|
Tredje og siste økt for Christofer ga oss virkelig noen nye verktøy å bruke i treningen framover. Første økt gikk vi igjennom longeringen. Andre økt jobbet vi mye framover i ridningen, så hva var vel mer naturlig enn å kikke på samlingen på siste økt. Etter en liten oppvarmingsrunde i skritt og trav stoppet Christofer oss og lurte på om hun var bra på å rygge. Mitt kontante svar var «nei», for det er egentlig noe vi aldri har trent noe særlig på. Så her luktet jeg utfordring. Christofer påpekte også at det kunne bli en liten utfordring for oss, for hester som er påbegynt innlæring av skoleparaden kan ofte feiltolke signalene for rygg og skoleparade, til tross for at dette egentlig er to øvelser som er helt forskjellige. I ryggingen tar vi vekten bak og lar bakparten følge med, i skoleparaden tar vi vekten bak og rir bakbeina fram. Den forklaringen gjorde det i alle fall lettere for meg å forstå, så gjelder det bare å klare og kommunisere mine tanker og ønsker til Bobbie. Kort fortalt så kan jeg vel si at vi fikk en introduksjon til det denne timen, også har vi en god del arbeid for oss hjemme med både innlæring og forfining. Poenget er at ryggingen skal hjelpe Bobbie til å sette seg mer på bakparten, så oppgaven jeg fikk var å skritte henne fram i skritt, gjøre holdt, rygge henne og direkte opp i trav. Vi forsøkte flere ganger, og Bobbie skjønte nok ikke helt hva vi egentlig drev med, så det hele føltes litt rotete ut. Allikevel prøvde hun så godt hun kunne, selv om forsøkene noen ganger ikke helt ble som jeg tenkte.  Selv om ikke det blir helt hva man ber om, så er det ikke alle forsøk som er så dumme :)  Her har jeg i etterkant også tatt litt hjelp av videoen, og jeg ser at jeg blir litt for treg i overgangene mine. I løpet av vinteren skal vi få jobbet oss dit at vi klarer å få overgangene, særlig rygg - opp i trav mer direkte. Det er på den måten vi også får utnytta fordelen vi prøver å skaffe oss gjennom å rygge. Christofer nevnte det samme under økta, at vi skal tenke mindre fram, men at reaksjonen på bevegelse skal komme like kjapt. Ordet «kjapt» ble også nøkkelordet for den neste utfordringen vi fikk. Christofer ville se oss arbeide med skoleparaden, og jeg viste hvordan vi hadde gjort det fram til nå. Vi fikk ikke overraskende beskjed om å ta det i bevegelse, å jobbe henne fra et aktivt skritt for så og forsøke å ri henne så kjapt som mulig inn i en skoleparade. Her lekte vi oss på kniveggen mellom det å ha grei kvalitet og hodet mottakelig for beskjeder, i motsetning til å få mer energi for å få gjort øvelsen bedre, men miste litt av hodet og "lugnheten". Øvelsesmessig gjør hun skoleparaden bedre med mer energi, kvalitetsmessig så hører hun bedre på hjelpere når hun gjør det rolig. Arbeidet framover får bestå av en kombinasjon, men Christofer var klar på at vi trenger å utfordre energien og tåle og tape litt hode for å utvikle øvelsen.
 Det ble litt kluss i topplokkene våre innimellom. På venstre hånd synes Bobbie det plutselig var supervanskelig å ha rett bøyning, så det ble mange rare forsøk. Dette tok oss allikevel glatt over til neste punkt, som ble galopp. For å hjelpe henne med å forstå hvilken vei vi egentlig jobbet kunne jeg inn i skoleparaden jobbe med tanken om en galoppfatning. Det hjelper oss begge til både å ha riktig tankegang og riktig retning i kroppene våre. Samtidig kan tanken om galopp også hjelpe oss til å få mer energi inn i arbeidet med skoleparaden. Jeg bare digger hvordan alt henger sammen.  Galopp kan hjelpe skoleparaden.
Vi avsluttet timen med noen runder i galopp, og jeg kan ikke annet enn å ta av meg hatten og bøye meg i støvet for den flinkeste lille hoppetussa. Hun gjorde virkelig sitt aller beste. Selv om venstregaloppen er vanskelig, så fikk hun litt ekstra hjelp fra den utvendige sjenkelen min slik at hun lettere kunne runde seg rundt innvendig, slik vi snakket om på den forrige timen. Vi jobbet oss bare litt lett i galopp og litt framover-trav bare for at hun skulle få være litt selvgående, og da hun så sitt snitt til at jeg ikke fulgte helt med, så stoppet hun og fikk i grunnen helt lov til det. Vi var ferdige.
Christofer oppsummerte arbeidet vi har framfor oss, og kort fortalt er det overganger, overganger ooog (vil du gjette?)... Overganger! Vi snakker altså overganger både inne i gangartene, og overganger mellom gangartene. En samling er aldri en samling hvis ikke du kan gjøre en overgang ut av den. Hesten skal alltid være forberedt på neste gangart. Samtidig er det også viktig at du hele tiden har en hest som er agerende (responsive) og ikke reagerende (reactive). Har du en agerende hest, så tenker hesten og svarer rolig når du legger til en hjelp. Dette gjør også at du hele tiden har muligheten til å gjøre mindre av det du ber om. Hvis du har en reagerende hest vil det være vanskelig å be om mindre. Og uten muligheten til å be om mindre, så har du heller ingen god øvelse.  To konsentrerte fjes :) Vi har med andre ord fått en hel haug av påfyll i verktøykassa vår som vi kan lære oss å bruke bedre i løpet av vinteren. Mens jeg har gått igjennom disse tre timene mine har tankene i stor grad gått dit at vi i teorien ikke har lært så mye nytt og revolusjonerende. Det meste av dette har jeg hørt før. Allikevel sitter jeg igjen med følelsen av at kurset var helt fantastisk, fordi vi i praksis fikk satt fingeren på nøyaktig det vi trengte her vi er nå. Det er virkelig sant det der med at ting må oppleves før det kan bli ens egen sannhet. Så selv om jeg har hørt ting før, så var det flere ting som under disse timene for meg ble en sannhet. Og ingen ting er bedre enn følelsen av at man har lært noe nytt og har enda flere ting å utforske sammen med Bobbie i tiden framover. Jeg må si tusen takk til alle gode ord og tilbakemeldinger vi fikk på kurset, og for at vi fikk være med på et så herlig kurs! Nå gleder jeg meg skikkelig til tiden framover, både med egentrening og flere kurs! :)  Supertrollet viser veien inn i framtiden ♥
0 Comments
Leave a Reply. |
