Når ting ikke går som man hadde planlagt så åpnes det for andre muligheter. Som et tretimers teori og praksiskurs med Christina Drangel på Mjøsa hesteklinikk. Det er alltid interessant å få nye innfallsvinkler og ny inspirasjon. Når muligheten for å bli med på et lite kveldskurs med Christina Drangel og integrert ridekunst åpnet seg, så fikk jeg kastet meg rundt og blitt med. Etter tre timer hadde jeg fått påkoblet noen nye øyne, fått demonstrert noen nye øvelser og fått tenkt meg grundig om. Det morsomme med sånne kurs er at man blir så bevisst sin egen kunnskap, eller rettere sagt "mangel på kunnskap", etterfulgt av forståelsen om at dette med hest virkelig er en livslang reise... Christina startet sitt foredrag med å forklare litt om seg selv og sin bakgrunn, før hun spurte oss i publikum om vi hadde hørt om den tyske dressurskalen. De fleste av oss har vel hørt om den, uten at vi nødvendigvis kan den på rams på stående fot, men den er altså som følger: Rytme, avslapping/løsgjorthet, kontakt, impulsjon, retthet og samling. Denne skalaen tror ikke Christina på. Kjente at jeg synes det er litt morsomt med folk som er såpass direkte. Hun mener at det som bør komme aller først er å «rakrikte» hesten – uten at vi har noe godt norsk ord på det, men rett-ri kan kanskje funke? Ri hesten rett? Rettgjøre? Vi kaller det rett-ri også håper jeg alle forstår. Det er vel lett kan man kanskje tenke? Er ikke det bare å ri rett fram, også er hesten rett? Å nei, så langt derifra. For å klare å rett-ri en hest er man nødt til å vite hva det er som er skjevt, og alle hester er skjeve fra naturens side. Mennesker og. Christina hadde en artig øvelse for oss hvor hun ba oss legge armene i kors. Når alle hadde gjort det ba hun oss være oppmerksomme på hvilken hånd som stikker opp. Også skulle vi skifte slik at motsatt hånd stakk opp. Det krever både litt tankevirksomhet og litt konsentrasjon fra vår side. Det anbefales at du starter med å ta opp den hånden du skal ende opp med å ha på toppen, legg den på plass, og bytt deretter resten. Kjenn så på hvor feil det føles å sitte med armene feil vei i kors. Og ta med den tanken også når du skal i gang med å rett-ri hesten din. Både for deg og for hesten din er det som føles rett i kroppen ikke nødvendigvis rett slik vi ønsker at det skal være rett (eller slik vi forestiller oss i hodene våres at er rett). Så, med utgangspunkt i at vi er skeive så er første bud å forstå hva skjevhet er og lokalisere hvor din hest er skeiv. Dette gjør Christina ved hjelp av noe hun kaller den store og lille bogen. Den store bogen er den som er høyere opp, lengre fram og lengre ut, mens den lille bogen er den som er lavere, lengre ned og lengre inn. Det er rett og slett en fysisk greie, som man med et litt trent øye kan se seg til. Vi fikk kikke på to hester, en døl og en quarter, og vi hadde gjettelek på hvilken side disse hestene hadde sin store og sin lille bog. Det var litt morsomt å igjen føle at man var noen år tilbake på sin egen utdannelsesvei, for plutselig fikk jeg den følelsen jeg hadde da jeg stod på kurs med Stefanie Staudinger for mange år siden og vi så på hoftebevegelser. Der ble det pekt, forklart og nikket enstemmig, mens jeg verken så noe bevegelse eller forstod hva jeg skulle se etter. Litt samme følelsen hadde jeg her for min egen del. Jeg så, og innså at folkene rundt meg så noe jeg ikke helt evner å se enda. Jeg trodde ikke hoftene bevegde seg så mye som de gjør første gangen jeg lærte meg å se på dem, men nå ser jeg dem på en helt annen måte. Jeg tror det blir litt slik med disse bogene også. Nå som jeg har fått en tanke om stor og liten bog kommer jeg sikkert til å se mer av det framover, og trene øynene opp til å bli flinkere å se. Vi tok utgangspunkt i hester med liten høyrebog og stor venstrebog, da begge våre demohester hadde det. Dette er hester som typisk har mest man til høyre side, plasserer høyre frambein bak seg når den stopper, kan være litt lavere i draktene på høyrebenet og foretrekker venstre galopp. Når man så har definert utfordringen med sin hest og stor bog, liten bog – hva gjør man da? Det første Christina gjør er å stille opp hesten likt på alle fire. Enkelt? Nei. Bare prøv selv. Den skal stå parallelt med frambein og bakbein, den skal ha like mye vekt på alle beina. Dette gjøres flere ganger daglig, også i vanlig håndtering av hesten. Inn og ut av boksen, rett og slett hver gang hesten stopper ønsker Christina at den skal stille seg opp ordentlig. Deretter gjelder det å aktivere flexormønsteret på hesten. Her handler det om hestens evne til å bære sin rytter. En hest ute i naturen tar ikke skade av sin uliksidighet, men når vi begynner å legge vekt på den og sette fart i den så blir belastningen større. De fleste vet at biler som trekker til en side bør i bestefall en tur innom en bensinstasjon og få litt jevnere trykk i dekka, eller i verste fall innom et verksted og loppe bileieren for noen tusenlapper. Irriterende er det å kjøre med også. Og når de fleste kan forstå at en bil