17.12.06 Sprangstevne på Eid fra A til Å.
Tidlig opp Klokka 07.00 ringte vekkeklokka mi, og jeg måtte dra meg ut av senga (at jeg hadde sovna 03.30 dagen før trenger ingen å snakke om). 07.06 var jeg ute av senga, og rundt halv åtte var mitt våkne åsyn å se i stallen. Heldigvis for ikke så mange andre enn hestene. Janko så heller trøtt ut, og var litt mer interessert i grovfôret sitt enn i å få fletta manen. Prøvde med å legge maten på bakken, men der skulle han jo ikke ha den, æsj, hvaforslags forslag var det liksom. Prøvde også å legge i krybba, men fysj. Det er jo ikke grovfôret som skal ligge der! Kresen hest altså. Fikk iallefall fletta manen hans, og børsta over han. Glad han hadde stått med dekken, for det var blitt møkkete. Han hadde også klart å ødelegge det bak, uten at jeg helt skjønner hvordan han har klart det. Er bare en liten rift, så var ikke store greiene. Det er ikke alltid lett når man er en liten miniisbjørn med masse pels, å få all den pelsen til å ligge riktig vei må vite. Så litt her og litt der så ligger pelsen i ALLE retninger. Veldig gøy å prøve å børste på plass igjen det. Jeg kan vel informere om at det funker heller dårlig. Men jeg prøvde, og jeg liker å tro at det så litt bedre ut da jeg var ferdig enn før jeg begynte (og bare for å ha det klart, bildet er tatt.. æh.. etter jeg har børsta faktisk. Som sagt, ikke lett!). Så var det beina sin tur. Skal man ut på lang tur (3 kvarter) med broddsko, så har man på beskyttelse på beina, iallefall på frambeina hvor den høyre fremskoen ligger et godt stykke utenfor hoven. Jeg putta på Janko koppene for første gang, og bandasjerte beina hans. Litt gøy å bandasjere igjen, jeg hadde ikke glemt den teknikken nei (bandasjerte beina til Cisco hver dag, man får litt øvelse da). Så da beina var bandasjerte, bakbeina hadde fått på bakbeinsbeskyttere, og halen på halebeskytter, da var Janko fysisk klar for å dra på stevne. Om han var psykisk klar for det er nå en annen sak. Bildet her taler kanskje for seg selv. På hengeren Jeg er så utrolig heldig, at jeg skulle ha med meg TRE hjelpere/heiere/snille mennesker. Ingvild og Andreas (Andy) stilte, og Edle var med. Utrolig koselig! Alle tre møtte opp i stallen litt før ni og hjalp meg med å huske på alt jeg skulle huske på. Det er nemlig ikke lett å være stressa stevnedeltaker! Da klokka nærmet seg ni var sal, hodelag og alt annet relevant puttet i bilen min, og hest og høynett var klare for avreise. Tre over ni ringte Liv Jorunn og sa at hun var på vei, så da tok jeg Janko, Ingvild tok høynettet, Andy tok bilen, og Edle kamera (hun hadde med seg videokamera!) også gikk vi ned til veien. Stallen ligger opp en bratt bakke, og det er vanskelig med snuplasser der oppe, så vi fant ut at det var like greit å laste på Janko nede på veien. Det er ikke så mange som er ute å kjører klokka ni en søndags morgen uansett. Jeg var noe nervøs for hvordan Janko ville reagere på hengeren. Det er jo en dobbelthenger hvor det allerede stod en hest, så det er jo rimelig smalt. Han kikka litt på den, hadde ikke helt lyst. Jeg lot han bare stå og snuse, og vips så tusla han på. Tok kanskje et minutt. Geniale hest! Inne på hengern stod allerede Pokemann og gomla på et høynett, så Janko fikk også et, og da var de riktig så fornøyde begge to. Vi lukka igjen lemmen og kjørte ned mot ferjekaia til ferja som skulle gå halv ti. Ikke ferje? Vi stod på ferjekaia og venta på ferja. Klokka nærma seg halv ti, og ferja lå fortsatt til kai på andre siden av sundet. Hm! Men ferja skulle da gå halv ti, så vi venta. Fem på halv ti løp Liv Jorunn bort for å sjekke ferjetidene. Neida, ferja gikk ikke før ti den. Stress. Jeg skulle starte