15.02.07 Ingvild har aldri prøvd å snørekjøre med hest, ei har jeg med Janko. Med andre ord, en finfin kombinasjon som måtte utprøves. Det blei også avtalt at jeg skulle stå på ski bak Welly igjen. I dag har rett og slett vært en snørekjørende, lang dag.
Vi prøver noe nytt I ettiden var jeg ferdig på skolen og jeg dro opp for å hente Ingvild og akebrett. Vi dro så ned til stallen hvor jeg fiska inn Janko fra paddocen med en gang, uten godbit. Det var jo litt katastrofe da, for Janko skal jo ha godbit når jeg henter han, også var det ingen der. Men han fulgte allikevel med inn og han fikk luksusbehandling med en Ingvild på den ene siden som børsta, og en meg på den andre siden som børsta. Det gikk fort å pusse over han, og vi salte på med sal og hodelag, pluss snørekjøringsselen. Vi var klare til dyst. Jeg var litt skeptisk til hvordan Janko ville reagere på akebrettet, men det har jo gått greit når vi har passert dem før, så jeg håpet han ikke ville reagere på det. Ingvild fikk ri Janko bort til Markavegen og jeg gikk med akebrettet. Prøvde først å ha det litt bak Janko, og det var ingen reaksjon. Endte med at jeg til slutt omtrent hadde det mellom beina hans og han bare tassa avgårde. Akebrett er iallefall ikke farlig. Vi kom oss bort til veien hvor Ingvild fikk prøve å bare trave litt med Janko før vi fiksa selen. Da hun hadde gjort det klipsa vi på taua på selen og begynte å trekke. Det tok Ingvild sånn omtrent fem meter før hun ramla av, og klarte i samme slengen å ødelegge snora på akebrettet. Vi fikk ordna alt igjen og var klare for take-off. Denne gangen gikk det rimelig mye bedre, og vi jobba oss avgårde. Janko mente galopp var en fin ting, jeg stemte for trav, og vi hadde våre diskusjoner mens Ingvild hang på bak og blei bombandert av kladder. Janko fikk jobba seg godt oppover bakkene med både meg på og med å trekke Ingvild. Det kommer en stikkvei opp til venstre som Janko har vært litt interessert i før. Jeg var obs på at han ikke skulle stikke opp den veien, men var tydelig ikke obs nok, for idet vi var så godt som forbi kasta Janko seg rundt og smatt opp veien. Salen sklei som bare det, og jeg gikk av på en mer eller mindre elegant måte. Ingvild ramla såklart av og lå og bada i snø bak oss. Jeg sa klart fra til Janko at det var uakseptabel oppførsel og vi fiksa salen igjen før vi fortsatte videre på veien. Vi holdt på et godt stykke oppover, og Janko fikk jobba seg. Fant etterhvert ut at det kunne være greit å snu så ikke Janko blei dødsliten. Som tenkt, så gjort. Ingvild fikk kravla seg nedover og Janko fikk gå på lange tøyler og strekke ut. Vel nede festa vi på tauet igjen og Janko fikk trekke Ingvild hjemover. Her var Janko og jeg meget uenige om tempoet. Han mente galopp, jeg krevde trav. Det er så utrolig slitsomt at han er så gira på tur. Når han først får galoppere en gang så skal han fortsette å gjøre det om så til han kreperer. Vi holdt i trav en god stund før vi tok en liten galopp til. Den var han forholdsvis rolig i, takk og lov. Slapp krangling, men hadde en diskusjon for overgangen til trav. Vel tilbake ved begynnelsen av veien tok vi av selen, bestemte oss for å la akebrettet ligge og heller hente det seinere. Jeg rei Janko et stykke på vei hjem, men bytta med Ingvild etterhvert så hun fikk ri siste delen. Hadde først en liten fotoshoot av Janko og meg. Vel hjemme slapp jeg bare Janko ut i paddocen helt naken. Han var svett, men med nesten ti grader ute så jeg ikke på de som noe problem. Var borte og sjekka han flere ganger om han frøys, noe han ikke viste noen tegn til å gjøre. Han fikk også smake på bananskall. Han har ikke spist det før, men i dag fikk han i seg deler av det, og deler av det kom også ut igjen. Ikke helt fornøyd med skallet. Lang ventetid Klokka var bare rundt halv tre, og jeg hadde avtalt med Linn, Lena og Øyvind at jeg skulle være med dem å stå på ski i firetiden. God tid med andre ord. Så da var det om å gjøre å finne på ting som kunne få tiden til å gå. Møkke boksen til Janko var et fint sted å begynne, og som tenkt så gjort. Det gikk relaltivt fort for seg, så da måtte jeg finne andre ting å gjøre. Jeg tok med meg trillebår og møkkagreip ut og fant ut at jeg kunne møkke over paddocen også. Stilte meg opp i paddocen med trillebåra og Fix synes den var enormt interessant, så uansett hvor jeg gikk så