Nesa litt her og der

16.01.07 I dag var det time med Henriette som stod på planen, og planen blei fulgt. I tillegg fikk jeg besøk av smeden som kom med snodige opplysninger. En snål dag.

​Mange hester
Jeg fikk tidlig i dag spørsmål av Ingvild om jeg kunne ta inn Lassi eller gi henne mat når jeg var ferdig på time. Joda, såklart. Ikke noe problem. Litt seinere på dagen fikk jeg melding fra Stine om jeg kunne ta Charlot i dag, og joda, såklart kunne jeg det. Møkke, vann og fôr til en ekstra hest er ikke noe problem. Litt seinere ringte Lena og lurte på om jeg ikke kunne bytte dekken på Welly når jeg kom opp i stallen. Jupp! Det kunne jeg såklart. Følte litt at jeg hadde ansvaret for hele stallen i dag, men det er jo egentlig bare koselig. Hestene er jo så søte og snille, så det skulle bare mangle. Kom opp i stallen rundt ti på fem. Hadde planlagt nøye hvor lang tid jeg skulle bruke, men det skar seg jo som alltid. Måtte sende noen meldinger ogsånn, så det gikk jo fem-ti minutter der, også vips så blei jeg stressa. Møkka over Charlotten og Janko sine bokser, og henta Janko ute i paddocen. Han blei med inn og jeg børsta raskt over han. Det har kun snødd og hagla i dag, så han var utrolig nok tørr på hele seg. Kjempedeilig! Klokka blei halv seks, og jeg salte på. Han reagerte litt på salen i dag, så jeg skjønner ikke dette i det heletatt. Uff, vanskelig! Den skal jo passe! Det kan jo hende at det er det at han forventer å få vondt, og dermed stresser når jeg kommer med salen, for han viser ingen tegn til ryggvondt når jeg kjenner på ryggen hans. Nei, huff. Jeg må ta tiden til hjelp og håpe at det ordner seg. Var passe stressa, så glemte både refleksvest og pisk, men Janko hadde reflekser på seg, og jeg rir jo egentlig helst uten pisk, så det fikk gå greit. Kravla meg opp på han, og skritta i godt tempo med nesa mot banen.