ca. klokka 11 dersom alt gikk som det skulle, og det tar omtrent tre kvarter å kjøre fra ferjekaia og ned til Eid. Iallefall med henger og snøføre. Det var jo også et poeng, at det faktisk hadde kommet snø i går, så det var noe glatt ute. Hengern er jo på sommerdekk, og Liv Jorunn hadde virkelig ikke lyst å kjøre på snø. Så kom spørsmålet da, det er nemlig en vei som går rundt, som jeg antar blei brukt før ferja kom. Den veien er etter hva jeg fikk beskrevet et smal, svingete vei, som det antagelig lå endel snø på nå. Det ville ta oss ca. 30-40 minutter å kjøre rundt, så vi ville spare litt tid på det. Skulle vi, eller skulle vi ikke? Liv Jorunn hørte med Per Ove, kjæresten hennes, om han ville kjøre rundt, og han hadde visst sagt ja, for rundt kjørte vi. Og guri, for en tur. Jeg ante ikke veien, så jeg lå bak hengern. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har festa øya på bilen foran og kjørt etter den før. Det var jo det jeg lærte at jeg ikke skulle gjøre da jeg gikk på kjøreskole. Men for at jeg i det heletatt skulle ha mulighet til å følge med bilen, så måtte jeg bare kjøre sånn. Det gikk fort, det er ikke å legge under en stol (iallefall fort med tanke på føret og veiene), men Per Ove kjørte utrolig fint, og hestene stod fint bak i hengern, så alt gikk veldig bra. Vi brukte omtrent 40 minutter rundt, kom foran ferjefolka som tok ferja ti, så vi hadde spart tid på det. Vi kjørte over et lite fjell hvor vi i bilen min holdt på å dø av eksosforgiftning da bilen til Liv Jorunn ikke var helt fornøyd med å trekke to hester i henger i oppoverbakke, så den spytta ut masse svart røyk. Det blei ordna med at vi kjørte forbi og suste ned til Eid hvor vi tok av plass til bilen og hengern. De kom like etterpå, og jeg stressa rundt som en gærning for å få fiksa alt som skulle fikses av hest og meg selv. Klar for 60 Da vi kom fram viste det seg at 40 akkurat var ferdig, og stevnelederne (eller noen som hadde kontroll iallefall) sa at jeg kunne få gå banen om jeg ville (selv om det hadde vært felles gåing av banen for 40 og 60 tidligere). Jeg fikk gå banen helt aleine (Edle var med og hjalp meg litt da), og den så ganske grei ut. Veldig snilt av stevnefolka! De hadde stevnet på 20*60-bane, men hadde plassert hinderne på 20*40-delen. Jeg synes til å begynne med at svingene så snodige ut, men det skulle vise seg at de var ganske greie. Sånn i forhold til tegningen så var det på en måte 20 meter til nederst der. Så det var egentlig veldig god plass. Jeg fikk, med veldig, veldig god hjelp av Edle og Ingvild sala på Janko, og putta på meg selv ridestøvlene, sikkerhetsvesten og ridejakka. Jeg må virkelig stramme inn vesten om jeg skal klare å lukke jakka, men det gikk bra, heldigvis. De snille stevneansvarlige fikk også flytta meg til sist i klassen. Skulle egentlig starta som nummer åtte, men fikk bytta til 14. Veldig greit, for jeg fikk skritta Janko godt opp før klassen. Jeg var utrolig nervøs, men prøvde å ikke vise det. Særlig ikke til Janko. Så vips, så var det vår tur å komme inn og varme opp på 20*20-delen som blei brukt til oppvarming. Vi fikk komme inn der to startende før oss selv og hoppe en liten rekk mens de to andre startet. Veldig grei ordning. Vi skulle inn, og måtte gå inn en litt lav port (akkurat sånn at jeg fikk hodet mitt under). Janko synes det var rimelig skummelt å skulle gå inn i en hall, så han måtte være litt skeptisk til akkurat det. Liv Jorunn kom og spurte han pent om han ikke ville være med inn, og okei. Da var det greit da. Jeg trava og galopperte Janko litt på oppvarmingsbanen. Han var veldig fin egentlig. God og regulerbar, ikke stresset. Det roa meg ganske mye at han var så