fulgte hun etter. Søtt med nysgjerrige hester. Janko stod i en krok og titta. Noe var frosset fast, så Ingvild henta en spade og vi fikk kakka løs det verste. Vi fikk tilsammen fyllt nesten en stor trillebår med møkk, så det var en grei jobb å få gjort. Klokka var rundt tre og jeg kjørte Ingvild hjem og kjørte tilbake i stallen igjen. Fortsatt hadde jeg endel tid å slå ihjel før klokka nærma seg fire. Jeg tusla rundt og bare vimsa før jeg plutselig hørte masse hvining. Gikk ut i paddocen og så bare Fix klemt opp i et hjørne og en Jankorompe som var mer i lufta enn på bakken. Jeg hoia til Janko som straks slutta. Jeg tror jeg med trygghet kan si at forelskelsen på Fix er over, og at kjærlighet har gått litt mer over i hat. Jeg skjønner ikke hva det er altså, så forelska han var for et par dager siden, og nå takler han ikke trynet på den hesten. Rare dyra. Ting roa seg iallefall rimelig kjapt i paddocen og jeg gikk inn igjen og fortsatte med å gjøre ingenting. Fant ut at jeg kunne pusse over hodelaget, så som tenkt så gjort. I mens jeg pussa kom Lena opp, så jeg fikk litt selskap. Hun møkka over boksene til hestene sine, og vi venta og venta på Linn. Stallkos Nærmere ti på halv fem kom Linn og Øyvind opp, og de hadde med seg masse kjeks, lefser og kakao. Kjempegenialt! Jeg hadde jo vært i stallen siden ett og hadde ikke spist siden i ellevetiden på skolen, så jeg var sulten. Vi gomla i oss lefser og kjeks og alt og kosa oss som bare det. Jeg blei mye mer pigg etter jeg hadde fått litt ”mat” i magen. L&L gjorde klare hestene og Øyvind og jeg gjorde minst mulig. Til tross for syv, åtte varmegrader bestemte jeg meg for å ha på dressen min. Greit om man skulle falle. L&L rei bortover og Øyvind og jeg samla sammen tau og ski og diverse vi skulle ha med oss og kjørte bort til Markavegen. Der venta vi en liten stund før de kom med hestene. Bedre forhold i dag I dag hadde vi bytta ut longetauet mitt med kjøretøylene til Lena så Øyvind skulle få litt avstand til Fix. Med mange varmegrader danner kladder seg rimelig fort under potelankene til hestene. De kladdene er ikke like morsomme å bli bombandert med. Så det var greit med litt avstand. Jeg hadde også god avstand til Welly, men det hjalp pent lite da Lena økte farten fra kort galopp til hakket raskere. Det var forsåvidt ikke noe problem å holde seg bak selvom det gikk rimelig fort. Problemet kom da en stor kladd kom flyvende fra Wellys bein og rett bakover mot meg og leppa/nesa mi. ”Smokk!” er lyden jeg har inntrykk av kom, og jeg kunne ikke annet enn bare å slippe tauet og seile pent i bakken. Det gikk heldigvis bra, det bare svei litt i leppa. Jeg haika med Linn, Fix og Øyvind bort til Welly og vi fortsatte i kort galopp. Da slapp jeg unna kladdene iallefall. Vi kom til bakken vi pleier å løpe fort, fort opp, og det gikk fort fort opp i dag og. Jeg klarte utrolig nok å holde meg på beina, følte meg nesten litt stolt da ja. Vi mista Linn, Fix og Øyvind, så vi fortsatte oppover i et rolig kort trav. Fix og Linn kom etterhvert galopperende opp etter oss og fortalte at Øyvind hadde mista skia. Han hadde en rar patent med noe tau for å få den på seg, så han måtte få knytt den på igjen noe som tok litt tid. Lena og jeg fortsatte litt oppover før vi snudde og skritta nedover. Jeg hang på i sjabraken til Welly da det ikke var nok gli til at jeg klarte å komme meg nedover for egen maskin. Etterhvert traff vi på Linn og Øyvind og de snudde så fortsatte vi alle nedover. Øyvind og jeg stod bak Fix de strekkene det ikke var bratt nok til at vi kunne stå selv. Vel nede på flatmark festa vi selen på Welly igjen, og vi fortsatte i trav og etterhvert galopp bortover. Hele veien tilbake til bilen var en flott strekke hvor verken Øyvind eller jeg falt og Welly og Fix gikk i et utrolig flott tempo. Kanonkult! Vi kom oss tilbake til bilen uten knall og fall, tok av tau og kjøretøyler på hestene slik at de fikk skritta hjem. Øyvind og jeg pakka oss inn i bilen og kjørte tilbake til stallen og venta der med å gomle kjeks til L&L kom. Før de kom hadde jeg tatt inn Janko som villig blei med inn til kvelds. Storfornøyd gomlet han på den. Da L&L var kommet sa jeg hadet til dem og kjørte hjem. Klokka var rundt seks og jeg hadde tilbragt fem timer i stallen. Fem fine og artige timer!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|