langt du har kommet i ridningen din eller hvor mange fancy øvelser du gjør. Det å forstå hva vi faktisk driver med er over halvparten av det å faktisk gjøre. Hvis vi gjør noe uten å forstå hvorfor vi gjør det, hva er da poenget med å gjøre det? Magien med det vi driver med ligger i at vi som personer forstår det vi driver med, kan forklare det til hesten vår og lettere få det resultatet vi ønsker.