Nissehilsen fra nisseponniene

Jula er full av tradisjoner, og selv om jeg kanskje ikke er det mest julete mennesket her i verden, så er det alltid like koselig når vi drar fram nisseutstyret i stallen og knipser årets julebilder.

Nissefrøken ♥

I år var intet unntak! Jeg føler at historien bak outfiten også fortjener litt publisitet, for jeg har en mamma som har litt sånn halvveis prinsipp om aldri å kjøpe noe hesteting i gave til meg. Et år, en eller annen gang mellom 2006 og 2010 fikk mamma et innfall en jul om å kjøpe julegave til min daværende hest, Janko. Det var et nissedekken og fire nisse-heste-sokker. Nå er jeg en ganske praktisk person av meg, og jeg liker i hovedsak å ha ting jeg bruker og ikke så mye mer. Jeg husker jeg så på pakken med litt oppgitt blikk, men når man får gave av sin mor, så tar man jo vare på den. Siden den gang har nissedrakta blitt med ned fra Volda, ligget litt på pause i Oslo, og nå de fem siste årene har den vært i Hamar. Liggende i en pose i putekassa mi oppe på låven, hvor jeg rynker på nesa hver gang jeg må flytte på den posen fordi jeg skal ha tak i noe annet i kassa. Men én dag i året så løper jeg opp på låven og smiler når jeg drar posen opp fra putekassa. Den ene dagen i året hvor jeg er veldig glad for julegaven jeg fikk av mamma for omkring ti år siden. 

På stallen er vi flere som er glade i bilder, så en dag før jul er vi nødt til å dresse opp hestene i juledrakta, vi må ta på oss nisseluer og andre juleting, også tar vi julebilder på jordet. Den ene dagen i året går dekkenet på rundgang på flere hester, og vi knipser julebilder av hverandre. Og sant skal sies: Takket være dekkenet og nisse-heste-sokkene blir det ekstra, ekstra jul over julebildene hvert år. Så takk, mamma - i hvert fall denne ene dagen i året =D ​

I år måtte selvsagt både Bobbie og Isco være med på bildene, og etter at jeg hadde knipset noen av Maren og hennes hester stilte Bobbie, Isco og jeg oss opp foran Maren og kameraet. Resultatet? Vi hadde det ganske gøy i alle fall ♥

God juuul!