27.02.06 Tanken har ikke slått meg, men da Henriette begynte å grave frem bommer og hinderstøtter på trening i dag kom tankene på når jeg sist hadde hoppa. Etter litt tenking kom jeg fram til nesten to og en halv måned. Det resulterer i en meget lykkelig Janko (og Ragnhild)!
Orden i sakene Treninga begynte halv åtte, så kvart over seks var jeg i stallen. Både Karisma og Janko stod ute i paddocen, og i dag snudde Janko seg etter bilen min da jeg kom. Koselig å få to spissa ører mot meg når jeg kommer. Jeg gikk inn i stallen og møkka over boksen før jeg fant ut at jeg hadde lyst til å rydde i sakene mine. Typisk meg å få sånne innfall når jeg egentlig ikke har tid. Lena hadde rydda i sine saker tidligere på dagen, så det så så fint ut der. Jeg var supereffektiv og fikk hengt opp dekkenhengeren jeg kjøpte på AEG. En ting jeg er meget sikker på at jeg på ingen måte angrer på at jeg investerte i. Jeg fikk opp alt utstyret mitt som har ligget i bøtte og på gulvet, og jeg fikk tømt kassa mi for ulldekkenet og sjabrakene, så nå var det plutselig litt plass der også. Nei, dekkenhenger er en genial oppfinnelse, særlig sånn som man kan stable litt oppover veggen med. Tror jeg skal bli meget glad i den. Pusse, pusse Henta Janko i paddocen. De stod borterst og jeg plystra. Karisma tok rennefart og kom galopperende mot, og Janko kom sprettende etter. Jeg tok med meg Janko inn og det var tydelig at han og Karisma hadde hatt litt baluba i paddocen i dag, for han var gjørmete på mulen, oppover på beina og under magen. Jeg fant fram børster og gnikka og gnudde til han skiftet form til noe som kanskje kunne ligne litt mer på hest sånn i forhold til troll. Salte på, og tok med meg min fantastiske nye dressurpisk i god tro om at vi skulle få jobbet med galoppen i dag. Ikke som planlagt Ti over syv skritta jeg ut fra stallen og rundt halv åtte entret Liv Jorunn og jeg banen. Den var fin med et godt lag med snø blandet med sanda, så forhåpningene om at vi skulle ha galopparbeid i dag var store. Underlaget skulle iallefall ikke være noen hindring for å galoppere. Og galopp skulle det bli gitt. Vi fikk beskjed av Henriette om at en skulle holde hestene og en skulle hjelpe henne å hente noen bommer. Jaja tenkte LJ og jeg, litt dressur over bommer er fint! Vi fikk gravd fram fem bommer. Jeg skulle sparke løs en grønn bom som lå godt tildekt med snø. Jeg sparka og sparka og fant fort ut (på den vonde måten) at det lå en gul bom ganske nærme. Tåa mi fikk rimelig vondt, men det gikk fort over. Vi fikk iallefall lempa inn noen bommer og jeg fikk beskjed om å gå opp på Janko igjen. Dressur over bommer. Jepp! Eller? Henriette lempa også inn fire hinderstativer og vi skjønte etterhvert at det var sprang det ville bli. Jeg med dressurpisk, noe som såklart ikke er noe krise, men LJ rei i dressursal, så hun skulle få det morsomt. Vi korta opp stigbøylene og begynte å ri. Jobba litt med åttetall og varme opp før vi kom på bommene i trav. Janko tok tak deluxe og ville helst leke lokomotiv. Bommene blei etterhvert til et kryss med travbom foran og vi fikk beskjed om å holde galopp etter hinderet. Janko hadde meget lite problemer med akkurat den beskjeden. Det var beskjeden om å holde trav foran hinderet som han sleit med. Vi jobba med at han skulle høre, og det kom seg etterhvert. Jeg fikk også beskjed om å gi ut på tøylene mine over spranget og la Janko få strekke seg fram. Det er jo akkurat dette jeg har vært klar over at jeg ikke har gjort godt nok, men det hjelper så mye å få påpekt det på time. Janko fikk mye større frihet over hinderet og vi flaksa etterhvert over en oxer på 80 cm med toppede ører og et stort smil. Janko var sterk, men med tanke på at han ikke har hoppa på to og en halv måned var det ikke så mye annet å forvente. I forhold til hva jeg kunne trodd var han tildels regulerbar, og han kom seg veldig bare på den lille timen vi rei. Vi fikk etterhvert ri en rekk på diagonalen og så opp mot oxern på langsiden. Janko var også her løpete mot hinderet, men null problem med å komme seg over. At han var superglad for å få hoppe igjen var iallefall tydelig. Bytt hest! Jeg rir jo på time med Liv