Ove-kurs, dag 2

25.03.07 Dag to av Ove-treninga, og både Janko og jeg stiller med godt mot. I dag har vi opplevd alt fra megatryn til veldig sliten hest (og forsåvidt også rytter), men alt i alt en fin dag.

Været
Når man bor på Sunnmøre og har et værvarsel som dette kan man ikke la være å snakke om det, og å smile av det. Dersom været ville bli slik værmeldingen lovet ville vi få en stor del med lykkelige både hester og ryttere på kurset iallefall.

Tihihihiiidlig!
Jeg fikk spørsmål fra Liv Jorunn i går om jeg ikke kunne hente Ove på ferja som kom 08.55. Jeg hadde planer om å hente Linn rundt kvart over ni, så å hente Ove da skulle gå greit. Avtalte heller å hente Linn litt tidligere. Vekkeklokka stod på klokka kvart over åtte, men jeg kom meg ikke ut av senga før litt over halv ni, og fikk plutselig ganske dårlig tid. Hoppa i klærne og fant ut at jeg hadde det megahullet under armen på genseren min. Hadde ikke tid til å gjøre noe med det, så det fikk bare være. Ingen har dødd av å ha hull i genseren før.
Smurte meg noe mat før jeg tura avgårde ned til bilen, og ferja. På vei ned fikk jeg telefon fra Lena om at Jenny, ei på kurset hadde forsovet seg, så hun kom med ferja nå. Moren til Lena hadde kjørt ned for å hente henne, så jeg traff på henne nede på ferjekaia og sa at jeg kunne ta med meg Jenny i og med at jeg skulle forbi stallen hun hadde hesten sin på. Ferja kom, og jeg plukka opp Ove og Jenny. Kjørte oppom Shell for å hente Linn, men der var ingen Linn. Hun pleier alltid å være presis, så jeg gjetta på at hun hadde forsovet seg. Ringte henne, og fikk bekrefta det, så jeg kjørte Jenny bort til stallen og Ove til banen før jeg henta Linn og kjørte også henne til banen. Da taxi-virksomheten min var unnagjort kom jeg meg opp i stallen og pussa over Janko. Bytta også sjabrak på salen til den røde, fine, bare fordi jeg hadde lyst. Litt gøy å se litt fin ut inniblant. Fikk også på han hodelaget, og var klar for å ri mot banen.

Sprangen
Vel fremme var det av med jakka. Selv om klokka bare var ti tok allikevel solen godt tak, og å krepere av heteslag var ikke hva vi ønsket på første time. Vi begynte å varme opp i trav og galopp og da hestene var klare begynte vi å hoppe. Det var noen av de samme elementene fra sprangbanen i går, blant annet den lange stuss-serien. Ellers var det kommet opp en grønn oxer som skulle rides på en brutt linje videre til den blå oxern, og en gul og rød rekk på den ene diagonalen. Fortsatt en ganske spennende bane.
Vi startet med å varme opp på den blå oxeren som for anledningen var satt ned til et kryss.

Da det var gjort et par ganger fortsatte vi med å ri det bøyde sporet fra grønn til blå oxer. Janko var som vanlig veldig flink, særlig i fatningene. Og det er utrolig artig å kjenne at han ikke lenge har så veldig dårlig tid. Han kan faktisk vente litt og få litt rundere hopp og bruke ryggen sin litt mer.

Krysset blei etterhvert satt opp til en lav oxer, og Janko og jeg hadde fortsatt ingen problemer med å komme oss over.
Stopp!
Jeg har opplevd at Janko har stoppa med meg før, men at det skulle komme akkurat i dag, og akkurat da det kom var noe uventet. Jeg hadde en dårlig anridning fra den grønne oxeren til den blå, og da sa det stopp på den blå. Jeg flaksa pent framover på halsen til Janko og hang og dingla litt på siden av han, men ramle av, det skulle jeg ikke. Så etter litt kaving fikk jeg kravla meg opp i salen igjen, og jeg fikk beskjed av Ove at det var smigrende at jeg prøvde å gå på kne for han, men jeg behøvde ikke gjøre det. Jeg rei på den brutte linja en gang til, og da var det ikke noe problem å komme seg over.

