Spøkelser?

01.12.06 Rei på tur med Ingvild og Lassi i dag, en "frese"-tur for Lassis del, og en grei strekke på potene tur for Jankos del. Ikke for lang tur, ikke for kort. Og vi rei før været totalsnudde og blei skikkelig dårlig. Takk og lov. Snakka også litt med smeden i dag, og det var en interessant prat.

Prat med smeden
Jeg blei overtalt av Ingvild til å bli med henne på tur i ellevetiden etter at Lassi hadde fått sko. Jeg dro opp i stallen i halv elleve-tiden, og der var jo smeden da og skodde Lassi. Han var interessert i å vite hvordan det gikk med beinet til Janko, og joda, jeg kunne jo ikke si annet enn at det gikk veldig bra, for det gjør det jo. Han fortalte at eiern til Janko hadde ringt han en gang og snakka med han om denne ringhoven. Det visste ikke jeg, men det har jo heller ikke så mye å si. Det smeden nevnte var at det kunne være noe som het falsk ringhov også, noe som ikke var farlig. Så det han egentlig ville anbefale var å ta røntgen av det slik at vi kan finne ut konkret hva det er så vi vet det. Dersom det skulle være falsk ringhov bør han skoes normalt, og ikke slik han skoes nå. Nå veit jeg ikke hvor nærmeste røntgenmuligheter er, men det er iallefall på Eid. Jeg får se om jeg ikke kan få noen til å kjøre en gang, også ta en tur ned dit og få røntga beinet hans så vi får konstantert hva det er. Det hadde jo vært litt greit. Får se om jeg ikke får det til rett over nyttår en gang.

Klar for tur
Vi pussa over og salte på hestene. Jeg hadde jo et lite håp om at det å legge all flisa midt på ville hjelpe på at han ikke fikk så mye tisseflekker, men dengang ei. Det lå like lite flis der i dag, og jeg er nesten sikker på at Janko var mer møkkete av tisseflekker i dag enn han pleier å være. Jaja. Jeg tror bare jeg må leve med det. Rei med sal i dag, da planen var å løpe litt i oppoverbakker. Rei allikevel uten nesereim. Han går så godt på tur uten nesereim, så jeg ser ikke vits å bruke det. Vi skritta avgårde i rolig tempo. Lassi var ikke helt enig i det punktet med rolig tempo, men vi kom oss fremover med litt venting og prrr-ing.

Overtroisk
Jeg vurderer å bli overtroisk snart, og det er Jankos skyld/fortjeneste. Den veien vi skulle ri i dag har vi ridd før to ganger (pluss at Janko har gått der en gang da Camilla hadde han), men i dag skulle vi ri motsatt vei. Den veien vi går går rett forbi kirkegården på den ene siden og en stor gård på den andre siden. Hele veien ned mot kirkegården skritta Janko avgårde på lange tøyler og gikk bare og daffa uavhengig hvor mye Lassi spratt rundt og lekte svanesjøen. Så kom vi slik at vi så kirkegården, og gikk på veien langs den. Janko spente seg, strakk hodet opp og gikk med toppa ører. Han trippa litt frem og tilbake, og kikka inn og fram og tilbake alle veier. Plutselig stoppa han bare og kikka på noe. Jeg måtte gi han tydelig beskjed om at han skulle gå fram. Han var skikkelig anspent og kikkete. Ingenting som tilsier at han skal være det på den strekka, men han blei nå en gang det. Og slik har han vært før også på den samme strekka, bare når vi har ridd andre veien. Første gangen jeg rei der nekta han å gå forbi en stor tilhenger. Sist jeg rei der var han anspent, kikka på en traktor da og, og stressa litt. Ingvild fortalte at da hun og Camilla hadde ridd der hadde han plutselig skvetti og hoppa over en grøft. Da vi hadde ridd forbi og var på vei oppover bakken, et stykke unna, da var alt helt greit igjen, hodet ned, ørene ut til siden og bare slappe av. Nei, det er noe rart med det stedet! Jeg tror jeg skal ri der aleine en gang og se om han reagerer da og. Det er merkelig altså. For det er jo ikke noe rundt der som gjør at han skal reagere, men det skjer hver gang. Hm!

Løpetiløp
Da vi var forbi det skumle stedet skritta vi et lite stykke opp en bakke før vi galopperte videre i en ganske grei oppoverbakke. På toppen der rei vi forbi den gravemaskinen som var skummel sist vi rei der, men nå kunne ikke Janko brydd seg mindre. Nå så vi den jo fra andre siden. Siden det gikk opp så må det også gå ned. Janko pusta litt etter vi hadde løpt, men ikke noe dramatisk. Det gikk fort ned igjen. Og det gjorde det egentlig med kroppene våre også. Vi trippet nedover bakkene. Janko skal ikke ha på seg at han tar lange steg nedover iallefall. Da vi var på bunn skulle vi trave et stykke. Jeg ville prøve med korte, korte stigbøyler og sitte i topunktsits. Det funka i ca. to minutter, også var jeg dødsliten. Da var vi nødt til å skritte litt så jeg fikk ned stigbøylene mine, og så var det videre i trav også litt galopp. Egentlig en lang strekke med galopp. Han var gira og synes det var gøy å galoppere, men ikke noe tull. Kjempeherlig. Da vi hadde galoppert skritta vi et godt stykke før vi tok en liten siste galopp. Så bar det hjem i skritt.

Forskjell
Jeg leste litt over de første innleggene i bloggen min i går. Det var helt utrolig. Så vi hadde ridd opp til setra, og Janko hadde blitt utrolig svett bare han hadde sett bakkene. Nå rir vi bratte bakker i galopp, og lange strekker i galopp, og han blir bare litt svett. Jeg tror sannelig lille plutt har fått bedre kondis! Virkelig gøy å se fremgang.

Ut og inn
Da vi var hjemme igjen satt vi ut hestene i paddoc. Satt ut Janko uten dekken, noe jeg angra litt på et par timer seinere da det regna vannrett. Dro opp i stallen igjen i halv fem tiden, møkka hos Eidina og åpna døra til paddocen for å ta inn hestene (det er dør rett ut fra stallen til paddocen). Ropte høyt én gang på dem siden de står ganske langt unna døra. Somregel pleier jeg å måtte rope masse på dem og vente 4-5 minutter før de kommer, men nå gikk det omtrent 15 sekunder også var Lassi inne. I det jeg hadde fått losa henne inn i boksen sin kom Janko inn, tett etterfulgt av Eidina. Tre våte hester som var glade for å komme inn ja. Tror jeg har nevnt det før, men når Janko er våt, så er han V-Å-T. Han var iallefall veldig fornøyd med å komme rett inn til maten sin, og gomla den fornøyd i seg. I morra tenker jeg at han skal få fri, også får jeg se hva jeg gjør på søndag. Har enda ikke bestemt meg for det.