ikke bør være uliksidig, så bør man også forstå at en hest ikke har så godt av det. For at hesten skal klare å bære deg som rytter på en måte den ikke tar skade av, så er den nødt til å bruke sitt flexormønster, altså magemusklene og kjernemuskulatur (i motsetning til sitt extensormønster). I naturen tar hesten utgangspunkt i sitt extensormønster, mens vi ønsker at den skal bruke sitt flexormønster, altså «koble inn transversus» (magemuskel) for å løfte ryggen. Her viste Christina enkelt og greit en øvelse for å få dette til å skje: Kil hesten under magen. Mange har sett det før, når hesteterapeuter tar henda under magen på hesten og klemmer litt til. Reaksjonen er at hesten løfter ryggen. Dette gjorde Christina ofte med sine hester, og når hun sa ofte, så mente hun ofte. Hvertfall 5-6 ganger om dagen, og minimum før og etter hun rir. Da stilte hun dem rett opp og stod og kilte mens hun telte til 100 på hver side av hesten, slik at ryggen kom opp. Og dette er arbeid som gjøres allerede før man setter seg opp på ryggen til hesten. Å lære den at kiling under magen (noe sjenklene kan ta over jobben for etterhvert – selv om de ikke kommer helt under magen), det betyr at magemusklene skal stramme seg og ryggen skal heves. Skulle ikke hesten forstå denne bevegelsen og denne reaksjonen fra bakken, så er det ikke naturlig at den skal forstå det fra ryggen. Ved at man står stille tar man bort elementene fart og bevegelse, noe som gir hesten mulighet til å kjenne etter hva som faktisk skjer. Alt vi gjør, gjør vi i mønster, og det gjelder å se det mønsteret vi eller hesten gjør ting i, og finne et mønster som kan være mer fornuftig enn det vi selv gjør. For ridehesten gjelder det at vi kan overbevise den om at det finnes en måte å bære sin kropp på som den ikke tar skade av over lengre tid. Vårt problem er at vi ofte setter oss opp på en skjev hest, og dersom vi ikke har kunnskap om hvor skjevhetene ligger, så blir vi en del av skjevheten selv. Det vi tror er rett, og som kan kjennes rett ut, kan fort være skjevt. Da vi gikk ut på banen for å se litt ridning i praksis, og jeg skal ærlig innrømme at det er godt å kunne se en slik demo, hvor det foregår mye fra bakken, og når de rir så vises det alt arbeidet man kan gjøre i skritt. Ikke noe stress med øvelsene, ikke noe fuzz med fancy ting, bare god, tålmodig forståelse og detaljert grunnridning. Fra økten ute på banen fanget jeg opp et par sitater som jeg synes var interessante: • En av tingene en hest må forstå er at den kan strekke nakken uten at den trenger å gå fram. • Løsgjorthet er ikke avslapping. Det er å være befridd for negativ spenning. (har vi hørt det før montro? Les avsnittet under brystkassebildet: Kiropraktorens syn på hestetrening) • Få det «as god as it gets – now». • Et tjuv-triks for å få halsen direkte over mot å være mer rett er å flette manen på feil side. Funker aller best på hester med litt tykkere man enn fire fjon :p • Lydighet er underordnet når man lærer hesten å forstå. • Når jeg jobber fra bakken lærer jeg ikke hesten å følge meg og min kropp, mer signaler, for når jeg setter meg opp er jeg plutselig borte. • Ikke start med å varme opp 20 minutter før du får bogene på plass. Aldri mer skal du «boge» omkring. • Jeg rir med utgangspunkt i hestens uliksidighet, ikke fra et oppsatt program. • Alltid ha hånden foran manken når du rir. Da virker den framover. Har du den bak manken virker den bakover. • Jeg kan dempe den store bogen, men det er vanskelig å lokke fram den lille bogen (selv med en sukkerbit). Derfor jobber jeg mest på den siden hvor jeg har mulighet for dempe den store bogen. Dvs. på en hest med en liten høyrebog og en stor venstrebog jobbes det mye på venstre hånd, bortsett fra i galopp, da ris mest høyrevolte. • Vær uhyre nøye, vær tro til konseptet og tanken og resultatene vil komme. • Slurv ikke med noe. Snarveier gjør bare veien enda lengre. Alt i alt vil jeg oppsummere kurset som et tankevekkende, inspirerende og lærerikt kurs. Det er mye som samsvarer med den tankegangen jeg har fra før, også var det noen ting (som jeg har valgt å ikke ta med her) som var, om ikke stikk motsatt, så iallefall på god vei helt i andre retningen av hva mitt hode sier er logisk. Men desto mer interessant å få høre om og kunne gruble videre på for min egen del. Selv følte jeg at det er godt å kjenne at det stadig er flere som får inn en treningsmåte for hestene sine som skaper holdbare hester framfor å ri dem i stykker, og jeg digger teorien som legges i det. Selv om Christina beskrev seg selv som en empirist og en praktiker så var det allikevel teori i bakgrunnen. Jeg kommer garantert til å ha enda mer fokus på bogene framover, selv om det allerede har vært mye fokus etter blant annet årets Monikakurs og jeg kommer til å analysere både stor og liten bog på både Bobbie og Isco. Jeg kommer også til å dytte på magemuskler og prøve å stille dem opp rett, bare for å se hva det kan gjøre.
Det er alltid gøy med nye innspill!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|