Sprangtrening

15.12.06 Om jeg en gang skal gifte meg, skal jeg gifte meg med Janko, han gjør underverker for meg! Sprangtreninga i dag med Liv Jorunn bød på utfordringer både her og der, men generelt sett er jeg riktig så fornøyd.

​Syyyyyk!
Våkna i nitiden i dag, og var dårlig med store bokstaver. Meninga var at jeg skulle komme meg opp i stallen i elleve-tolv-tiden når smeden kom, men jeg kjente det at jeg hadde ikke sjans for fem flate øre. Sendte melding til Linn, og hun var i stallen mens smeden var der. Også var hun kjempesnill og møkka for meg, så jeg kom til ferdigmøkka boks når jeg etterhvert fikk manna meg opp til å dra i stallen. Utrolig deilig! Janko har fått nye sko nå med innlagte snøsåler. Så nå kan snøen komme hit uten at han skal balansere rundt på kladder. Håper jeg. Smeden har jo anbefalt røntgen for å få konstantert hva som egentlig er med beinet til Janko, og han hadde sagt til Linn i dag at han var usikker på om det var ringhov allikevel fordi leddet hadde forandra seg ellerno. Tror kanskje jeg skal ta en telefon til han i morra og høre litt med han. Røntgen skal også bli fikset etterhvert. Forhåpentligvis før neste skoing, så vi får avklart disse greiene her. Vel. Jeg har vært helt shabby i dag, og gleda meg ikke akkurat til å dra opp i stallen. Hadde avtalt med Liv Jorunn å hoppe med henne idag, for å være klar til stevnet på søndag. Sto opp fra senga klokka fem. Planen var å få i meg en ibux og satse på at jeg overlevde på det. Holdt på å gå i bakken og spy da jeg stod opp, og å drikke for å få ned ibuxen frista ikke. Fikk den i meg, og la meg ned i et kvarter. Fikk så på meg rideklær og kom meg til stallen. Etter litt pusling rundt der løsna ting litt, og jeg følte meg ganske mye bedre. Helt utrolig hvor mye det hjalp å komme seg litt ut og til koseklumpen min. Janko løser de fleste problemer!

Nytt bitt
Etter tips fra mitt personlige orakel (jada, du veit selv hvem du er ;)) har jeg bestilt nytt bitt fra horze, et jaktkandar. Pakken har ikke kommet enda, og med forrige stevne i bakhodet var jeg ikke så veldig fristet til å starte stevnet på søndag med det tredelte bittet. Hørte med Liv Jorunn i går om ikke hun hadde et jaktkandar å låne meg. Joda, det hadde hun! Tenkte det ville være lurt å prøve det på Janko før stevnet, sånn i tilfelle han ikke skulle like det i det heletatt. Lånte også hodelag av Stine, siden jeg ikke har fått mitt, og der var det også lav nesereim. Det har jeg jo ikke ridd med før, så i dag følte jeg virkelig at jeg snurpa sammen lille plutten gitt. Høy og lav nesereim i tillegg til kjetting og rett bitt. Jada! Vel. Han protesterte ikke noe da han fikk bittet i munnen, ei heller da vi skritta bort til banen.

Hoppetihopp
Vi kom bort på banen hvor Janita hadde latt hinderne hun hadde hoppet stå, så vi flytta litt på dem, med en kombinasjon hvor det siste hinderet var en oxer med to galoppsprang på langsiden, et hinder på hver diagonal og en rekk på den andre langsiden. Enkel bane, som kunne gjøres litt vanskelig. Vi varma opp og jeg kjente på Janko på det nye bittet. Kjentes fint ut i skritt og trav. Litt annerledes å ri på når det kom til å styre han. Ledende tøyletak funka ikke helt på samme måte på volter som det gjør på et trinsebitt, men vi fikk det til. Hoppa han litt på et kryss i trav. Null problem. Fatta galopp og hoppa han litt i galopp også. Det var en HELT ny følelese. Ikke noe full fres mot hinderne, og jeg hadde faktisk bremser på hesten. Jeg klarte totalt å slappe av, være fin og myk i hånden, slapp å holde han og det var virkelig en helt ny verden, og hesten var helt ny å hoppe med. Virkelig helt genialt! Hinderhøyden blei etterhvert rundt 80 på alle hinderne, og vi hang dekkenet til Liv Jorunn over det ene hinderet for å trene litt på "uvanlige" hindre. Anger ikke på at vi gjorde det, for Janko synes det var megaskummelt og stoppa to ganger før jeg klarte å overbevise han om at det ikke var så farlig, og at han kunne hoppe over. Og joda, han hoppa han. Han tok skikkelig i, ikke pokker at han skulle være nær de ulumskhetene der med potene sine nei! Vi hadde ikke noe problemer med å hoppe åtti, heldigvis. Så er ganske rolig der såsant vi ikke får noen veldig skumle hindre på stevnet. Liv Jorunn skal jo starte 90 også, så hun satt opp oxeren til rundt 85-90 og to av rekkene til 90. Janko fant da ut at den oxern, den var livsfarlig å hoppe, så det gikk ikke. Det gikk virkelig ikke. Uansett hvor mye jeg støtta på innvendig skulder hvor han stakk ut hjalp det ikke, han forsvant ut. Gang på gang på gang. Jeg så meg slått tilslutt og senka oxern på den ene siden. Hoppa da over det uten noe problem, så jeg hevet den igjen. Da det var gjort var det jo ikke noe problem. Orka ikke presse han noe mer på den da, så hoppa de andre hinderne et par ganger, og de gikk knirkefritt. 90 er ingen høyde for lille plutten. Og for en følelse og faktisk kunne regulere han litt og at han ikke flyr tversover banen og rundt og rundt uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt. Rei med jaktkandaret på det øverste hakket, og som jeg sa, slappa godt av selv, så det var virkelig en positv følelse! Da Janko hadde hoppa litt over de litt større hinderne og hoppa knallfint over dem ga vi oss og skritta rundt mens Liv Jorunn hoppa banen en siste gang. Vi rydda av banen, og Janko var sliten. Litt mer spyttproduksjon på han med jaktkandaret, siklet bare hang ned fra munnen hans. Herlig! Skritta så hjem, med en liten avstikker så Janko fikk skritta ordentlig ut.

Vel hjemme
Da vi kom hjem måtte jo selvsagt Janko klø, og på do. Og i dag blei det også rulling med en gang. Så blei det mat, og natta natta. I morra skal hesten bli ren og pen, sammen med utstyret og alt skal gjøres klart til søndagen. Spennende, spennende! Vi satser på at jeg er friskere i morra! Kryss fingra.