Spennende dag/natt

31.12.06 Årets siste dag. Hva gjør man da? Man leier en tur så lilleplutt får kommet seg på tur og lufta labbene. Også er man kjempenervøs for hvordan lilleplutt takler alle disse merksnodige raketuttene som lager masse smell og bang.

Ut på tur, aldri sur
Opp i stallen i totiden og møkka over Fix og Janko sine bokser. Skifta vann og gjorde klart mat før jeg henta Janko fra paddocen. Tok han bare inn, tok på han hodelaget og tok han med ut på tur. Hadde ikke av han dekkenet en gang. Jeg leide, og han var sånn passe flink til å holde seg bak meg. Det var jo så fantastisk masse å se på, og så mye å komme frem til, så det hendte støtt og stadig at han glemte at jeg skulle gå fremst. Vi gikk en tur på rundt en halvtime tenker jeg. Øra til Janko var absolutt mest rett fram. Han kikka, og titta og skulle også i dag ha med seg alt. Det var flere ganger vi hadde stoppepause bare fordi han måtte stå og stirre. Ingen skal klage på at han ikke er oppvakt iallefall.
Da vi var ute å gikk traff vi på en mor og en far med en liten unge i barnevogn. De hadde veldig lyst til å slå av en liten prat, og at ungen fikk se ”Blakken”. Kjempestas! Tror ikke ungen skjønte så veldig mye, men. Koselig var det iallefall. Vi tusla videre, gjennom noen vanndammer og litt rundt forbi. Da vi nærmet oss stallen smalt det en rakett, og Janko skvatt og kikka rundt seg. Tydelig nervøs. Resten av veien opp til stallen stressa han som et lokomotiv, og bare kikka og gikk anspent.

Fix
Kom opp i stallen igjen og satte Janko bare ut i paddocen. Han kunne få stå der litt til mens jeg pusla rundt og ordna med Fix ogsånn. Hun er sannelig en artig liten skrue. Tok henne inn fra paddocen og skulle spyle beina hennes. Spurte Lena og Stine om hun stod stille, og fikk bare "nei, hu må du passe deg for. Jeg redda Linn fra å bli most her en dag når hun skulle spyle." Joda, artig, artig. Men har ikke Linn dødd enda, så gjør vel heller ikke jeg det tenkte jeg og henta pånnisen fra paddocen. Bandt hun fast og henta slangen. Frambeina gikk forholdsvis greit, men bakbeina var det verre med. Tripp og trapp og danse salsa og hele pakka. Fikk spylt, og på slutten så stod hun faktisk helt i ro og bare løfta litt på beina. Stod og klødde henne masse på halsen da. Tydelig hun skjønte at hun var flink. Litt koselig. Tok henne med inn og skifta dekken på henne. Om jeg rekker tar jeg kanskje meg en liten tur på henne i morra, får se hva jeg får tid til.

Action i paddocen
Klokka var blitt rundt fem om jeg ikke tar helt feil, og jeg tenkte det var på tide å ta inn Janko og Lassi, som jeg hadde lovt Ingvild. Det var begynt å smelle litt raketter rundt forbi, og hestene var ikke helt på tuppa, men de gikk litt urolig rundt. Henta Janko først fra paddocen, og leide han på vei inn. Kikka tilbake på Lassi som stod igjen og gikk frem og tilbake foran porten. Idet jeg var halvveis opp mot stallen tar Lassi (dette er altså dølamerra på 4 år og 600 kilo) sats og bykser over porten på rundt 110-120. Hu får frembeina pent over, men sliter litt med bakbeina, så da drar hu like så greit med seg hele porten. Eidina som også stod i paddocen skjønte ikke helt hva som skjedde, men hun tusla pent etter Lassi som løp rett inn i stallen. Jeg ropte på Lena som tok henne i mot. Porten blei ødelagt, men ikke verre enn at det kan fikses med noen spikre i morra.

Provisorisk vindusdekke
Jeg spylte godt av beina til Janko, som stod noe anspent ute og hørte etter raketter. Heldigvis smalt det ingen da jeg spylte. Satt han så inn i boksen sin og inn til mat. Det smalt noen raketter utenfor, og Janko gikk rett bort til vinduet for å stirra ut. Bestemte meg for å henge opp noe over vinduet, sånn at han ikke skulle få se ut, men det var bare det å finne noe å henge over. Fant refleksdekkenet mitt, og klarte på en mystifistisk måte å henge det opp. Lite opphengsmuligheter i vinduskarmene gitt, men jeg fikk det til med litt inprovisert knyting og diverse. Vi lot lyset stå på, samme med radioen. På høyt volum. Skikkelig nyttårsfest i stallen ja!

Nervøs
Dro fra Janko, og hjem for å skifte for å dra på middag. Stallen ligger på vei opp dit jeg skulle på middag, så da jeg var på vei i åttetiden dro jeg en liten tur innom stallen for å sjekke. Janko var noe nervøs, men det så greit ut. Ingvild og jeg dro opp igjen i stallen i ellevetiden for å sjekke dem på nytt. Da stod alle hestene rolig og spiste eller slappa av, men Janko stod som en statue med hodet mot vinduet og kikka. Helt stille. Enset ikke oss omtrent. Masse små bæsjeklumper som lå rundt om, og tydelig usikker på det som foregikk utenfor. Snakka litt med han, henta en gulrot som jeg delte, og han reagerte ikke på lyden en gang. Stod bare å kikka ut vinduet, selv om det var tildekt. Tydelig at han var bekymra. Heldigvis skvatt han ikke, eller var redd på den måten, han så bare helt stiv ut. Skikkelig usikker. Jeg snakka masse med han, og det var såvidt han klarte å forlate plassen sin med hodet mot vinduet for å spise litt gulrotbiter. Da han skjønte at jeg hadde det virka det som om han pusta letta ut og kunne slappe av litt. Tydelig at han blei litt mindre skeptisk når jeg var der og snakka med han. Koselig egentlig, men huff. Ikke gøy å se Janko så usikker.

Han klarte å slappe litt av mens vi var der, og ørene kom litt mer tilbake til den vante posisjonen, og kroppen senka seg et par hakk.

Allikevel tok det ikke lange tiden før han var tilbake på "utkikksposten" sin igjen, og stod pal der. Sa masse gode ord til han, og forlot han med visshet om at han ikke ville ha det bra rundt tolvtiden, men han ville ikke skade seg selv eller omgivelsene på noen måte. Han viste usikkerheten på det som skjedde ved å stå helt stille og være stiv som en pinne, og ikke ved å prøve å flykte eller rømme på noen måte. Ikke var han svett eller noe, så han var rett og slett bare usikker. Ikke gøy å se hesten sin sånn, men jeg trøster meg med at det kun er en gang i året.

Back to normal
Dro opp i stallen i firetiden på natta for å sjekke etter dem. Da hadde antagelig Reidun (eier av stallen) vært der oppe, for lyset var slukket og radioen av. Jeg vurderte å droppe å stikke innom, men måtte bare stikke nesa inn. Janko stod da med en mye mer avslappet holdning, og med hodet i krybba. Ingen skade skjedd, og alt så ut til å være i sin skjønneste orden. Så da får jeg bare se hvordan det blir å ha han med på tur i morra. Antagelig gira og stressa, men det går nok greit. Godt å bare se at han har det bra igjen, og at han spiste. Så da var den dagen, og det året over, og jeg kan trygt si at jeg med glede ønsker 2007 velkommen, og jeg er fryktelig spent på hva dette året vil bringe! Godt nyttår! :o)