Ove-kurs, dag 1 (bilder+video)

24.03.07 Forventningene var høye da Ove endelig skulle komme tilbake til oss. Vi har ikke hatt Ove-trening siden i slutten av november, så nå var det sannelig på tide. Janko var i storform og både han og jeg fikk jobba oss.

Tidlig opp
Det er ikke ofte jeg står opp klokka halv ti på en lørdag, men i dag var det nødvendig. Jeg sleit litt med å komme meg ut av senga, men etter at klokka hadde ringt en stund fikk jeg dratt meg ut. Jeg smurte meg stor matpakke, fant fram vannflaske, varmedressen min, og kledde på meg rideklær. Det var opphold ute og lite skyer. Værmeldinga hadde lovt ganske fint vær, så jeg tok på meg to ikke så alt for tykke gensere og fleecejakka mi. Pakka alt jeg skulle ha med i en pose og kjørte opp i stallen. Der henta jeg grime, leietau, tre gulrøtter og en pose jeg fylte med silo. Skifta også over fra gummistøvlene mine til ridestøvlene, også kjørte jeg bort til banen. Der var Lena og Welly, og hun lurte på hvorfor jeg kom opp nå. Jeg forklarte at planen min var å være på banen mellom timene mine, så jeg kjørte bare opp tinga for at det skulle være klart. Jeg satt fra meg siloen og det andre og kjørte ned igjen til stallen. Janko stod og spiste frokosten sin og jeg begynte å børste han. Det tok ikke lange tiden, så da det var gjort fant jeg ut at jeg bare kunne møkke over boksen hans, så var jeg ferdig med det. Deilig å komme tilbake fra trening til ferdigmøkka boks. Janko har fått for seg at det absolutt er best å stå på venstresiden i boksen sin, så da jeg ba han om å flytte seg for at jeg skulle få møkka der kikka han litt rart på meg. Jeg fikk iallefall lov, og boksen blei rein. Vurderte å ha på en halv sekk flis, men tenkte jeg kunne ta det i morra. Jeg satt også maten hans i bløt før jeg begynte å sale på. Da det var gjort var jeg klar for å ri. Janko og jeg skritta bort til banen, og vel fremme der var det bare å begynne å ri.

Tøy og bøy
Jeg rei på time med Lena og Liv Jorunn, og vi begynte med å prate litt om hva vi hadde gjort siden sist. Jeg sa at Janko og jeg hadde kosa oss, men at ting begynte å komme seg. Ove lurte på om vi hadde jobba med venstregaloppen, og jeg kunne bekreftende si at vi hadde jobba både med høyre og venstregaloppen og at den har kommet seg. Vi fikk beskjed om å begynne å ri, og Janko og jeg tok en runde på sporet. Bare etter den første runden kommenterte Ove at han så mye, mye finere ut, og mye rundere i formen. Kjempekoselig å høre at det synes at vi har jobba.
Jeg tror ikke jeg skal gå så veldig i detalj på hva vi faktisk gjorde, for det har vel egentlig gått meg litt hus forbi. Vi jobbet iallefall mye på storvolte, og på å få dem til å slappe av i trav. Da det var gjort fatta vi galopp og jobbet litt på storvolte i galopp før Ove lurte på hva vi hadde lyst til å jobbe med. Jeg sa at for min del så er alltid galoppen fint å få jobba med, så da fikk vi litt galoppjobbing. I og med at både Lena og jeg skal starte LB:4 i april så trente vi på galoppfatninger på midtlinja, galoppere en storvolte og nedgang til arbeidstrav igjen. En øvelse som viste seg å være en ganske nyttig. Mange, mange fatninger og mange mange nedganger. Merka på meg selv at jeg begynte å bli sliten og klarte ikke helt å ri nedgangene så bra som jeg kunne. Det tok heller ikke lange tiden før Janko skjønte poenget med hvor han skulle fatte, så de siste stegene fra sporet og til midtlinjen stressa han verre. Men han kom seg, og fatningene var i de aller fleste tilfellene fine. Nedgangene sliter både han og jeg med, for når han spenner seg sånn og ikke kommer raskt nok tilbake i traven, så rir jeg automatisk lett fordi det er mer behagelig. Det er noe jeg må unngå på dressurstevnet, så vi jobba også med det.
En veldig grei time uten de store ahaopplevelsene. Janko var fin, men litt stressa til å begynne med. Han er fortsatt litt i ”hoppemodus” på banen, men kommer seg mer og mer ut av det. Og de gangene han virkelig går, særlig i traven, guuud for en følelse. Da er han virkelig nydelig å sitte på.

