Problemløsing med sjenklene

Ridning handler om balanse, og at to individer skal være i balanse. Hadde verden vært perfekt hadde vi sammen vært i balanse hele tiden, men slik er det ikke. Så hva gjør vi når vi kommer ut av balanse?  

Vi flytter vekt over på bakparten.

På kurset med Michelle brukte vi første teoritimen på å gå igjennom hva som egentlig kan gå galt når vi rir, og hvordan vi fikser det. Jeg får som regel sjeldent med meg hele teoritimer (slik er det å være arrangør), men noe fikk jeg med meg, og fokus denne gangen lå på hjelpere.

En hjelp er det vi bruker når hesten faller ut av balanse. Målet og ønsket vårt er at hesten skal gå i balanse slik at kraften den produserer går fra bakbeina, opp over ryggen og gir et løft over bogen. Dette trenger vi fordi vi som ryttere påfører hesten ekstra vekt på framparten, og for at hesten ikke skal belastes og få skader fordi vi rir den, så trenger vi å lære den å bære vekten bakover på bakbeina.

---

Tre grupper hjelpere

I en ideell verden ville vi sammen med hesten vært i balanse helt av oss selv, men som vi alle vet, så er ikke verden ideell. Dermed trenger vi litt hjelp når ting ikke går helt som vi ønsker, og vi er nødt til å forklare til hesten hva det er vi vil. Til det så har vi:
• Primærhjelpen: sits
• Sekundærhjelperne: sjenkler, hånd og tøyler
• Tertiærhjelperne: dirigentstokk (pisk), stemme og sporer

Disse hjelperne, kan ved hjelp av korrekt innlæring bidra til at man får forklart hesten hva man ønsker mer av eller mindre av.  

​Michelle tok i hovedsak for seg sjenklene denne gangen, men for å komme dit er vi nødt til å vite litt om hva vi definerer som sits og hva vi definerer som sjenkler.

«Sitsen går fra kne til kne. Det er der vi har kontakt med hesten.

For å gjøre det litt vanskelig så vil det ikke dermed si at sjenkel er "resten" - altså fra kne til fot.

«Vi skiller mellom innvendig og utvendig sjenkel. Den innvendige sjenkelen går fra sitteben til hæl (evt. spore) og holdes rett ned, mens den utvendige sjenkelen går fra kneet og ned til hæl (evt. spore) og henger litt tilbake.»

Grunnen for at vi skiller mellom innvendig og utvendig sjenkel er for å tydeliggjøre både for oss selv og hesten hvilken vei vi ønsker bøyningen. Ved å definere utvendig sjenkel fra kne og ned, og innvendig fra seteben og ned blir det også mer naturlig å gi brystkassa plass til det riktige svinget. 

Vi skiller mellom innvendig og utvendig sjenkel, hvor den innvendige ligger litt lengre fram enn den utvendige, for å klargjøre for hesten hvilken vei bøyningen skal være.

Styrer ikke hodet

Ikke dra i hodet for å styre hesten - styr beina.

Når vi så vet hva sitsen gjør så kan vi ta en kort sving innom tøyle og hånd, for dette er ikke det samme. Hånden er det direkte tøyletaket som har innflytelse på hestens hode, mens med tøyler menes den indirekte innflytelsen tøylen har på hestens hals/skuldre. Tenk på det litt som westernridningens neckreining.

Det som er viktig å ha i tankene er at vi styrer ikke hesten i hodet. Det er beina vi ønsker at hesten skal balansere seg på og flytte.

Og for å flytte hestens bein så har vi blant annet sjenklene våre til å hjelpe oss med å forklare hesten hva vi ønsker/ikke ønsker. Vi deler det inn i seks ulike sjenkler, men dette er ikke seks ulike trykkpunkter på hesten hvor sjenkelen skal brukes, men seks ulike måter å identifisere og korrigere problemer på. Også her er det viktig å skille mellom innvendig og utvendig sjenkel siden hesten skal svare ulikt på de to sjenklene.