Knall og fall
Så kom det morsomme. Oxeren blei satt opp til rundt metern, og vi kom oss finfint over et par ganger før Janko igjen klarte å rive med seg den høyeste bommen med bakbeina. Han kom med akkurat samme reaksjon som i går, nemlig et kjempebukk (se bloggen fra i går for video). Problemet i dag var at bukket kom ganske rett etter han hadde landa, og verken han eller jeg var i balanse. Underlaget var litt ujevnt akkurat i det hjørnet vi landa, for det var dit vi brøyta all snøen i vinter, og det er pittelitt igjen som ikke har smelta enda. Denne kombinasjonen av bukk, ugjevnt underlag og ubalansert hest og rytter kunne bare lede en vei. Nedover. Jeg fikk ikke helt med meg hva som skjedde annet enn at plutselig lå både Janko og jeg og kava rundt på bakken. Jeg hadde ikke fått noe vondt i det heletatt, det var jo tross alt ikke jeg som ramla av, det var jo Janko som falt. Jeg bare fulgte med ned. Vi kom oss fort på beina igjen, og jeg fikk tak i tøylene. Janko så heller forfjamsa ut og jeg fortalte han at det er sånt som skjer når han driver med sånne unødvendige krumspring. Egentlig kunne jeg ikke annet enn å le av hele situasjonen, for det var ganske komisk. Så irritert fordi han river, og viser det med det bukket. Også klarer han å gå totalt på trynet. Jeg børsta av meg grus og sand som var kommet litt under klær og diverse. Kikka også over Janko, og han så ikke ut til å ha tatt noen skade av det, så jeg satte meg opp og kom på hinderet på nytt. Denne gangen kom vi oss pent over, og ingen skade skjedd. Dessverre fikk jeg ikke bilde av trynet. Ser for meg at det hadde vært noe. Ove forklarte meg igjen at det på ingen måte hjalp å gå på kne for han, så han mente jeg ikke hadde behøvd å prøve en gang. Han hadde jo forklart det tidligere på timen. Han kunne også informere om at jeg hadde betalt for hele timen, og at det var beregnet at hele timen skulle tilbringes på hesten. Jeg kunne ikke annet enn å le. Det er så greit når man ramler av uten at det gjør vondt eller at man skader seg på noen måte. Da er det artig å fleipe om ting.

Hele banen
Vi fortsatte å ri stussen, og da det var gjort noen ganger var vi klare for å komme oss igjennom hele banen.
Vi begynte med stuss-serien og fortsatte videre til den røde og gule. Fra den rei vi godt ut i hjørnene, og over den grønne oxeren og på brutt linje til den blå oxeren.

Linn fikk virkelig noen flotte bilder av oss. Om jeg ikke husker feil rei vi ikke gjennom banen så mange ganger før vi ga oss. Janko var litt mer draete i dag, men på ingen måte noe problem. Rett og slett veldig fornøyd med sprangtimen.

Pause
Da vi var ferdige vendte vi nesa hjemover igjen. Dressurtimen min begynte ikke før kvart på fire, så jeg fant ut at å bli der borte fra elleve til kvart på fire var litt lengste laget, selv for meg. Så Lena og jeg rei hjemover. På vei hjem møtte vi på faren til Lena og en venn av han som synes Janko var så fin! Koselig! Vel hjemme salte jeg av en noe svett Janko, og jeg blei et lite øyeblikk skeptisk på hvaslags farge beleggene mine egentlig hadde. Jeg var også litt skeptisk på fargen til Janko under magen og på bakbeina sånn en liten stund, men jeg klarte å resonere meg fram til riktig farge.