Jorunn og Pokemann. Det kan til tider bli litt stressende, for Pokemann er en hest som hun virkelig må ri frem for å få han til å gå. Med andre ord, ganske stikk motsatt i fra Janko. Så når LJ sitter og smatter for å få Pokemann frem så reagerer Janko med en gang og er helt med. Kan tenke meg det er samme effekt for henne når jeg sitter og prrr’er på Janko. Iallefall, hestene våre er totalt forskjellige, noe vi egentlig har vært klar over etter å ha sett hverandre ri. At vi skulle få oppleve det hadde vel ingen av oss trodd. Henriette stoppa oss og sa enkelt og greit, gå av hestene og bytt hest. LJ og jeg så skeivt på hverandre og undra oss litt. Bytte hest? Nei, seriøst? Joda, bytt hest var Henriettes klare oppfordring. Javel, vi må da høre på trener. Vi hoppa av hestene og kravla noe usikkert på den andres hest. Uvant! Jeg fikk beskjed om å ri, og jeg rei. Rett på hinder. Fikk han på ingen måte i galopp foran hinderet uansett hvor mye jeg brukte sjenkler og pisk. Landa iallefall i galopp og klarte å holde den frem til oxeren med masse beinbruk og stemme og seteridning. Fikk plutselig oppleve hvordan det føltes å bruke beina igjen. Det føltes veldig som om verden stoppa opp i det vi hoppa over oxern på 80, men vi kom oss over uten større problemer. Vi prøvde oss flere ganger, og kom oss over hver gang. Så var det LJ på Janko da. Utrolig artig å se noen andre ri han. Nå skal det sies at jeg på ingen måte hadde sagt ja til forslaget dersom det hadde vært andre enn LJ som skulle ridd han, men jeg er såpass trygg på måten LJ rir på, så jeg tenkte det ville være en interessant opplevelse både for Janko, henne og meg. Janko tok veldig tak mot hinderet og fløy over. Første gangen mista LJ alt av hva som heter kontroll etter hinderet, og rei bare forbi oxern, men andre gangen kom de begge seg fint, men kjapt over. Vi prøvde et par ganger hver med hverandres hester, og det gikk jo greit, men gurimalla så uvant! Trenger ikke legge skjul på at det var godt å komme tilbake igjen på Janko. Jeg er veldig glad for at jeg har en hest som jeg heller må jobbe med å holde igjen enn å få fram. Men nå skal det jo sies at det ser jo mye bedre ut når LJ rir Pokemann enn når jeg rei han. Hun har hatt hesten mange år, og hun veit hvilke knapper hun skal trykke på for å få han til å gå. Hun er jo ute og starter LA dressur med han ogsånn, så hesten kan jo. Men jeg tror både LJ og jeg fikk oss en liten aha-opplevelse. Må innrømme at jeg blei litt glad da jeg etter timen fikk høre at det ikke var noen andre som hadde ridd Pokemann før annet enn kjæresten til LJ som har skritta han på tur, og ei venninne som hadde blitt leid på tur. Utrolig koselig at LJ stoler såpass på meg at jeg fikk prøve Pokemann over hindre. Det var absolutt gøy! Vel, tilbake til egen hest, og hinderhøyden økte til en meter på oxern. Janko og jeg flaksa over lett som en plett og vi ga oss med det. Henriette mente det ikke var noe vits å presse dem noe mer nå som det er lengesiden de har hoppa. Vi hoppa den lave rekken på diagonalen en siste gang for å avslutte med noe lavt. Janko fikk masse, masse klapp og vi trava ut. Han var, tatt i betrakning at det er to og en halv måned siden vi har hoppa sist, utrolig fin. Merker iallefall at dressurtreninga har gitt resultater selv om han blir sterk. Vi fortsetter fremover mot våren og skal trene masse sprang. Det skal bli så bra atte! Hjem og klø Vi skritta hjem på lange tøyler og Janko var ikke sein om å klø seg da jeg satt han inn i boksen og tok av han hodelaget. Han fikk etterhvert maten sin og gomlet den fornøyd i seg. Jeg ga kraftfôr og slukka lyset i stallen. En god dag. Veldig gøy å få hoppa igjen, og jeg håper det er noe vi får gjort mer på time. Det er jo sprang som ligger mitt hjerte nærmest sånn egentlig. Skal bli utrolig artig å få hoppa litt baner igjen ogsånn. Målet er vel å klare meg gjennom iallefall en 90-bane på stevne her i Volda i løpet av våren og mot sommeren, muligens vi sikter høyere dersom vi får starta på en større bane. Vi får se hvordan det går. Vi har iallefall hatt en flott start på hoppinga i år!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|