Overganger

28.01.07 På tur i dag også. Men i dag var det ikke mye kosetur, i dag skulle det jobbes.

Vanlig rutine
Dro opp i stallen klokka tre og var kjempe usosial og sa at jeg ville ri på tur aleine, selv om Linn spurte om vi skulle ri sammen. I dag hadde jeg lyst til å ri på tur aleine og jobbe med Janko. Når banen ikke er helt ridbar må vi bruke tiden på tur på å jobbe, og det er forsåvidt greit det, for det funker like fint å trene på det vi trenger å trene på på tur som på bane. Kanskje til og med bedre. Jeg møkka over boksen til Janko. I dag har han vært bløt i magen igjen. Jeg skjønner meg ikke på det der altså. Magen hans går jo opp og ned som en berg og dalbane. Er det ikke biola som hjelper mot løse mager, kanskje jeg skulle prøvd med litt biola? Hadde jo vært fint om han ikke hadde vært så løs. Hadde på en halv sekk med flis, så boksen blei varm og koselig. Henta plutten i paddocen, og i dag kom han faktisk gående mot meg. Sånt setter jeg pris på. Han fikk gulrotbiten sin og vi tusla inn.

Mmmmm!
Vel inne tok det ikke lange tiden før han oppdaget at han hadde fått et nytt tilskudd i boksen sin. Det hadde flytta inn en saltstein rett ved siden av vannbøtta hans. Stine har gitt opp og ha saltstein inne hos Charlot fordi hun ikke spiste den, så jeg fikk den. Den blei tydelig satt pris på, for Janko blei helt oppslukt i den i det han fant den. Jeg gir han jo salt i fôret, men det var tydelig at han ville ha mer. Jeg får følge litt med på om den minker i et drastisk tempo fremover, for om den gjør det skal jeg være litt obs. Kan jo hende at han bare synes det er gøy å slikke på den. Så jeg får se. Det var iallefall tydelig at den blei satt pris på. Og når noe blir satt pris på av plutten må jo jeg stille med kamera.
Sutt!

Janko har blitt fin frøken og liker å kle seg med rød leppestift. Skikkelig sjarmerende mule. For første gang på hele den tiden jeg har hatt Janko hadde jeg ikke så veldig lyst til å nusse på han av en eller annen merkelig grunn.

Husmoren Ragnhild
Børsta godt over Janko i dag og løsna masse pels fra plutten. Tok på han salen og det var lite protester i dag. Litt mistenksomt blikk da jeg kom med den, men han stod stille. Så kom jeg jo på at jeg måtte ha reflekser på beina hans. Problemet var at jeg røyk opp noen sømmer på den ene refleksen min i går, så den funka dårlig. Utrolig nok så har Stine et helt syskrin i stallen, så jeg fikk låne både nål og tråd og fikk sydd sammen refleksen på en nogen lunde okei måte. Så husmorlig som jeg er så klarte jeg å ryke tråden før jeg hadde fått festa den på noen måte, men refleksen hang nå sammen på et vis. Festa dem og tok på meg selv regntøy og tok på Janko hodelaget. Værgudene på Sunnmøre har nemlig bestemt seg for at nå har det vært alt for mange dager med finfin snø, og det er jo helt katastrofalt! Så nå er det en god del dager med regn og drittvær fremover, noe som startet i dag. Tok på Janko hodelaget, med jaktkandaret i dag også, også bar det ut på tur.

