#ponnisommer

Jobb, Bobbie og Isco. Det er hva sommeren min består av. Enkelt og greit, men samtidig så artig. 

Isco i dag, klar for første kjøretur aleine, med meg i vogna. Slitsomt var det, men det trengs for å få minsket magemålet. Flink er han!

Isco, eller Grutness Iscotar som han så fornemt heter er shettisen som tilfeldigvis endte opp hos min venninne Anna Lene og meg for tre år siden ettersom Anna Lenes andre shettis Pronto trengte selskap. Isco ble altså selskap til selskapshesten som ikke lengre hadde selskap. Vi har hatt mye moro med de to miniene, og de har begge gjennomgått en grundig slanking, Isco gikk blant annet ned 14 centimeter rundt midja, men har grunnet ulike omstendigheter vært hovedsakelig selskapsponni med Pronto den siste tiden og dermed har magemålet økt noen centimeter igjen fra han var på sitt slankeste. 

Helt hvordan vi kom på det veit jeg ikke, men Isco har plutselig endt opp på stallen som Bobbie og jeg står på i sommer, og her er han i full gang med livet som bruksponni igjen. Han har allerede vært i vogna, og i dag var vi på vår første kjøretur sammen. Han er godt innkjørt fra før, så det har heldigvis ikke vært noe problem å spenne han for igjen, så nå skal vi ut og utforske verden sammen! I alle fall verden i nærområdet. Foreløpig er nedoverbakker det vanskeligste for der må han holde igjen, og oppoverbakker er slitsomt, men går fint, for der er det bare å ta fart og løpe opp. 

---

Bobbie og jeg jobber for tiden mye med ridningen, og mye i den nye salen. Jeg har virkelig ikke ord for hvor herlig det er å ri i den. Helt, helt fantastisk faktisk. Bobbie går så mye bedre, og vi kan jobbe så mye mer på det å ri frem og ha flyt. 

Jeg var så heldig at Elin var med og tok bilder av oss under en rideøkt i går, og det var første gang jeg fikk se hvordan jeg sitter i salen. Nå var det et ganske deprimerende syn, for jeg har en totalt ødelagt sits etter alle disse årene i puta, men dette skal jeg få fikset. Ved å se bildene er jeg i alle fall mer klar over hvor problemet mitt ligger, og hva jeg må jobbe med, så nå skal det bli noen endringer. Men Bobbie er virkelig en stjerne og galoppen kommer bedre og bedre. Så blir det spennende å se hva vi selv klarer å forbedre til Michellekurset i midten av august, og hva vi kan få hjelp til å retta på der. Jeg kjenner det skal bli godt med et kurs, for som jeg skreiv fra Bentkurset, så var det å ri i sal som å lære seg å gå på nytt. Og jeg trenger virkelig å konsentrere meg for å få dette til. Tenk at det skal være så vanskelig å ri i en sal - haha. 
Men det skal bli bra, det har jeg bestemt meg for.

---

Så kort fortalt så går egentlig alt helt supert, vi koser oss i den manglende sommervarmen, og durer på tur når muligheten byr seg mellom regnbygene. Dagene er fulle av ponnigalskap i alle bauger og kanter, og det er vel akkurat slik det skal være? Vi kaller det bare en herlig #ponnisommer

Litt avhengig av humøret til Frøken Fryd hvor mye hun tåler, men han får da lov til litt, den lille knerten.

Han kan være litt kjekk å ha - innimellom.