Fotografen vår
Linn var så utrolig snill og stilte opp som fotograf for oss i helga, det er derfor jeg har så mange bilder av Janko og meg. Kjempesnilt av henne! Siden jeg har mulighet så må jeg bare spamme litt med bilder. Er så gøy når jeg først har det. Så positiv og flink Janko som her har løs innvendig tøyle fordi han får klapp.

Akkurat i en galoppfatning. Må få samla de litt bedre etterhvert, men vi tar ting som det kommer.

Positive plutten!

Flink liten venn som jobber godt i traven.

Isis?
Også tenkte jeg jo da. At siden det liksom er Nina som tipsa meg om Janko i utgangspunktet, så fortjener hun en liten oppmerksomhet. Og Nina prøver jo så godt hun kan å frelse folk med de vakreste isisene sine, og sannelig ser det ikke ut som om litt av denne frelsinga har gått inn hos både Janko og meg. Jeg veit ikke helt om det er en overgang til tølt vi prøver oss på her (jeg er enda ikke helt stø på disse isis-gangartene i og med at Janko kun er skap-isis), men det er da tydelig at det er noe her som kan brukes! Nei, fra spøk til alvor. Det er på ingen måte alltid at Janko og jeg er enige, og her har Linn klart å fange det på bilde. Heldigvis går han bare mindre og mindre med snuta på månen, men det hender når han tar tak og ikke har lyst til å bremse. Men slik er en gang ridning. Det er ikke alt som ser like pent ut. Og takk og lov så er bilder øyeblikksbilder. Både på godt og vondt.

Rollkür?
Greit nok, jeg er for variert trening, og som jeg var inne på, bilder er øyeblikksbilder. Her er Janko bare superstolt fordi han får ros, og da må han jo bare være såååå flink og bøye litt ekstra. Men det ser litt Anky ut, og heldigvis går han ikke sånn hele tiden. Har ingen mening om rollkür selv, annet enn at jeg ikke helt tror det er noe jeg skal prøve meg på.

Fri!
Vel, alt i alt så var jeg fornøyd med timen, og det tror jeg Janko og var. Det var tydelig at han hadde jobba godt, for han var blitt god og svett. Det var lunsjpause rett etter timen vår, så det var ingen på banen. Jeg tenkte at Janko kunne få lov å rulle seg, så jeg salte av han rett etter jeg var ferdig med å ri, og slapp han på banen. Han synes livet var fryktelig urettferdig fordi Welly og Pokemann fikk gå, men ikke han. Og planen min om at han skulle rulle seg på banen, den var det bare å blåse i. Her skulle det showes! Først måtte han stå å kikke etter de to andre som forlot han.
Da han fant ut at de ikke ville komme tilbake var slitsomheten etter timen glemt, og Janko freste rundt på banen. Og Jankofresing resulterer såklart i noen bilder.

Deilig å få strekke på beina!

Hopptjolahei!

Da han hadde frest fra seg kom han tuslende bort til porten og lurte på om han måtte stå der. Jeg fant ut at han ikke kom til å skritte ut seg selv, så jeg tok han med ut derifra og gikk litt med han istedet.

Livet var litt urettferdig da vi gikk innover Markaveien og ikke hjemover, men han vimsa nå etter bak meg.

Ta livet med ro
Det er så deilig at vi har bom som vi kan binde hestene på ved banen. Jeg tok med meg Janko bort dit og bandt han i bommen og ga han litt silo i en haug. Han var fornøyd med det og stod og gomla. Selv tok jeg med meg matpakka mi bort til benkene hvor det allerede satt en gjeng fra før av. Kjekt når det er såpass varmt i været at man kan sitte ute uten å fryse ihjel. Jeg hadde et halvt øye med Janko, men han stod pent og gomla maten sin. Helt til to av hestene som var oppe på banen skulle ned. Da kom han med noen snåle sprett, men han stod fast, så han kom seg ingen vei.

Etterhvert begynte han å vise tegn til å ville rulle, og siden det var kommet folk på banen kunne jeg ikke slippe han der og la han gjøre det. Jeg henta han heller bort til benken hvor vi satt slik at han ikke var fastbundet om han skulle finne på å rulle. Ved benken fikk han oppmerksomhet fra flere og rulleplanene blei lagt på hylla. Da det blei kjedelig å stå der gikk jeg litt rundt med han i håp om at han ville rulle et annet sted. Det skjedde ikke, men han fant en gresshaug han blei utrolig stilig foran. Skulle nesten tro han var kledd for å gå i ett med den haugen.