fin på oppvarminga. Det tok ikke lange tiden før vips tiden var inne for Janko og meg. 60! Vi rei inn på banen, og jeg skritta bort til "muren", en plastikmatte malt som en mur. Janko kikka veldig på den, men jeg fikk han fram til den, og den var ikke noe farlig da. Gikk helt opptil den. Det tok litt tid før dommerne var klare, så jeg hilste først en gang, men ingen så det. Lot Janko se litt mer på matta før jeg hilste en gang til, og da fikk jeg respons. Fikk fløytesignal og begynte. Rideveier glemte jeg helt hva var, det kom jeg på i etterkant. Og å glemme hva rideveier er i feil-stil er jo ikke det lureste da. Hinder en, to og tre gikk smertefritt. Også var det på hinder fire. En helt normal, vanlig oxer, lite kryss med en rekk bak, nei guri, DEN var skummel den! Så der mista både Janko og jeg alt av fremdrift og gjevnhet i tempoet, for han kikka sånn på den oxern. Heldigvis hoppa han den, men han gikk ned i trav etter hinderet. Jeg var ikke særlig blid, da gjevn rytme også er noe som er ganske viktig i feil-stil. Men men. Jeg fikk han i galopp igjen, og vi fortsatte på hinder fem som gikk smertefritt. Hinder seks, muren var null problem, og hinder syv og åtte gikk flotters. Janko var flott og regulerbar, jeg klarte å slappe godt av uten at lille plutten løp i fra meg. Vi hadde en god galopp, og minus hinder fire var flyten perfekt. Det fikk meg til å tenke tilbake på første stevnet vi var med på hvor det gikk så over stokk og stein at det skulle ikke vært lov. Da var det Janko som feis avgårde med lille myggen meg på ryggen. I dag var vi et team! Nei, fy flate for en forandring! Herlig! Problemet med feil-stil ligger mye hos meg. Det var det med denne overkroppen min da. Den må jeg klare å få retta på en gang. Montro om jeg skal begynne å ri med kosteskaft under sikkerhetsvesten, bundet fast med en tråd til halen så jeg ikke har sjans å falle framover. Det hadde sannelig vært noe det. 80! Jeg skulle starte som nummer åtte i 80, og Liv Jorunn og jeg gikk banen sammen, hun skulle også starte 80. Det var samme hinderne, men en annen bane. Litt rekker på oxerne, og såklart, litt høyere hindre, og noe mer krevende bane. Allikevel var den ikke avskrekkende. Vi lærte oss både banen og omhoppningsbanen sånn i tilfelle. Jeg starta som sagt som nummer åtte, og siden Janko var klar kunne jeg ta det litt med ro. Skritta litt rundt, og pjatra litt med Per Ove, Liv Jorunn, Ingvild, Edle og Andy. Kjempekoselig. Da det var to stykker før jeg skulle starte rei jeg inn på oppvarmingsbanen, og da hadde tydelig Janko fortstått hva vi skulle, og at det var GØY! Han trakk ut mot hovedbanen, og kom med små rumpeløft i galoppfatningene mens vi varma opp. Hoppa oppvarmingshinderet et par ganger bare for å kjenne at ting satt, også var det vår tur. Nå var det virkelig tydelig at Janko var klar. Han småtrava inn på banen, et par steg sidelengs og var virkelig klar. Vi fikk fløytesignal med en gang, og da var det bare å sette fart mot første hinder. For å komme dit måtte vi forbi utgangsporten, og det var et eller annet der som distraherte Janko, så han slo over i trav, og blei ukonsentrert. Jeg mista også litt fokus, og vips så var det et hinder foran oss. Janko var ikke forberedt, så han skjena utenfor. Typisk at sånt skal skje da. Vi tok en volte, og kom på hinderet en gang til. Null problem, og vi fortsatte. De neste hinderne var null problem. På bildet her flyr vi over hinder tre, på vei mot fire, som i denne omgangen ikke var skummel i det heletatt. Ei muren var noe problem, selv om den var snudd så vi hoppa den andre vei. Da vi hadde hoppa muren satte vi fart mot siste hinder. Janko ville løpe litt, og det fikk han. Og jeg