Skritt, holdt, skritt, trav, holdt, skritt, trav, skritt, holdt
I dag var det ikke lenge Janko fikk fred fra meg. I dag var jeg rytter, ikke passasjer. Han fikk skritte litt på lange tøyler, men så begynte masinga fra høyrer hold. Jeg krevde masse overganger, først fra skritt til holdt også opp igjen til skritt, men etterhvert la vi inn litt trav-overganger også. Jobba masse med å si ifra med setet, og ikke så mye med tøylene. Men å kun stoppe på setet var uaktuelt. Det var absolutt ikke mye jeg måtte ta i tøylene, og han skjønte mer og mer tegninga. Fikk til et par overganger fra rolig trav til skritt kun ved hjelp av vekta, noe som var kjempebra. Og han var helt kanon på overganger oppover. Jeg var helt sjokkert over hvor lite jeg måtte klemme med beina for at han faktisk skulle reagere. Det var nesten så det holdt å tenke frem, også gikk han frem. Da vi trava trava han kjemperolig på helt lange tøyler. Mistenker at det har noe med at vi sjeldent traver langs veien der, så han ser ikke på det som en potensiell løpestrekke. Han gikk iallefall kjempefint. På vei ned Vassbotn jobba vi bare skritt-holdt-skritt, og øking og minsking av tempoet i skritt. Han gikk finfint. Da vi var nede på strekka trava vi litt, og da var Janko mye mer på. Her har vi nemlig løpt før! Vi jobba bare masse med å roe ned. Jeg tenkte på å sitte, sitte, sitte. Janko var rolig og fin, og jobba tildels godt. Fatta galopp og jobba greit i den. Bremsene var ikke helt på plass, men vi fikk stoppa. Trava litt og fatta ny galopp. Janko var kjempeflink og fatta den galoppen jeg ba om. Det gikk som vanlig noe fort, men fin flyt, og han hørte, så jeg var veldig fornøyd.

Hva skjer?
Bremsa igjen opp til trav og trava avgårde. Da skjedde noe helt merkelig. Janko bar seg selv som en gud. Han gikk i en flott form, jeg kunne minske og øke travet nøyaktig som jeg ville med minismå signaler, han hørte på alt. Det var sånn at jeg måtte bøye meg frem og sjekke om han hadde fått tunga over bittet eller noe, for det var helt sykt hvor godt han gikk. Jeg satt lenge bare og nøyt følelsen. Satt nede i kort trav og bare svevde avgårde. Økte, rei lett og Janko bare gikk kanonbra. Helt utrolig herlig følelse. Tenk om han kunne vært sånn hele tiden. Jeg kunne ikke fortsette å bare sveve, så jeg fatta galopp igjen. Fatningen var helt kanon, og galoppen var også rolig og behersket. Brøyt fort ned til trav igjen så vi skulle slippe å begynne å stresse. Han var ikke like fin igjen, men gikk greit. Fikk en galopp til, men det blei bare makk, så vi kjempa oss ned i trav og skritt igjen før vi skremte livet av en turgåer.

Dypsnø
Vi svingte opp Kalsethola. Der var det ikke gått noen og heller ikke brøyta. Janko fikk jobba seg både i trav og galopp oppover der. Slitsomt, men han jobba seg oppover. Vel på toppen var han meget enig med seg selv at han ikke ville gå ned igjen mot kirkegården (og der hvor grisefjøset er). Jeg overtalte han til å tusle nedover og vi gikk et stykke, stoppa og snuste, gikk et stykke, stoppa og snuste osv. osv. Det blei bare kortere og kortere mellomrom mellom snusepausene jo nærmere grisefjøset vi kom. Fikk overbevist han om at det gikk greit å gå forbi, og han trippa seg avgårde. Vel forbi kirkegården var han seg selv igjen, og tusla på lange tøyler. Vi fortsatte hele veien hjem i skritt med masse overganger. Det gikk ikke så bra som til å begynne med, men han kom seg etter han fikk tenkt seg litt om. Det er nok noe vi skal jobbe masse med fremover. Mye galopparbeid, og overganger opp og ned i galopp. Janko, og jeg, kan trenge det.

Rulle og mat
Janko var sliten da vi kom hjem, og med sliten hest, da må det rulles. Fikk som vanlig et blinkskudd av han da han rista seg. Nusseligste plutten i hele verden! Ga han siloen sin som han gomla fornøyd. Pusla litt rundt og ordna, og etterhvert så kom Camilla opp.
Blei stående å snakke litt med henne, og Lassi skulle som vanlig ha oppmerksomhet, og veit hva hun må gjøre for å få det. Nussa Jankoplutten på mulen og sa natta til han og hadet til Camilla. I morra skal jeg opp tidlig i stallen og slippe ut hestene, også rir jeg på kvelden tenker jeg. Har egentlig litt lyst å bare leie på tur, men om det er så glatt som i dag, så har jeg ikke sjans. Jeg får se hva jeg finner på. Noe skal vi nok få til. En fin dag i stallen, og lilleplutt har vært flink!