Røntgen, dressur og snø

18.01.07 Det har blitt endel timer i stallen i dag, samt endel timer med rundtom med Janko. Litt snø som faller fra himmelen nå og da har satt den koselige prikken over i-en for dagen min.

Deilig med bare en hest
Det kjentes veldig ut som om det var lengesiden sist jeg hadde kun Janko å fokusere på da jeg var i stallen, så det var utrolig hvor fort ting gikk i dag. Janko er blitt helt fin i magen, så det tok meg omtrent ganske nøyaktig ti minutter å møkke over boksen hans og ha på ny flis. Deilig! Skulle egentlig tatt en halv sekk fra Ingvild, siden hun har lånt fra meg, men det kom jeg jo såklart på etter jeg hadde hatt flisa i boksen, så jeg får ta det seinere. Er jo ikke krise, jeg har tross alt tretten og en halv sekk med flis nå, så det skal nok holde en stund.

Bytta også vannet til Janko. Han har drukket lite i natt, men Helle pleier alltid å ha litt mer vann enn hva jeg har, pluss at han får endel vann i fôret sitt nå, så jeg regnet egentlig med at dette var en følge jeg ville se etterhvert. Henta han i paddocen et kvarter etter jeg hadde kommet i stallen. Klokka var da fem over tre, og jeg skulle være klar til å ri ut om en halvtimes tid.
Når jeg har med Janko inn i stallen må han alltid kikke seg litt rundt før han kan gå inn i boksen. Snuse litt her og der, sjekke at alt er som før, også kan han gå inn.

Vel inne må han jo selvsagt stille seg opp og bare se helt vakker ut. Nusseligste lille plutten.
Jeg kledde av han dekkenet og henta pussekassa. Janko var tørr, så jeg pussa raskt over han med gummiskrapa før jeg gikk over han med rotbørsten. Det er først nå i disse røyteperiodene man virkelig forstår meningen med børstene. Og priser seg lykkelig for at man har dem.
Børstene mine er for tiden fulle av møkk, men de funker jo til det de er ment til, så jeg får utsette vaskinga av dem til i sommer en gang. Foreløpig får jeg nøye meg med å være flink til å skrape ut hårene fra dem.

Jeg må virkelig si at jeg gleder meg til våren igjen når det begynner å bli litt varmere i været (selv om det er veldig koselig med vinter nå som snøen har kommet). Men jeg gleder meg av en grunn, og det er å få vaska gjennom halen til lille plutt. Den ser virkelig ikke fin ut nå, full av dreads, mer mørk brun enn lys gul, iallefall innerst mot rompa. Nei, han skal sannelig få seg en skikkelig rompevask med grønnsåpe og skrubb. Det må bare bli litt varmere i været.

Kjente og klemte på alle mulige vinkler på ryggen til Janko i dag mens jeg studerte reaksjonene hans nøye. Det var null reaksjon. Ingen tegn til vondt, ingen tegn til ubehag, ingenting. Men i det jeg kom med salen tuslet han bare pent til andre siden av boksen. Da jeg la den på viste han heller ingen tegn til anspenthet, agresjon eller noe, han stod bare stille. Jeg har jo fått bekreftet at salen passer, så jeg håper bare at det er en reaksjon som henger igjen fra da jeg hadde den andre salen og den ikke passet. At han forventer at det skal være vondt. Håper det går over, for det er ikke gøy at han går vekk når jeg kommer med salen. Festet den iallefall på han, på det ytterste hakket på gjorden, slik at den bare hang på.
Tok på reflekser både på Janko og på meg selv, for selv om jeg skulle ut og ri fire, ville det antagelig være mørkt når jeg skulle tilbake. Klarte ikke la være å ta bilde av de søteste potene i hele verden. De blir så morsomme når jeg har på reflekser eller beskyttere eller noe rundt beina hans, for de blir så veldig små akkurat der jeg har festa det. Sånn er det når man har hest med masse hovskjegg.