Jeg kledde av Janko alt og satte han ut i paddocen. Der fikk han stå helt naken, og koste seg. Heiv også ut litt mat til han så han hadde noe å gomle på. Jeg fant ut at jeg skulle få trylla fram den riktige fargen på belegga mine igjen. Fylte vann i en bøtte og tok med meg den og belegga ut. Gnikka sånn høvelig over dem, og hang dem til tørk ute. De blei iallefall mye bedre enn hva de i utgangspunktet var.

Så han blei stående der og tørke mens jeg var hjemme en tur og prøvde å være flink student. Funka ikke så veldig bra, men fikk da gjort litt.

Kjøring
Da klokka nærma seg to skifta jeg igjen til rideklær og kjørte bort på banen en tur. Gunvor, ei jeg har blitt kjent med via Mix på hestemarked skulle komme på kjøretime for Ove sammen med Liv Jorunn. På banen var det allerede samla seg litt publikum, så både Ingvild, Andy og Linn var der. Vi satt på benkene og kosa oss i sola mens vi så på de kjøre rundt og rundt på banen mellom kjegler. Jeg skjønner ikke helt at det er mulig, men det er visst det. Håpet er at Janko og jeg og får vært med på en kjøretime i påsken. Det hadde vært utrolig artig. Janko er jo fin å kjøre, men jeg kan særdeles lite, så litt instruksjon der hadde gjort seg!

Klare for action
Klokka blei tre, og jeg måtte komme meg til stallen. Sa hadet til Gunvor og gjengen før jeg kjørte opp i stallen. Der hadde jeg en liten ekstrem forvandling på Janko. Han var svett etter forrige time, og pelsen hadde tørka i ”svettestilling”.

Jeg ga han en grundig børst og vips, så så han ganske mye bedre ut. Iallefall ikke så krøllete ut. Salte på han og gikk ut for å gå på. Skulle ta følge med Rebecca og Hope som stod i stallen over helga for kursets del.

Hoven
I det jeg børsta over Janko synes jeg at det høyre bakbeinet hans så hovent ut. Jeg tok han med ut og kjente over det, og mistankene mine ble bekreftet. Høyre bakbein var hovent. Jeg vurderte litt fram og tilbake, kjente og klemte, men kunne ikke kjenne noe varme. Bestemte meg for å ri bort og se hvordan det så ut når vi kom bort, og la Ove se på det.

Surrehue
I det jeg gikk ut tenkte jeg over at jeg hadde med meg alt, og joda. Det mente jeg at jeg hadde. Jeg skulle til å gå opp på Janko, så satt beinet i stigbøylen og så noe grønt. Gummistøvler. Jeg kunne da ikke ri dressurtrening i gummistøvler, så jeg festa Janko ute og løp inn for å skifte til ridestøvler. Da det var gjort var vi klare for avgang, og vi skritta bort til banen. På vei bort kom jeg på at jeg hadde glemt hanskene mine, men det gjorde egentlig ikke så mye, da det var ganske så varmt ute.

Ove har det gøy
Vel fremme på banen hoppa jeg av Janko og kjente over beinet hans. Hevelsen var borte vekk. Irriterte meg selv grønn over at jeg ikke hadde spylt over beina hans etter sprangtimen for å forhindre sånne ting, men det som ikke har blitt gjort var for sent å gjøre noe med. Ove sa at dersom han var hoven i morra også skulle jeg skritte han på en tur, men helst ikke ri. Så jeg får se det an i morra.

Vi var fire som skulle ri på time sammen, og vi skulle ri en time, istedetfor tre kvarter. I det vi var inne på banen fikk vi beskjed om å legge stigbøylene i kryss over salen. Ove sa det at hestene hadde gått mye, og de var slitne, så dette var en time med fokus på oss. Joda, som om ikke vi var slitne liksom. Men lydige som vi er så gjorde vi som Ove sa. Også sa han at vi skulle trene på topunktssits og lettridning. Hakene våre ramla ned på manken til hestene, men igjen, lydige som vi er så satte vi oss i topunktssits. Etter jeg hadde fått kommentar om å bøye knærne og ha hælene ned så sa han at det faktisk så riktig så bra ut.
Så fikk vi i oppgave å ri slik i skritt rundt på sporet i topunktssits. Jeg var passe gåen i låra etter en kvart runde, og etter vi hadde gått en halv runde fikk vi heldigvis beskjed om å sette oss
tilbake igjen. Takk og lov, det var deilig! Ove kunne ikke annet å le av oss, og sa at han måtte jo
plage oss litt også siden det var siste time.

