Møt oppgavene med et smil!

Jeg har ikke vært den som har brukt tid på å lære Bobbie noen særlige triks, men nå har hun lært én ting: Å smile! Så nå smiler hun uansett hva jeg ber om.

Her ber jeg om skritt...

Barnslig glede, jada, det er det. Men det er jo litt søtt når hesten vrenger overleppa mot deg og smiler. Jeg har i mitt stille sinn tenkt at hvis Bobbie en dag lærer det, så er det jo kult, men jeg har ikke orka å legge sjela mi i det. Det har ikke hun heller - før nå.

Det startet i tidlig vår en gang tror jeg. På vei opp fra ridehallen får hun alltid gå i sitt tempo, og tusler sakte opp igjen til stallen. Samtlige bæsjer på vei opp skal sniffes på, og en ytterst sjelden gang innimellom, så vrenger hun leppa. Da fikk hun ros og godbit, uten at hun helt skjønte greia. Når hun går løs i hallen etter vi er ferdige å ri, så har hun også ved anledninger luktet noe rart, og vrengt leppa. Ros og godbit har vanket, men hun har fortsatt ikke kobla det.

I forrige uke startet hun plutselig å prøve og vrenge leppa både to og tre ganger mens vi skrittet ut (hun går løs). Det var en Bobbie som plutselig begynte å plusse to og to og fikk ikke fire, men godbit. Det gikk fra vrengt leppe to og tre ganger til syv og åtte ganger, og i går tror jeg hun smilte ti-tolv ganger på kort tid. At det er noen som har skjønt noe kom tydelig fram i dag.

Hadde henne med ned i hallen for å longere henne, og jobbet litt fra bakken først. Helt fin der, og skulle til og sende hun ut i longelina. Bobbie kikket på meg, tenkte litt, og vrengte overleppa begeistret. Jeg måtte bare le, og hun fikk godbit. Jeg ba igjen om skritt i longelina, og hun vrengte leppa og gliiiiste. Gjett om det var ei som trodde hun hadde skjønt noe - nemlig oppskriften på å slippe unna arbeid - ooooog få godbiter! O lykke! Det må smiiiiiles for!

Enda så kortvarig den lykken ble. Til tross for de største glis og peneste blikk, så måtte hun også jobbe litt i longelina, både skritt, trav og galopp, med et innslag eller to av et smil her og der. Kunne jo hende det funka? Lov å prøve!

Nå er vi med andre ord uten tvil kommet til slutten av "ros og godbit til deg bare fordi du smiler", nå er det innlæring av en kommando på det, til Bobbies store skuffelse. Hun var nesten sikker på at hun hadde funnet kilden til evigstrømmende godbiter her en liten stund.

---

Smil til verden, og verden... gir deg godbiter!

Det er virkelig så gøy når de plutselig ser en slik sammenheng, og får en forståelse av hva vi egentlig ønsker, også vil de bare gjøre det igjen og igjen. Det samme er det også i ridningen. Når hun får ros for noe hun gjør også klarer hun etterhvert å koble hva som er bra, og hva jeg ønsker. Så prøver hun igjen - og igjen. Det er så gøy!

Første klippet prøver jeg på kommando. Andre klippet gjør hun det heeeelt av seg selv (legg merke til hvor flink hun synes hun er!), og tredje klippet fikk jeg timet såpass godt at hun fikk kommando når hun gjorde det.

Men nå har jeg en pitteliten jobb å gjøre, for nå må Gliset lære seg å glise på kommando, selv om det er litt morsomt å ha en ponni som svarer på en hver en ting jeg ber om med et smil... ;)

Det er ikke alltid lett å holde helt styr på disse grimasene,
så noen ganger går det litt i surr når man skal smile.