har lært. Dette var omtrent det som hørtes i det vi hoppa over siste hinder: JA! Dunk! Neeeeiii... Han klarte å rive siste hinderet med bakbeina, noe som antagelig var resultat av at jeg lot han få løpe litt den siste strekka. Vel, vel. Et lite filleriv tar jeg virkelig ikke hardt på altså. Men han skal ikke få løpe sånn neste gang! Ferdige Så det var vår tid i rampelyset. Jeg skritta Janko ut før jeg tenkte å putte han på hengern og se på Liv Jorunn ri, og hjelpe henne med å gå banen til 90'en. Jeg salte av Janko, la på han dekken og tenkte å putte han inn på hengern. Men nå ville han ikke, neida. Å gå inn på samme side som han stod på sist, uaktuelt det. Så jeg prøvde andre siden. Jada, det går fint altså! Så han kom seg inn, og fikk høy og litt gulrøtter av Ingvild. Flinke hester fortjener gulrøtter! Det endte også i en liten fotsession. "Jeg har litt lyst på den gulrota der altså! Kan jeg ikke være så snill å få den da?" Joda, Janko fikk gulrota. Av Ingvild, på Ingvildmåten. Søte er de! Når Janko får gulrøtter, da får Janko gulrotlfarga leppe. Greit at han er gul, men jeg er litt usikker på om gulrotfarge er den fargen han kler best. Mulig han burde satse på noe med litt mer.. Rosa i? Jeg hakke peiling på farger. Kanskje noen tips på leppestiftfarge til Janko? Men Janko lever ikke bare på gulrøtter. Jeg samla sammen litt nedfalt høy, og putta det i høynett som jeg hang opp til Janko. Da var han riktig så fornøyd, så han blei stående og gomle det mens jeg og de andre gjorde andre ting. Å stå aleine på hengern er da ikke noe problem så lenge man har mat må vite. Liv Jorunn Janko var veldig flink og stod pent på hengern mens jeg hjalp Liv Jorunn med å gå banen i nitti. Jeg hadde ikke rukket å få med at hun rei i åtti, men Pokemann hadde stoppa seg ut på fjerde hinder, så det var kjempekjedelig for henne. Vi gikk nittibanen som viste seg å være helt lik åtti-banen, annet enn at man kunne velge siste hinder. Det var poenghoppingklasse, så enten kunne man velge det samme hinderet som første, bare at det var litt høyere. Eller så kunne man velge en joker, et hinder som var satt sammen av gaver og diverse. Stilig julehinder! Liv Jorunn ville prøve på julehinderet om hun kom seg så langt. Dessverre gjorde hun ikke det. Han stoppa seg ut, også denne gangen på fjerde hinderet, det samme. Så det var kjempesynd for Liv Jorunn. Men sånn er det nå en gang med disse hestene, de har en egen vilje om diverse ting man ikke alltid skulle ønske de hadde en egen vilje om. Men en ting skal Pokemann ha, og det er at når han først hopper, da hopper han rimelig høyt over hinderne. Hjem igjen Når man har reist et sted skal man gjerne hjem igjen også. Jeg hadde ikke bandasjert frambeina til Janko, så det gjorde jeg mens han stod på hengern. Noe smalt, men det gikk greit. På med koppene først, og bandasjene etterpå. Han stod bare pent og slapp høy ned i hodet på meg. Riktig så sympatisk. Bakbeinsbeskytterne droppa jeg å ha på, for de sklei bare ned, og han tråkka på dem uansett. Så det nytta ikke. Da beina hans var ferdigbandasjerte og Liv Jorunn hadde lasta på Pokemann kjørte bare Per Ove og Liv Jorunn mot ferjekaia. Vi hadde nemlig planer om å rekke ferja tilbake iallefall. Den skulle gå kvart på tre, og klokka var da ca. kvart på to. Ingvild, Edle og jeg blei igjen for å se litt på metersklassen, men vi satt oss i bilen rundt to, og kjørte mot Folkestad og ferja. Da klokka var ca tolv over halv tre var vi fremme, og ferga gikk kvart på. God timing ja! På ferga tok vi en liten titt på hestene, og de hadde virkelig blitt gode venner. To skikkelig bøllete dyr på samme henger var artig. Janko terga Pokemann, og Pokemann terga