Vi hadde en liten kosestund før vi gikk ut, og jeg fikk tatt noen bilder av oss med selvutløser mens vi stod og snakka litt sammen. Man må ha noen samtaler innimellom. Janko og jeg har det forsåvidt ganske ofte, noe som egentlig er veldig koselig. Om Janko er enig i alt det jeg sier er jeg ikke helt sikker på, men han har nå ikke uttrykt så veldig misnøye under samtalene våre, så jeg tror han er ganske enig i hva jeg sier. Jeg har pakka meg godt inn i dressen min og er klar for å tusle meg ut på tur. Ingenting er så godt å ha på seg på tur som dressen min. Det er nesten så den fortjener en egen hyllest den også. Jeg får se om det ikke blir en dag.

På vei ut på tur måtte jeg slukke lysa på salrommet, så da venta Janko pent i stallgangen. Han er grei sånn altså. Jeg kan omtrent sette han hvor som helst, også står han. Funker ikke alltid om det er mat i nærheten, men sånn i hovedsak går det greit.

Ut på tur på vei opp til Liv Jorunn
Jeg tok med meg Janko ut, steig mindre elegant på fra høyresiden. Jeg er ikke helt stødig på den påstigningen, og når jeg atpåtil er meget godt innpakket med dress, så er det ikke alltid lett å kravle seg opp. Men jeg kom meg opp uten større problemer, og vi var klare for tur ned til Gregstallen først for å hente Maren og Tobba (som også skulle ta røntgen), også videre til Liv Jorunn.
I det vi gikk ut begynte det å snø litt. Skikkelig koselig å tasse avgårde i snøen. Jeg hadde tenkt tidligere på dagen at jeg kunne ta bilde av de nye hanskene mine mens jeg rei, og som tenkt så gjort. Helt til jeg kom på at jeg jo faktisk trenger den ene hånda mi for å holde kameraet, og ta bildet, så da blei det bare bilde av den ene hansken, med en Janko som tusler for seg selv, og den andre hansken i munnen.

Jeg måtte bare ta bilde av Rotsethornet og Rotevatn. Den hvite streken på høyresiden av Rotsethornet er Kalsethola, som vi pleier å ri opp og ned. Rotevatn er da det jeg refererer til når jeg snakker om at vi rir rundt ”vannet”. Hele vannet synes ikke her, men det er store deler av det. Fine turområdene våre!

Røntgen
Vi henta Maren og Tobba og skritta opp til Liv Jorunn. Vel fremme fikk Janko komme inn først. Vi skulle ta bildene inne i stallen, og Janko synes det var skikkelig spennende å være i ny stall. Janko måtte hilse på Odin, og da det var unnagjort var det røntginga som stod på planen. For å få røntga beinet måtte han opp å stå på en treplate som var rundt ti, femten cm. høy. Først fikk vi han oppå, men han synes det var litt skummelt, så han rygga ned igjen. Vi smatta litt på han, og vips så var han oppå igjen, og der stod han. Flinkeste lille plutten min! Følte litt at han var sirkushest der han stod på skrå og kikka.

Røntgenbildene blei tatt uten større problemer, og jeg håper bare de blei noe av. Da han var ferdig var det Tobba sin tur, og Janko fikk låne en ledig boks i stallen mens vi ventet på at Tobba skulle bli ferdig. Han blei stående tvers over gangen for Odin, og det var jo nesten litt spennende. Stallgangen er såpass brei at de ikke fikk hilst, men de hadde veldig lyst.
Janko fant ut at det var mat i boksen, så han blei opptatt med det. Det var tilogmed høy, og det var jo godt jo! Men det var litt spennende å følge med på hva jeg dreiv på med også da. Jeg hadde tatt av han hodelaget så han skulle slippe og stå å gomle med bitt.

