På utebanen i måneskinn

Når vi har en brøyta utebane på 40*80 meter, og hallen er litt knadd, så er ikke valget vanskelig.

I går tok jeg med Bobbie på utebana for å longere litt, og det var en noe elektrisk frøken som så vidt det var klarte å holde seg i skinnet. Skog-skrøpelset var nemlig tilstede langs den ene langsiden, så Bobbie mente det var best å holde seg et stykke unna der, og løpe litt ekstra fort hver gang man hadde rumpa mot den skumle skogen. Ikke veldig lett å ha en veldig fornuftig økt rent treningsmessig, men allikevel helt grei.

I dag fikk jeg snille Hanne-Malén med meg sammen med Samiro ned på utebana, så med sal og cavemore var jeg klar for å sveve, og sveve gjorde vi. Heldigvis på den gode måten. Vi får litt ekstra driv når vi er på utebana, men med selskap slipper vi heldigvis så mye ekstra driv at vi flyr. Bobbie var igjen bare knallkul å ri på. Deilig å ha en økt hvor vi kun fokuserte på det å flyte fram, selv om Bobbie til stadighet fatter galopp, bare for å se om det kanskje var det jeg ønska, sånn at hun kan få en godbit. Ingen tvil om at jeg har en ponnifrøken som tenker selv, i alle fall. 

Jeg synes versadene våre i skritt har kommet seg betraktelig den siste tiden, men i trav er det knallvanskelig. Særlig å beholde flyten. Samtidig kjennes det bare helt fantastisk ut når jeg klarer å få igjennom den riktige bøyningen. Da bare cruiser vi, med store steg og stort ryggsving. Rett og slett helt luksus. 

Så med perfekt barfotføre, månen som ekstra lys i tillegg til det litt beskjedne banelyset, litt kaldt, men godt innpakka med rideskjørt og hansker med pulsvanter utenpå, og en svevende ponni. Da er det lite som kan slå en økt i mørket på utebana.