Bølle
Da jeg hadde gått rundt og leid på han en stund ga jeg opp rulleplanene og bandt han igjen i bommen. Der blei han stående en liten stund, og han stod pent. Helt til han fant ut at ”æsj, jeg har ikke mer mat. Hvordan skal jeg få mer mat montro.. Jo! Jeg har en idé!” Jeg så at han stod å dytta litt på salen sin, men jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt før den vips lå på bakken og Janko kikka uskyldig rundt seg. Jeg strena bort og kunne gladelig se at salen landa delvis oppi en sølepytt. Kjempehappy Ragnhild som ikke kunne annet enn å le. Fortalte Janko at han godt kunne sagt i fra på en annen måte at han ville ha mer mat. Han fikk iallefall resten av siloen, og var fornøyd med det. Jeg la siloen i en pen haug, men det tok ikke lange tiden før han hadde grisa alt utover.

Slappe av
Da han hadde spist opp maten sin, iallefall det han ville spise, tok han heldigvis livet ganske med ro. Han fant ut at det gikk an å slappe av, så han gjorde det.

Også jeg brukte tiden på å slappe av. Vi har to benker stående på ridebanen, og disse blei flittig brukt. Stine, Linn og jeg satt på en av dem, og vi fant ganske fort ut at vi hadde lyst å sette den nærmere gjerdet på ridebanen slik at vi kunne ha beina våre opp. Som tenkt så gjort, og vi flytta oss nærmere. Pent plassert med beina på gjerdet.

Jeg veit ikke helt hvordan jeg fikk tiden til å gå, men med gode hestevenninner og masse prat så blei klokka veldig fort halv tre. Jeg skulle bygge bane ti på tre, og jeg kom plutselig på at det kanskje var greit å ha påsalt og oppvarma hest til vi skulle ri. Så jeg børsta over Janko med børster som Lena hadde tatt med seg opp, også salte jeg på han. Skjønte fort at jeg ville få litt problemer med både å få skritta opp Janko og samtidig bygge bane, så jeg hørte med Stine og Linn om en av dem hadde lyst til å skritte han litt. Linn spratt opp og hadde lyst. Hun fikk låne hjelmen min og satt seg opp. Sa at hun kunne skritte han nedover Markaveien, så hun forsvant med Janko og jeg og de andre som skulle ri bygde bane.

Interessant bane
Det er alltid morsomt å ha sprang med Ove, for han har så fantastisk mange morsomme løsninger i sprangen. I dag var det gymnastikkhopping som stod på planen, og det var en noe snål bane vi fikk bygd, men etter flere kurs med Ove har vi lært oss å ikke stille spørsmål, men heller bare godta, vente og se. Det er somregel en veldig god løsning på det meste. I dag bygde vi to stusserier, en med en bom og tre rekker, og en med tre kryss, en rekk og en oxer. Vi hadde også et lite kryss med bommer både foran og bak. Det er da det gule som var krysset, og de to røde, og den grønne var bommer.

Klare for hopping
Linn kom tilbake med Janko og jeg satte meg opp. Vi begynte med litt oppvarming, og Janko kjentes helt herlig ut. Passe kort i galoppen, regulerbar og flink. Det morsomme var at han gikk godt og samlet under oppvarminga, noe som ikke alltid skjer når det er hindre på banen.
Dette bildet må jeg bare ha med fordi det er så utrolig sjeldent han står så flott som han gjør der. At jeg sitter delvis merksnodig tenker vi ikke på. Jeg satt og snakka med en som stod utenfor banen akkurat i det bildet blei tatt.

Vi varmet også opp i galopp, og her var han utrolig fin største delen av tiden. Det overrasker meg like mye hver gang jeg galopperer omtrent hvor fin den galoppen hans er blitt. Men for all del, den skal bli veldig mye finere.
Ove satt ned den siste oxeren i stusserien til et kryss og vi fikk beskjed om å varme opp på det. Vi lurte på hvilken vei vi skulle komme på, men fikk beskjed om å tenke selv. Det var to muligheter. Enten via volte, eller via sporet. Vi fikk beskjed om å ri begge, og å variere.