Sliten plutt
Vi begynte så å trave og trene på å sitte ordentlig i traven og bare få dem ordentlig igjennom. Jeg jobba og jobba, men Janko var usedvanlig uvillig og hadde vanskelig for å slappe av. Det var ikke mange stega vi fikk til før hodet forsvant i været. Halvparader gjorde ikke hjelpen sin, og det meste blei bare stress. Stressa hest, stressa meg, og må gudene vite hvem som påvirka hvem mest. Vi jobba og jobba på storvolte, men jeg følte at ingenting stemte. Det løsna kanskje pittelitt etterhvert, men det var minimalt. Ove så at jeg sleit og sa at jeg skulle stoppe og ta beina tilbake i stigbøylene og heller ri lett. Han mente det kunne hende at Janko var sliten i ryggen, eller overlinjen som han så pent kalte det. Jeg gjorde som han sa, og vips! Problem løst. Det var som å sitte på en annen hest. Plutselig rei vi langside på langside i form, og han funka mye bedre. Veldig tydelig at han var sliten.

Flink fotograf
Jeg må absolutt si at jeg føler meg ekstremt heldig. Linn har vært med hele helga og tatt masse bilder, og på denne dressurtimen stilte også Ingvild opp for å ta bilder. Hun har litt bedre kamera enn mitt, som Linn bruker, så det blir litt bedre kvalitet på bildene. Dermed må jeg benytte muligheten til å spamme litt fine bilder av plutt og meg, tatt av Ingvild. Tøy og bøy.
Iiinn med snuten her nå da.

Galoppen
Ove ba oss komme inn til han, og jeg benytta muligheten til å kose litt på sliten Janko. Litt kos er veldig viktig når plutt er så flink, og sliten.

Ove ville at vi skulle jobbe hestene litt på egenhånd, bare ri rundt, se opp for hverandre og jobbe med å myke dem opp og få dem til å slappe av. Ingen hard jobbing, men et ønske om å få dem til å strekke ut og tøye seg. Han sa vi kunne ri både i trav og galopp utifra hva vi selv mente var best. Jeg var usikker på hva som ville være best for Janko, men tenkte jeg kunne prøve litt begge deler. Rei rundt i trav, og prøvde meg på en liten galoppfatning. Som svar på det fikk jeg noen krumspring og et bukk, og det blei bare rot. Jeg satte meg litt bedre til, roa ned tempoet og fatta på nytt. Denne gangen gikk det bedre og han galopperte fint. Fikk beskjed av Ove om å ri i topunktssits for å ikke belaste ryggen hans så mye slik at han heller kunne jobbe den enn å irritere seg over en tung meg. Janko godtok det, og vi hadde endel fatninger som var ganske fine. Janko hadde også noen steg i galoppen som virkelig var gode. Deilig å merke at samlinga kommer et par steg av gangen etterhvert.
Da vi hadde jobba litt med galopp, trav, galopp, trav fikk vi beskjed om å ri litt serpentiner for å løsgjøre. Det gikk så der, for nå begynte virkelig både Janko og jeg å bli lei. Jeg tror ikke det bare var oss som var leie, for Ove ba oss komme inn til han etter vi hadde ridd noen serpentiner på hver hånd. Han sa det at å ri en full time var unødvendig, for både hester og vi var slitne. Det var på ingen måte noen protester på det, så vi bestemte oss for å gi oss. Hestene hadde gått bra, til tross for at de var slitne. Selv synes jeg det var en helt ok time. Ikke de store gjennombruddene, men med tanke på at både Janko og jeg var slitne og ikke helt innstilt på å gi alt, så var jeg fornøyd. Og men tanke på hvor godt det har gått de andre timene så har jeg ingen ting å klage på. Janko var meget fornøyd med å få fri, for han var virkelig sliten.