---

Seks sjenkler

De seks ulike sjenklene er ikke seks trykknapper. Det er seks ulike måter å forstå (og kanskje løse) problemer på.

De seks sjenklene vi har er følgende:
• Direkte sjenkel: Den sjenkelen som kommer og får enten innvendig eller utvendig bakbein til å reagere framover. For eksempel: Du ønsker at hesten skal bevege seg fra holdt til skritt.

• Omkringsegbøyende sjenkel: Dette er alltid den innvendige sjenkelen og ber hesten om å bøye seg. For eksempel: Hesten går rett og mangler bøyning. Da kommer den omkringsegbøyende sjenkel og ber hesten om å bøye seg.
• Vekkfrasegbøyende sjenkel: Dette er alltid den utvendige sjenkelen, og denne kan fungere som et tillegg til den omkringsegbøyende sjenkel. Siden det er den utvendige sjenkelen kan man se for seg hesten bøyd på en volte. For at hesten skal holde bøyningen innover kan utvendig sjenkel hjelpe med å holde bakparten inne på volten. Altså at hesten bøyer seg vekk fra sjenkelen.

• Forvarende sjenkel: Dette kan være både innvendig og utvendig sjenkel, men det er når sammesidig sjenkel korrigerer et bakbein. Altså: Når innvendig sjenkel korrigerer innvendig bakbein, eller når utvendig sjenkel korrigerer utvendig bakbein. For eksempel: Hesten går i en versade og hesten tråkker sitt utvendige bakben for langt ut. Da kan utvendig sjenkel hindre utvendig bakbein i å forsvinne ut.
• Omrammende sjenkel: Dette kan også være både innvendig og utvendig sjenkel, men denne fungerer når motsatt sjenkel korrigerer et bakbein. Altså: Når innvendig sjenkel korrigerer utvendig bakbein, eller når utvendig sjenkel korrigerer innvendig bakbein. For eksempel: Hesten går i en travers og tråkker for mye sidelengs (tverrer) med utvendig bakbein. Da kan innvendig sjenkel hindre utvendig bakbein i å gå for langt inn.

• Samlende sjenkel: Målet vårt når vi samler hesten er å ta vekk skyvet og kun bevare bæringen i hestens bakbein. Det vil si at den samlende sjenkel kommer på en takt hårfint før hesten egentlig skulle løftet bakbeinet.  
​
Det høres kanskje teoretisk og tungt ut, men det er ikke mer komplisert enn at disse seks sjenklene gir oss som rytter mulighet til å fikse de fleste problemer som kan oppstå. Utfordringen ligger selvsagt i at rytteren må forstå hva problemet er, og hesten må være utdannet til å forstå en korrekt respons på hjelperne.

---

Du må føle

Her er det mye teori, men les igjennom det, tenk over det og gå ut og ri hesten – ikke tenk! Skal du i det hele tatt kunne bruke teorien, så er du nødt til å føle

Du er nødt til å vite hva du har før du kan gjøre noe med det.

Og akkurat derfor er følelsen så viktig. Følelsen at du vet og forstår hva som skjer i hestekroppen og din egen kropp. Det kan hjelpe å se for seg en silhuett på hvordan du vil at det skal være. Når den silhuetten ikke passer med virkeligheten, så kan alarmen gå. Det første stedet man da går for å korrigere er seg selv, og det første spørsmålet du bør spørre er om du gir plass nok til det du ønsker. Hvis ikke sitter du og jobber mot deg selv. ​Jeg skal love deg at ridningen er vanskelig nok i utgangspunktet - om ikke vi skal sitte å jobbe i mot oss selv i tillegg.

Jo stødigere vi er i teorien, jo lettere er det å få tid til å føle, tenke, vurdere og reagere deretter. Og jo mer vi trener i praksis, jo lettere blir det å forstå teorien. Lite annet å gjøre enn å avslutte med: Lykke til! :)