Janko. Tror egentlig at Janko synes det var litt gøy å få leke litt med en annen gutt, og ikke bare jenter. Så de stod bare og bølla og tulla. Men altså. Egentlig så var de riktig så søte sammen. Gutta boys på tur! De fikk siste rest av høyet som lå på gulvet, og var veldig fornøyde med det. Da vi kom i land både så og hørte vi at de to gutta stod og bølla med hverandre på vei opp til stallen. Vel fremme lasta vi av begge hestene, parkerte hengern, og Liv Jorunn rei hjem. Vel hjemme Janko synes det var litt trist å si hadet til Pokemann tror jeg, for ikke å snakke om hvor dårlig gjort det var at han måtte stå pent bundet mens vi tok ut manstrikkene, og ikke fikk spise. Edle var kjempesnill og hjalp meg med å ta ut strikkene, så det gikk fort. Han fikk en sånn søt pannelugg også, med bølger. Veldig maskulint må jeg si. Da vi var ferdige med å ta ut strikkene fikk Janko på seg regndekkenet sitt, også var det ut i paddoc. Det var tydelig en hest som virkelig satt pris på det, for da jeg gikk ut etter han for å ta bilde trava han oppover. Ikke søren at jeg skulle få tak i han igjen nei! Ikke ferdig enda Selv om hesten er på plass hjemme og glad og fornøyd ute, så gjenstod det fortsatt litt jobb for meg. Jeg begynte med å møkke ut av hengern. Kosta og gjorde den fin. Da det var gjort var det boksen til Janko som stod for tur. Så skulle han ha mat i krybba si, også måtte jeg bære inn og rydde opp i alt utstyret jeg hadde med meg. Klokka nærma seg fire før jeg blei ferdig, og jeg kan jo ikke si jeg var så ferdig heller, men ting så okei ut. Tenkte jeg fint kunne ordne resten i morra. Jeg dro hjem en tur, før jeg dro opp i stallen igjen klokka seks for stallmøte, og å hente inn Janko. En fornøyd hest som kom inn i boksen sin til mat. Oppsummering og resultater Alt i alt så er jeg kjempefornøyd med dagen i dag. Joda, Janko fikk et stopp og et riv i 80, men hva gjør vel det? Han gikk kanonflott, var nydelig og regulerbar, oppførte seg som en engel på stevneplassen (minus at det var noen hester han bare fikk for seg at han ikke likte, så de måtte han legge på øra til). Han var rett og slett helt perfekt å ha med seg på stevne. Ikke noe problem i det heletatt. Så dersom sjansen byr seg melder jeg meg absolutt på flere stevner med han! I 60 så kom jeg utrolig nok på 5. plass, første uplasserte. Jeg fikk 73 poeng om jeg ikke husker helt feil. To niere, en sekser (det var den overkroppen min igjen da) og resten 7'ere. Ikke noe knallsum, men helt greit. Også femteplass da gitt! Av 14 startende. Kjempegøy! I 80 kom jeg på 12. plass av 15 startende. Ikke så mye annet å forvente når jeg fikk et stopp og et riv. Men uavhengig av det, så er jeg kjempefornøyd. Han gikk så fint, var så rolig og beherska, alt var liksom bare gøy! Og det som nesten var gøyest var at hjemme på trening så har det vært litt sånn.. "åå, åtti, huff, litt høyt jo" for min del, men her så var det jo som å hoppe bommer! Det var jo ikke skummelt i det heletatt. Så med litt mer trening nå så skal vi nok klatre enda litt mer i høydene. Det er iallefall målet. Jeg tror ikke jeg kan si hvor fornøyd jeg er med Janko i dag, men jeg tror ikke jeg kunne vært så mye mer stolt. Video Andy var kjempesnill og tok video av meg mens jeg rei. Edle også, men hun med ordentlig videokamera, så det skal vi prøve å få redigert sammen etter jula. Det blir forhåpentligvis kjempebra. Inntil da har vi kamera-videoen min som Andy tok. Den kan sees her: http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/sprangstevne.wmv Håper dere vil kose dere med den! Jeg har iallefall kosa meg MASSE! Ps. Giftemål er fortsatt veldig aktuelt!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|