Med nesen vendt hjemover
Jeg slakka gjorden og tok følge med Liv Jorunn nedover mot Markaveien og hjemover. Janko skummet faktisk under hodelaget, så det var tydelig at han hadde jobbet. Flinkeste plutten!

Jeg rei i ridestøvler, og de ridestøvlene er ikke akkurat de beste å gå rundt i en hel helg, så lilletåa mi på høyrebeinet hadde det ikke særlig godt så lenge jeg gikk. Men akkurat i dag var det uvesentlig, for jeg ville mye heller gå, og la Janko få ryggen fri, enn at jeg skulle sitte på hele veien hjem. Så halvveis på vei hjem hoppa jeg av han og leide de siste ti minuttene. Løsna helt på salgjorden, og nesereima. Den nedre nesereima tok jeg av så den ikke skulle henge og slå han på mulen. Vi gikk sakte sammen hjem.

Enda mer tøy
Vel hjemme tok jeg for meg ett og ett av beina til Janko og strakk dem. Aner ikke om det hjelper på noen måte, men liker å tro det. Og Janko er veldig flink til å stå i ro og bli tøyd, så da lever jeg i troen på at det kanskje er litt godt.

Nedkjøling
Da tøyinga var unnagjort stod nedkjøling av beina på programmet. Jeg tok med meg Janko ut og begynte å spyle over potelankene. Begynte med det hovne beinet, men tok alle sammen. Stod sikkert fire-fem minutter på hvert bein, så håpte at det ville hjelpe.

Også måtte jeg jo bare ta litt artige før og etter-bilder av potelankene hans. Gode, fluffye bein til å begynne med.

Også ikke så fluffye bein lengre.

Ut, med stopp på henger
Vi har hatt weekendbesøk av hest i helgen, og den skulle reise. Hun som hadde hesten hadde fått kjørt hengeren opp på veien foran stallen, og skulle inn og hente hesten sin. Jeg stod jo ute med Janko og hørte om det var greit at jeg bare leide han på. Joda, det var ikke noe problem. Janko kikka i tre sekunder, men gikk rett på. Der fant han litt høy som han kunne gomle på, og var veldig fornøyd. Jeg rygga han ut igjen, og var veldig fornøyd med at han var så flink. Greit å benytte seg av muligheten når man har den, bare sånn fordi.
Da Janko var ute av hengeren tok jeg han med ut i paddocen og satt han der. Der blei han bare stående å henge. Deilig å ha fri tenker jeg.

Siden det var så finfint vær tenkte jeg meg å kunne ta noen bilder av øynene til plutten. Eneste problemet mitt var at han var så sliten, så han stod bare med øynene halvveis igjen og halvsov. Jeg klødde han litt på ryggen, og sa hadet til han. Ingvild skulle ta han inn i dag også, så han fikk stått ute en stund. Deilig det nå som det er lyst lenge. Selv dro jeg hjem og parkerte meg selv i sofaen, og der blei jeg resten av kvelden.

Hvordan har det egentlig gått?
Alt i alt så er jeg utrolig fornøyd. Kjempegøy, veldig lærerikt (særlig i sprangen), utrolig sosialt og rett og slett helt knall! Janko har vært utrolig fin, og jeg fikk masse positive kommentarer fra Ove om Janko var en kanonhest, og at jeg på ingen måte kom til å angre på at jeg kjøper han. En hest jeg vil få masse ut av fremover. Og det tror jeg selv også. Så nå er det bare å vente, og vente på denne mailen i fra Geilo. De har ikke akkurat vært de raskeste på å svare på mail før, så det er bare å vente og vente. Ser iallefall frem til jeg får svaret. Det er bare ment at Janko skal være hos meg.