Jobbetijobb
Var litt skeptisk på hvordan føret på banen ville være, men den viste seg å være veldig bra. Fin blanding av snø og grus, og siden det hadde vært tre timer før vi (Liv Jorunn og jeg) skulle ri, så var banen godt opptråkka. Vi begynte med å jobbe i trav på store og små åttetall. Bøy og tøy og slaaapp av.. Etter litt jobbing fikk jeg fiska ned snuten til Janko fra månen, og vi begynte å snakke litt sammen. Da gikk alt riktig så mye bedre. Helt til vi fikk beskjed om å ri opp kvartlinja og ri sjenkelvikninger ut til sporet. Vel. Akkurat i det jeg vendte Janko opp kvartlinja var det helt forferdelig vanskelig og huff og uff og æsj! Hvor blei det liksom av veggen man kunne støtte seg på da!? Snuten hans havnet tilbake på månen igjen, og jeg måtte spørre riktig så pent flere ganger før jeg fikk den på plass igjen. På langsiden på andre siden (hvor han fikk gå innat gjerdet) gikk han helt fortreffelig. Så joda. Samling på midtlinje, kvartlinje, og alle andre linjer hvor han ikke får støtte seg på noe skal jobbes mer med gitt. Vi fikk til et par steg litt her og der i sjenkelvikninga, men det blei mye stress både fra Janko og min side. Jeg tror jeg rei 40% av timen i noe som kan ligne på en blanding av topunktsist og en spent fjør. Ikke så veldig bra, men jeg tok meg i det et par ganger og retta meg opp, satt meg tilbake og prøvde å slappe av. Det er ikke alltid like lett, men vi gjør så godt vi kan. Da vi fikk til et par steg med nesen.. Ikke helt på månen, men kanskje rundt i tretoppene et sted, da ga vi oss med det og klappet flinke lille plutten som faktisk prøver så godt han kan, og lot han få en liten skrittepause før vi begynte med galoppen. Skritta litt, jobba frem i trav, fikk ordentlig samling, forberedte galoppen (med ordentlig halvparade og "hei hest, nå skjer det noe) uten å miste samlingen og fattet. Fikk til en ok fatning uten bukk, og Janko gikk faktisk med nesa pent ned de første stegene. Det blei litt mer løpete etterhvert, så jeg tok han ned i trav igjen og fatta ny galopp. En perfekt fatning hvor jeg virkelig rei inn i fatninga. Herlig. Rei et par runder før jeg brukte en hel runde på å bryte av til trav. Det er jo bare SÅ gøy å løpe når man først får lov! Når han kom ned i trav igjen var det et par steg hvor han gikk utrolig fint også blei det bare "næmmen. Jeg vil løpeløpeløpeløpeløpe!". Så vi jobba oss sakte men sikkert ned i både tempo og tankegang før vi bytta hånd og hadde to fatninger på venstrehånden også. Fatningene sitter som et skudd, det er tempoet som ikke helt er på plass. Enda. Det kommer seg! Henriette sa at hun så forskjell allerede fra forrige gang. Om det er det at Janko har forandra seg mye er jeg usikker på, men det kan meget mulig ha noe med meg å gjøre. Flink var han iallefall, og galoppen skal jobbes mer med (som alltid). Da vi hadde galoppert et par storvolter skulle vi trene litt mer på sjenkelvikningene. Det viste seg å være heller vanskelig, for når Janko først har fått lov å galoppere, så er han ikke alltid like villig til å holde seg i et rolig tempo i etterkant. Og tempo er en faktor som er litt grei å kunne regulere når man skal ri f.eks sjenkelvikninger. Når lille plutt samtidig klarer å tolke alt som kan ligne på sideførende sjenkel som "løpe"sjenkel, så resulterer det i anspent meg, stressa hest og bare rot. Vi fikk roa ned tankegangen etter x antall volter, men det var noe med den kvartlinja som bare inbød til løping. Iallefall for Janko sin del. Vi fikk etterhvert til noe som kunne ligne på en sjenkelvikning et par steg iallefall med nesa på høyde med tretoppene, og tempoet på linje med en lastebil. Vel, plutten skal iallefall ha masse kredit for at han prøver, for det gjør han virkelig! Men jeg veit jo fra før av at dersom ting blir vanskelig å skjønne, eller tungt å gjøre, så reagerer han med å løpe. Heldigvis har han kommet seg fra dette i galoppen. Har ikke opplevd at han har stukket på lenge nå, bank i bordet. Vi tok sjenkelvikningen et par ganger i skritt før vi ga oss, og masse klapp og kos. Flink plutt! Ikke helt fornøyd med min egen innsats, men jeg skal prøve å få trent litt på dette en av dagene før neste time, så kanskje det sitter litt bedre etterhvert. Slappe av er stikkordet!