Vi hoppa krysset en del ganger i trav, både fra høyre og fra venstre. Etterhvert fikk vi også beskjed om å ri i mellom stussene og komme på. Vi skulle variere hvor vi rei slik at hestene hele tiden var oppmerksomme på oss. Det var rett og slett en knallbra øvelse, og Janko gikk supert! Plutselig måtte han høre på meg på hvor vi skulle, for ikke en gang rei vi samme vei.

Etterhvert blei krysset satt opp til en rekk, og vi fortsatte med samme øvelsen, å komme på både fra høyre..

..og fra venstre..

Kontroll
Da det var gjort var det det lille krysset med bommer som stod for tur. Innimellom bommene hadde også Ove satt opp to kjegler som vi skulle ri mellom, så her gjaldt det å ha full fokus. At vi også fikk beskjed om at vi skulle ha skritt før vi kom til gjerdet gjorde ikke saken lettere. Janko var helt fantastisk herlig og regulerbar før hinderet, og gikk virkelig i form og tok livet med ro mens vi rei på volta, men det å gjøre overgang til skritt rett etter hinderet. Det satt litt lang inne. Vi hadde endel hopp på det hinderet, og fikk beskjed om å bruke gjerdet dersom hestene ikke stoppa. Janko og jeg kikka på gjerdet et par ganger, og en av de første gangene klarte han faktisk å kræsje mulen sin i det. Mye av grunnen til at vi ikke fikk det til med en gang var nok fordi jeg ga litt for svake beskjeder. I og med at han var pusekatt før hinderet så ville jeg ikke sitte å dra i han etter hinderet. Det viste seg at jeg måtte si i fra litt, og da det var gjort gikk det som smør. Vi fikk to hopp hvor han var i skritt før vi svingte, og da var vi fornøyde.

Neste post på programmet var den grønne stuss-serien. Her var det samme opplegg. Han skulle stoppes før vi svingte. Og når man har en stuss-serie på kortsiden med fire hindre sier det seg selv at man ikke har god tid på å stoppe på. Janko og jeg måtte støtte oss på gjerdet et par ganger for å få stoppa, men alt i alt var han kjempeflink og utrolig rolig og kontrollerbar.
Da hadde vi hoppa gjennom alle elementene i banen, og da var det på tide å sette det sammen til en slags bane. Hele poenget med banen var å ha kontroll, så det var innlagt flere steder med skritt. Vi begynte med travkrysset, ned i skritt. Fortsatte med den grønne stuss-serien og ned i skritt før den siste serien som Ove fort fikk det siste hinderet opp til en oxer på rundt metern. Janko var veldig positiv og hadde ikke noe problemer med noen ting.

Frust!
Det som var litt morsomt var Jankos frustrasjon da han klarte å rive oxeren en gang. Han kom litt hastig inn i serien og det forplanta seg utover til å bli et riv på slutten. Riving er uakseptabelt i følge Janko, og han fortalte det med et saftig bukk! Jeg følte det ikke som så veldig stort, men det var visst litt krefter i det. Linn hadde klart å få det med på film, så det var artig å se i etterkant. Vi kom på serien en gang til uten problemer Sprangtimen hadde rett og slett vært fullkommen. Janko var nydelig, jeg følte vi virkelig hadde et godt samarbeid. En helt perfekt time!

Hjem og ut
Jeg la alt av utstyret mitt i bilen til Lena, og skritta Janko hjem. Han var passe sliten og svett, og synes det var deilig å komme hjem igjen. Der salte jeg av og spylte godt over beina hans for å kjøle dem ned. Greit å få kjølt det ned når man har hatt såpass tøffe økter. Da jeg hadde stått lenge og vel med vannslangen på beina hans satt jeg han ut i paddocen og henta resten av frokosten hans som han ikke hadde rukket å spise opp tidligere. Han smakte litt på den, men synes det var mye bedre å stelle seg oppå den og stå tørt, enn å spise den.

Video
Linn har filma litt, og som sagt tatt bilder, så jeg redigerte det sammen til en liten film for dagen. Her kan blant annet Jankos bukk studeres i detalj. Filmen kan sees [link=http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/07.03.25.wmv]HER.[/link]

Tanker
Dagen har rett og slett vært helt herlig. Plutt har vært fantastisk flink og jobba utrolig godt. Veldig deilig at han er så utrolig positiv og villig. Og jeg kan ikke få sagt det nok, er det rart jeg er stup-på-trynet-forelska?