Rompetrening

03.02.07 Avtalte å ri på tur med Lena i dag, så da blei det tur med Lena. Lengesiden sist, så det var koselig. Det blei en fin tur med innslag av både skritt, trav, galopp og monstre.

Rutine
Opp i stallen, møkke (denne gangen både for Janko og for Fix), gjøre klart fôr (for Janko og Lassi) og hente plutten i paddoc. Kom på at jeg hadde glemt å skifte vann, noe som virkelig trengtes da Janko har prøvd å gro silo der i natt. Han har bare ikke helt forstått at om ting skal vokse så må man putte vann på det som skal gro. Ikke putte det som skal gro i vannet. Børsta lett over Janko og salte på han. Nå stiller han seg faktisk opp når jeg skal ha på han salen, så jeg håper det er et positivt tegn. Tok på han hodelag, men droppa reflekser på beina. Vi klarte som vanlig ikke bestemme oss for hvor vi skulle ri. Det er fortsatt mye ekkel snø ute, så det begrenser seg litt. Vi bestemte oss for sykehusbakkene, eller som det her heter, sykehusråsene.

Monster 1
Stine forlot oss etter et lite stykke, og Lena og jeg fortsatte oppover mot bakkene. Akkurat i det Stine skulle forlate oss gikk Janko forbi et kumlokk. Jeg trodde jeg skulle ramle av hesten av latter, for han gikk forbi kumlokket og i det han hadde det litt bak fremfoten, altså at han var godt vedsidenav det, bråstopper han, skvetter til siden og stirrer intenst på det. Jeg sitter jo i min egen verden og er relativt slapp oppå der, så jeg får jo sleng fremover og finner meg selv liggende på halsen til Janko. Camilla sa en gang at hun lurte på om han kanskje var schizofren i og med at han plutselig finner sånne skumle ting langs veien. Jeg lurer på om jeg skal begynne å tenke i den banen jeg og. Neida, det er egentlig bare utrolig morsomt at han gjør sånn, for han er jo bare utrolig dum. Går praktisk talt forbi et kumlokk før han skvetter av det. Snålingen min.

Monster 2
Vi fortsatte mot sykehusbakkene og første bakken tok vi i skritt. Andre trava/galopperte vi opp, samme med de to neste (jeg tror det er fire. Eller så er det bare tre). Det var rimelig slitsomt for hestene, og Janko fikk virkelig satt seg på bakparten for å komme oppover. Dyp, våt snø i oppoverbakke gir god trening for hestemuskler. Da vi hadde ridd opp bakkene var spørsmålet om vi skulle ri hjem igjen. Vi hadde knapt vært ute i 20 minutter så vi synes det var litt tidlig. Lurte på om det ikke fantes andre steder i nærheten som vi kunne jogge opp, og etter litt tenking kom Lena på at joda, det gjorde det jo. Vi skitta nedover og nederst i bakken, oppå en brøytekant lå en stor hvit og rødstripete paraply oppslått. Det var helt vindstille så den bevegde ikke på seg. Vi kom skrittende fra ovenifra og hestene hadde goood utsikt til den. Jeg sa til Lena at det lå et monster der nede, og vi var begge veldig obs på det. Logisk nok tenker man at også hestene ser litt mer en rett foran nesa si. Janko gjør ikke det. Fire-fem meter i fra paraplyen spretter han til og skremmer Welly så han også spretter. Da han hadde hoppet til siden strena han rett bort til paraplyen for å undersøke. Schizofrenien bare lyser synes jeg. Kan ikke annet enn å le av sånt. Hadde Janko bare sett litt lengre enn mulen sin ville han nok sett sånne monstre ganske mye tidligere, men neida. Det ville jo ikke gitt meg like mye å le av. Søte plutt! Vi fant noen bakker som vi galopperte opp. Igjen, ekkelt føre og vi blei bombandert med kladder fra beina til Welly som løp foran. De fikk allikevel jobba seg oppover, og jeg liker å tro at rompemusklene vokste et par centimeter i dag også.

Lena skuffer ikke
Hver eneste gang jeg har ridd på tur med Lena og Welly har vi ridd nye veier. Det så ikke ut som om det skulle bli det i dag, men sannelig så blei det det. På toppen av bakkene måtte vi finne på en måte å komme oss ned igjen. Har man gått opp må man ned også. Enten måtte vi ri samme vei ned, men det er så kjedelig, så vi tok veien gjennom byggefeltet ned. Lena kom på at hun hadde ei venninne som hadde bodd der oppe for mange mange år siden, og at når hun skulle til den venninna så pleide hun å gå noen stier. Vi rei på stijakt mellom husene, og sannelig fant vi ikke stiene. Vi tusla ned dem og etter en stund var vi hjemme igjen. En fin tur inkludert monstre. Det er sånn det skal være. Godt å vite at Janko kan tenke litt han og. Satt han ut da jeg kom hjem og lot han stå ute en liten stund mens jeg henta inn Fix og tusla og ordna. Tok han inn til mat, og han var fornærma fordi han ikke fikk gulrot i det jeg henta han, men det blei glemt i det han kom inn og så maten sin. Han gomla den fornøyd i seg og jeg kjørte hjem. Koselig dag i stallen. I morra blir det trening for Henriette noe jeg absolutt ser frem til. Jeg tror nesten jeg skal ri uten regnbukse selv om det regner. Begynner å bli litt lei regnbukse nå. Så kan jeg heller ta med meg ekstra bukse i stallen som jeg kan skifte til dersom jeg blir klissvåt. Høres ut som en god plan. Gleder meg!