Det der hodet altså. Både innvendig og utvendig. Hvordan skal vi egentlig forholde oss til det? Denne bloggen er basert på kurset jeg var på med Monika Sanders i slutten av februar. Her ble det mye snakk om hestens hode, både inni og utenpå. Denne bloggen er et forsøk på en oppsummering av noen hodetanker. Først litt om hestens hode innvendig, og litt om vårt hode også. For når vi er på kurs ønsker vi gjerne at det skal gå så absolutt bra som mulig. Men det er ikke det som er interessant. Det som er interessant er «hva er det laveste nivå vi er på?». Hva er det som funker uansett hvor vi er? Ridning er kommunikasjon, og det er den kommunikasjonen vi klarer å ha når det koker rundt oss som er viktig. Hvordan skal vi klare og utvikle den kommunikasjonen? Hvis vi klarer det, da kan vi absolutt si at vi har kommet et steg videre. Da er grunnfjellet vårt enda stødigere. Det er viktig at vi som mennesker lærer hesten å skape trygghet der vi er. Det starter med den unge hesten allerede til og fra paddocken. Bare den lille veien fra stallen og til paddocken er alt. Og jo mer vi er interesserte i hva som kommer før utdannelsen av hesten, og jo mer jobb vi legger i stegene før utdannelsen, jo enklere blir det når hesten starter i førsteklasse. Et av våre store problemer er at det ligger naturlig for oss å krympe sammen når en hest begynner å jasse seg opp. Det er vår måte å skåne oss selv og kroppen på. Det er bare litt dumt at det er stikk motsatt av hvordan hesten tenker. For den trenger at vi blir større når den begynner å jasse seg opp. Vi må bli litt mer hest. Det er veldig fort å begynne å røske og rive i hodet på hesten når den ikke oppfører seg. Men å holde fast i hodet skaper gjerne mer stress enn utgangspunktet. Tenk om du hadde hatt et tau på hodet til et menneske. Hadde du tillatt deg selv å gjøre det samme som du ofte kan se blir gjort med hester? Røsking og riving, haling og draing. Ha samme respekt for hestens hode som ditt eget. Ha heller fokus på beina og kroppen til hesten. I stedet for å flytte hodet, flytt kroppen. Flytt beina. Send beina og kroppen i en retning, og hodet er ikke lengre noe problem (det må liksom naturlig nok følge med resten av hesten). Når det kommer til ridningen så har hodet også en viktig rolle, men kun som et resultat på hvordan resten av kroppen fungerer, og ikke så mye annet. En tøyle kan og skal aldri bibeholde en hodeposisjon. Det er det kun bakbeina og ryggen som skal gjøre. Vi forbinder ofte samling med hodet opp, men når man samler hesten så rir man like mye fram og ned som når man faktisk rir fram og ned, men hodet står bare i relasjon til bakbeina og ryggens aktivitet. Hva som definerer om hesten går fram og ned og sender energien fremover, eller om hesten går samlet og sender energien oppover er vinkelen i bekkenet. Rundheten og den strekte overlinja er lik både i fram og ned og i samling. Så det vil si at hvis vi i stedet for å krangle med hestens hode klarer å kontrollere hestens bein, så er vi allerede kommet langt på vei. Har vi i tillegg en retning i hestens kropp, så begynner vi å snakke.
Kommer retning og ben på plass, så vil kroppen komme på plass, og dermed også hodet på plass. Ri, håndter og plasser bena og kroppen til hesten, ikke hodet.
2 Comments
Thea
29/3/2015 06:03:07
Koser meg med disse bloggene dine Ragnhild og ganske enig i at hode burde følge kroppen til enhver tid :P Må ha vært deilig å få inspo fra Monika igjen!
Reply
Ragnhild
5/4/2015 05:52:12
Ja, er så kjedelig om hodet ikke henger med kroppen ;) Monikainput var gull! Dere får kose dere med henne når hun kommer til dere i juni :) Skal på kurs med henne selv uka før hun kommer til dere, men da bare som teorideltaker. Er ganske gull det og - bare få sitte og følge med og høre på og observere :D
Reply
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|