Mine to lykkepiller ☺

Når man bare smiler etter en dag i stallen.

Bobbie har rolige dager for tiden da jeg ikke klarer å bli klok på en ulumskhet hun har i det ene bakbeinet sitt. Det er ikke noe store greier, men det er noe. Så vi tar det med ro, men holdes i gang etter anbefaling fra behandler. Dermed har det blitt mye jobb fra bakken og for hånd. I dag satte jeg meg opp for første gang på en god stund for å ri en lett økt, og Bobbie innfridde så veldig, selv om vi egentlig bare koste oss på halvlange tøyler. Hun har fått en helt ny forståelse av fram, og selv om vi har langt igjen så blir det stadig bedre. Jeg sliter fortsatt med sitsen min, men hun stiller krav på krav om at jeg må skjerpe meg, og sammen blir vi sakte men sikkert bedre, til tross for en rolig periode. Hun er bare så ufattelig kul. 

Mye som kan og forhåpentligvis vil bli bedre, men også mye som har blitt bedre. Mye bedre. Bobbie har begynt å trave. Det gjorde hun ikke før. Bildet er fra en økt tidligere denne måneden.

Også lille Isco. Som en sjeldenhet var vi alene i hallen i dag, så det som var tenkt som en økt for hånd ble en løslongering-løslek-løsgalskap-økt. Og også Isco er knallkul. Klarte å få noen momenter med galopp på volta rundt meg, til tross for at han var løs. Han har fortsatt en lang vei å gå, men ta en titt på videoen under. Han fatter venstregalopp selv om han er løs. Det er framgang det. 

Han har noen artige løsninger på ting, men dette er første "bevis" jeg har på at den ponnien tenker uhyre mye over sin kropp og hvordan han kan få til dette. De fleste ganger fatter han rett galopp, men i blant blir det feil, og da har han alternative løsninger. Noen ganger kommer det igjennom et lite bukk, noen ganger faller vi tilbake i gammelt spor med kryssgalopp, mens andre ganger bare skifter han galopp bak slik at det blir riktig. Hvordan han skjønner dette, det forstår jeg ikke, for han har liksom bare skjønt det sånn helt av seg selv. Det er ikke tvil om at han fortsatt er ubalansert og mangler mye, men Rom ble ikke bygd på en dag. Ikke Isco heller. Så lenge vi ser framgang fra dag til dag og uke til uke så finnes det ikke noe mer motiverende enn å jobbe med lille pelsballen.

Dette kan man ikke mye annet enn å smile av :)