Banetrening
Røntginga av Tobba gikk fort, så jeg tok på hodelaget til Janko, og vi rei tilbake til Gregstallen. Der forlot vi Maren og Tobba, og skritta videre til banen. På vei bortover Markaveien begynte det å snø så fint, og Janko fikk store fine snøflak i manen. Idyll! Jeg trava bortover veien og opp til ridebanen. Janko så oppoverbakke og fikk sneket inn et galoppsteg, men var rett nede i trav igjen i det jeg sa ifra at det var trav han skulle holde. Vi trava inn på ridebanen, og prøvde oss på å jobbe litt. Det er mulig det ikke er det lureste jeg har gjort å trave opp til ridebanen, for Janko var i fyr og flamme, og det var ikke snakk om å gå i et rolig tempo. At det var litt snø på banen gjorde også at han måtte løfte beina litt ekstra, særlig i begynnelsen. Og når man må jobbe, da må man jo vitterlig løpe fort må vite! Det blei endel stress i dag, men vi jobba masse åttetall, jeg prøvde å slappe av til den store gullmedalje, volter, og vi trente masse innenfor sporet. Lagde oss nesten vårt eget spor innafor sporet. Etterhvert roa han seg veldig, og jobba flott både i skritt og trav. Så prøvde jeg meg på noen sjenkelvikninger i skritt, noe som faktisk gikk overraskende bra. Jeg var fornøyd. Så prøvde vi i trav. Da var vi inne på løpinga igjen, så det var nesten bare å gi opp. Fikk til en sjenkelvikning til venstre som satt som et skudd. Det var ikke snakk om mer enn tre-fire steg, men de var til gjengjeld perfekte. På venstrehånd når vi skulle ta vikningen til høyre ga jeg meg da han gikk med nesa nogen lunde nedover, og hadde et akseptabelt tempo. Trava han ned i en dyp form før jeg ga han lange tøyler og roa ned til skritt.

Litt lek
Janko var ikke veldig svett, men litt. Jeg hoppa av, leide han ut av banen, bort til lyset og skrudde på det. I had a plan! Leide Janko inn på banen igjen, løsna salgjorden, tok av tøylene, tok av salen, og hang den på gjerdet, og gikk litt rundt med Janko. Han fulgte pent etter meg, uten problem. Blei noget fornærma da jeg husja han fra meg, men han skjønte at han var fri, så han tok et par runder i galopp. Litt deilig var det å få strekke på beina.

Tenkte han skulle få rulle seg, men det så ikke helt ut til at han tok det poenget. Han havnet etter et par runder tilbake ved utgangsporten. Jeg husja han vekk igjen, og han trava fornærma til motsatt side av banen. Der skritta han litt rundt før han fant ut at han måtte på do. Da tissepausen var ferdig tassa han nærmere meg igjen, og fant ut på veien at nå var en fin tid å rulle seg. Såklart måtte han rulle seg så nærme gjerdet han kunne. Han rulla og trilla og snøfta og koste seg i snøen. Kom seg rundt gjorde han også. Søte plutten! Da han hadde rulla lenge og vel reiste han seg opp, kom tassende rett forbi meg og stelte seg ved porten og kikka over. ”Mamma, jeg vil hjem!”

Det grønne, hestespisende monsteret!
På vei hjem traff vi på et megaskummelt monster. Fysj og fy, så grusomt det var!
Vi kunne jo ikke la være å gå bort og sjekke det ut da. ”Jeg er sikker på den biter. Helt sikker! Joda! Jeg veit det kommer til å skje! NEeeEEi, jeg vil ikke gå bort til den! Iiiik! ......(tenkepause)...... Hm... Okei da, jeg kan kanskje se litt på den. Den lukter jo litt.. Spennende. Snusesnuse. Hva er det som befinner seg inni her’a?” Og omtrent her stakk han hele hodet inni. Synd jeg ikke fikk tatt bilde av det, for han var utrolig nusselig der han stod med hele hodet inni søppelkassa.

