Skoleholdt og ponnigalopp

Jeg sliter med å finne på overskrifter i bloggene mine. Egentlig burde alle bare fått tittelen "ponnimagi". For gang på gang blir jeg helt overveldet over de to flinke ponnitrolla. 

Bare et gammelt bilde av den fineste ♥

Jeg føler meg ganske privilegert som får lov å kose meg så innmari med de flinkeste ponniene i hele verden. Bobbie har etter den dagen hun plutselig gjorde et skoleholdt på ordentlig, virkelig fått en forståelse for hva det dreier seg om. Og den følelsen av å sitte på sin egen ponni og kunne ta magen tilbake, riste litt på utvendig sjenkel og bare kjenne at bakparten senkes og bogen løftes - den er ubeskrivelig kul. Faktisk så kul at når slikt skjer, så hopper man bare av, klapper ponnien, lar den rulle og forteller den hvor ubeskrivelig flink den er. 

Det var litt morsomt, for jeg salte på Bobbie i dag, fullstendig klar for en ordentlig økt. Jeg er egentlig ganske ustrukturert av meg og klarer sjeldent å ha noe konkret plan når jeg rir, men akkurat planen for i dag var at jeg ikke skulle gå ut over grensene, men holde meg innenfor comfortsonen og se hva som skjedde uten at jeg pushet oss inn i rød sone. Noen kloke ord fra et Monikakurs om å prøve å gå inn i kjernen istedenfor å gå ut av den hele tiden, satt spikret i hjernebarken. Da er det dobbeltekstra morsomt når det å gjøre et skoleholdt faktisk ikke føles ut som å gå utenfor komfortsonen, men at det blir et svar på at vi bare leker oss innenfor der vi begge er komfortable. Med vekt fram, vekt tilbake, mer bøyning, mindre bøyning, flytte bog, flytte bakpart, flytte vekt, skoleholdt. 

Og misforstå meg rett, vi snakker ikke perfekte skoleholdt gang etter gang etter gang, men de har kommet seg ihvertfall 100 prosent fra hva vi har jobbet med tidligere, og forståelsen både hos henne og meg er så mye, mye større. Ekstra gøy er det å kjenne når vi misforstår hverandre litt og jeg ber om at hun skal gå fram, mens hun tenker skoleholdt. Det er gjerne da vi får de mest korrekte svarene. Noe som igjen understreker forståelsen min av ordet fram og følelsen fram. Det er så kult! 

Så stjerneponnien hadde knappe to runder i skritt med meg på ryggen, et par korte seanser med litt jobbing i holdt, og det var det for dagen. Hun er bare best!

---

Sånn kan vi også trene ♥

​Så var det Isco sin tur. Han har kommet dit at vi blant annet skritter og traver på volte med bøyning. Han begynner å forstå mer og mer at vi ikke må gå å kræsje i hverandre, men at han balanserer sin kropp og jeg min. Så når jeg får en kvart volte med en shetlandsponni i full egenbæring, avslappet og med flyt i steget, da kan man lite annet enn å smiiile. 

I tillegg flytter vi litt rompe, men det er noe som har sittet langt inne hos den lille, runde kroppen. Hans forståelse av at han har en kropp som kan beveges uavhengig av hverandre er fortsatt ganske merkelig for han, men det begynner så smått å gå opp for han at det faktisk er mulig å flytte bakparten uten å måtte flytte både hode, hals og frambein i samme slengen. Men vi har fortsatt en vei å gå.

Til tross for det så ser jeg stadig forbedring hos knøttet, og vi begynner såder å finne en måte å kommunisere på igjennom et slags handwork og litt longering. Traversen jobber vi med i en groundwork-posisjon, med meg sittende på huk. Merker at det ikke gir meg den fleksibiliteten jeg gjerne skulle hatt i forhold til mitt eget kroppsspråk, men vi prøver oss fram så godt vi kan. Ekstra kult er det når man får de små travers-bevegelsene ellers i treningen, som bare bekrefter at ponnien vrir hjernen så mye han bare kan, han tenker og han reflekterer, også prøver han! 

Isco har hatt litt trøbbel med venstregaloppen, og har på volta i longelina gjerne fattet kryssgalopp med venstre foran og høyre bak. Her om dagen fikk jeg noen merkelige fatninger på venstrehånd. Det nærmeste jeg kan komme en beskrivelse på det er et skolesprang, men det er jo på ingen måte det. I dag fikk jeg sett litt nærmere på det, og han kløner fælt med å få fatta riktig venstregalopp. Men istedetfor da å løpe seg villmann i gang i det, så senker han litt tempoet i trav, finner fram litt ekstra energi og tankevirksomhet, også stokker han beina sine inn i en riktig galopp. Siste venstregaloppen vi hadde i dag startet han med tanken om en høyregalopp, men i løpet av det første steget hadde han tråkka om både foran og bak slik at det ble en ren venstregalopp.

Det er så kult å se han virkelig tenke og gruble seg fram og dag etter dag få en større forståelse av at han ikke bare kan kontrollere kroppen sin, men at han stadig blir mer og mer bevisst hvordan han gjør det. Lille shettisklump som bare skal bli myk og smidig i kroppen sin har kommet langt på vei allerede! 

Og når vi er ferdige med dagens treningsøkt, så tar Isco en liten velfortjent pust i bakken. Han er så søt liten gromklump! 

---