Smeden finner rare (positive) ting
Vi skritta litt på banen før vi vendte nesa hjemover. Da jeg skulle si hadet til Liv Jorun kjente jeg tilfeldigvis at mobilen min ringte, noe som jeg synes var ganske godt gjort i og med at jeg hadde den på pip og vibrering (den piper en gang, og ligger ellers bare og vibrerer), og jeg hadde på meg sikkerhetsvest under jakka. Men jeg registrerte at den ringte, og så at det var smeden. Han var i stallen. Ringte han på søndag og lurte på om han kunne ta en tur oppom i og med at Janko har knukket tuppen på den ene brodden. Han sa han kunne stikke innom i dag. Jeg sa til han at timen var fra 17.45 - 18.30, som den var sist, men den blei flytta i dag, så den varte til 18.45, og somlete som jeg er så var jeg et stykke unna stallen i det han ringte klokka 18.58. Han lurte på hvor jeg var, og jeg sa at jeg var på vei og skulle kjappe meg så fort jeg kunne. Fikk da til svar at "Neida, ta det helt med ro. Du kan ikke komme med sprengt hest. Jeg tar meg en kopp kaffe jeg!". Skritta Janko hjem, og smeden venta i bilen. Tok med Janko inn i boksen, salte av, lot han klø seg litt før jeg tok på grima og tok han med ut på stallgangen. Problemet med brodden blei fiksa på 1-2-3 ved at han slo inn den andre slik at de blei like høye. Kunne nesten gjort det selv. Janko var, utrolig nok, helt tørr på potene sine. Jeg hadde spylt dem før jeg rei ut, men nå var han helt tørr. Bamselabbene mine! Jeg fortalte smeden om at jeg skal få ta røntgen på torsdag, og han synes det hørtes bra ut. Så ville han kjenne på beinet til Janko. Han lufta jo tanken sist han skodde at det kunne hende det var falsk ringhov i og med at han mente det hadde flytta seg litt siden første gang han skodde. Han satte seg ned, kjente, tok, følte, klemte og tenkte. Kjente på det motsatte beinet, og kjente på begge. Kjente litt mer og så litt forundra ut før han sa noe sånt som at "Hm.. Dette var rart. Nå kjennes det ut som om det er borte. Jeg klarer ikke kjenne noe vesentlig forskjell på disse beina jeg. Han er varm her (høyre frem, det "skadde" beinet), men han er jo også varm her (venstre frem). Så det er jo helt likt." Jeg bøyde meg ned for å kjenne selv, og uten at jeg har så mye peiling, men jeg kjente virkelig ikke forskjell på de to beina jeg heller. Smeden så bare rart på meg og kunne ikke skjønne. Ringfot skal da ikke forsvinne! Så smeden gleder seg også til jeg får tatt røntgen av det og får konstantert hva det er for noe, for dette var et tydelig tilfelle som han selv sa "ikke er etter læreboka". Så.. Nå skal det virkelig bli spennende med røntgen og se hva som skjer, hva det er for noe ulumskheter som befinner seg i foten hans, eller kanskje det ikke er noe i det heletatt. Tenk om, tenk om. Men det var virkelig rart å kjenne på beinet til Janko, for det var.. Ja.. Helt normalt. Så nå er både smed og jeg veldig spent på å se hva røntgen sier. Etter vi hadde sett oss ferdig på Janko viste han at han ville inn i boksen sin, så det fikk han. Blei stående å prate hest med hovslageren over en halvtime etterpå, noe som var skikkelig koselig. Det er så utrolig hyggelig når folk som omgås hestene dine virkelig tar seg tid, og virkelig bryr seg om hestene. Jeg tror ikke jeg kunne fått bedre smed enn han jeg bruker nå. Han skal riktignok gå opp en 100-lapp på skoingene nå, men vettuhva. Han er så utrolig dyktig og tar seg så tid både til å sko, å forklare og til å bry seg om hestene, så guri land. Ikke søren om jeg bytter! Han er verdt hver eneste krone!

Kvelds!
Janko hadde stått og spurt pent om mat hele tiden mens jeg snakka med smeden. Han er ikke den som står å maser, heldigvis, men jeg ser jo tydelig på han at han har lyst på. Han fikk servert siloen sin, og gomlet fornøyd på den mens jeg ordna vannet til Charlot, som jeg ikke hadde rukket tidligere. Fôra kraftfor til hestene, og Janko fikk grøten sin. I morra er det full overgang til bare betfiber, men tenker det skal gå bra. Han slafser det nå i seg, lykkelig som bare det. Jeg satt meg ned i boksdøra hans og skreiv en lapp til Helle i morra om det nye fôret. Janko slafsa og slurpa bak meg, og jeg skreiv lappen. Fikk enda et blinkskudd av denne sexy mulen hans da. Jeg tror jeg må vurdere smekke eller noe lignende. Flytende fôr blir jo gris! Og beklager altså, men jeg må jo bare ta dette bilde i storformat.

Appetittelig ja? Skikkelig! Få på litt slafselyd på det bildet, så er alt perfekt! Han spiste opp betfiberet og gikk tilbake til siloen. Da han hadde spist litt silo kom han for å gi meg en nuss på skuldra, så jeg fikk litt betfibergugge på både kinnet og jakka. Takk og lov for at han hadde tørka av seg det meste på siloen først. Skreiv ferdig lappen til Helle, kosta over stallgangen, slukka alle lys og sa natta til alle pånnisene. En fin dag i stallen, fin trening og interessante oppdagelser av smeden!