Vi overvant det hestespisende monsteret og kunne skritte lykkelige vidrere mot stallen. Jeg skjønner ikke helt hva som gikk av Janko på vei hjem, men det er vel ikke meninga at jeg skal forstå alt her i verden heller. Han har nesten alltid vært litt interessert i hva som befinner seg på den andre siden av veien, men i dag var det helt ekstremt. Det er jo selvsagt utrolig kjedelig at vi alltid må gå på den ene siden av veien når det jo såklart er den andre siden som er mest spennende! Så i dag tenkte Janko litt for mange ganger å ta saken i egne høver, og utforske ”the other side”. At han må gå over grøftekanten og bilveien for å komme dit så ikke ut til å ense han. Jeg lot han gå, men blei nødt til å stoppe han flere ganger før han vimsa ut i trafikken. Ikke særlig populært å tasse rett ut foran en bil heller. Refleks eller ikke, det hjelper nok ikke så mye da. Jeg fikk holdt Janko på riktig side av veien, men hele turen hjem ville han helst over på andre siden. Da vi skritta opp til stalle mente han det var en god idé å tusle litt opp på det ene jordet, for det var nemlig noen som holdt på med noe ved en garasje et godt stykke unna, og Janko måtte jo bare sjekke at ting blei gjort riktig for seg. Han stoppa, titta litt på folka som jobba i garasjen, og skritta videre. Jeg styrte han ned på veien igjen, og vi rei opp til stallen. Igjen et ypperlig eksempel på hvor gode sansene til disse dyra våre egentlig er.

Inn i varm stall
Vel hjemme salte jeg fort av og henta manbørsten så jeg kunne klø han litt. Halen blei klødd, før jeg gikk over til manken. Han hadde jo ingen å klø tilbake på stakar, så da fikk veggen mellom boksene til Janko og Lassi seg en liten massasje.

Jeg kan jo ikke unngå det: Mulebilde! Denne gangen, koseleppe. Den er ikke til å ta feil av. Søteste, vakreste, nydeligste mulen i hele verden! Rart jeg nusser og susser på denne mulen? Nix!

Da vi hadde kost ferdig rørte jeg alt av remedier Janko skal ha inn i fôret, og det blei en god grøt. Blanda ut 0,5 liter med betfiber med 2 liter vann i dag, og det så ut til å gi en ganske god konsistens. Ga han silo noe han, som alltid, var glad for å få. Han gomla fornøyd, jeg stjal meg til en nuss, sa hadet til folka i stallen og brummet meg opp til Liv Jorunn.

Bildene
Hentet røntgenbildene oppe hos Liv Jorunn, og kjørte dem rett til Ørsta og veterinæren som sa hun skulle få fremkalt dem. Hun hadde ikke tid akkurat da jeg var der, men hun trodde hun ville rekke å gjøre det i løpet av kvelden. Jeg kunne uansett få hente kassettene i morra. Jeg var dum nok til å ikke ha telefonen i nærheten i kveld, for veterinæren har prøvd å ringe meg. Det er litt seint å ringe tilbake nå, så jeg får vente til i morra med å få høre hva hun har å si. Det skal bli litt spennende i og med at jeg ikke helt veit om bildene blei slik hun ønsket. Jeg ringte henne tidligere i dag og hørte hvordan vi burde ta bildene, så vi prøvde å følge instruksene hennes da vi tok bildene. Får bare krysse fingre for at bildene blei bra nok, og at hun får sett om det er noe der, og eventuelt hva det er. Det har vært en finfin dag i stallen, koselig å farte litt rundt. Ikke den beste økten på banen vi har hatt, men helt ok. Koooselig med snø iallefall! I morra har jeg avtalt med Lena at vi skal prøve å løshoppe, så det skal bli riktig så spennende. Vi blir nok ikke å slippe hestene sammen på banen, men vi får se hva vi får til. Gøy skal det nok bli. Og kamera skal med!