Se hvem som stakk innom

En liten impuls-sprang-trening sammen med Maren en fredagskveld er ordentlig koselig. Og sjekk hvem som stakk innom: 

Air Bobbie! 

Litt usikker på om det er en hjertelig «velkommen tilbake» jeg ønsker Air Bobbie, men det var godt å kjenne at jeg i grunnen følte jeg hadde sånn relativt kontroll, til tross for et par slike utfall. Følte meg i alle fall ikke usikker på noe punkt, så det var egentlig bare å fortsette å ha det gøy og hoppe rundt (på hinderne, altså). Det er jo ikke uvanlig at noen slike gamle skrøpelser kommer hoppende ut igjen litt innimellom, så jeg satser på at det bare var en liten utblåsning, og det skal hun få lov til. Og når sant skal sies, Bobbie var superflink sånn ellers. Faktisk veldig, veldig flink. 

Det er litt gøy når hun ikke nøler litt på muren en gang, men hopper den uten å kikke.

Varmer opp over lave kryss, og Bobbie spretter pent over.

Jeg mener å huske at jeg har turt å styre oss over et 70 centimeter høyt hinder én gang før, men det var etter et innfall av galskap. Siden da har vi holdt oss på 60 centimeter, og vært veldig fornøyde med det. Ikke fordi Bobbie ikke kan hoppe høyere, men fordi jeg har utviklet en ganske stor grad av høydus skrekkus maksimus. 

Da jeg hadde Janko husker jeg at 80 centimeter var komfortsonen min. 90 gikk, men var litt skummelt, og 1 meter var i meste laget, men vi kom oss da igjennom noen metersbaner og. Med Bobbie er 60 komfortsonen, 70 kan gå, og 80 er for øyeblikket utenkelig. Men med godt mot og manglende vett, så satte jeg opp den ene rekken på banen vår til 70 centimeter. Vi hadde hoppet rundt på hinder alt fra 30 til 50 centimeter mens vi varmet opp, men satte opp til en bane med hinder på 50 til 70 centimeter. Og dette selv etter at Bobbie hadde vist at hun hadde litt flybensin innabords. Men jeg tok det på «da har du i alle fall energi til å komme deg over»-kontoen, satte meg opp og galopperte av gårde. ​

---

70 centimeter uten problem! Superponni :)

Høyden var null problem for Bobbie, og faktisk ikke noe problem for meg heller! Til forandring fra før så 70 centimeter plutselig ikke skummelt ut i det heletatt. Det kjentes bare helt okei ut, og ganske gøy. Hun er flink den lille hoppetussa, til tross for at Air Bobbie tok en tur innom. 

Alt i alt en skikkelig god fredagskveld med høy pennyfaktor og store smil :)