Hva hjelper det at hesten kan gjøre både versader og travers, når hodet til rytteren ikke henger med? Det er en sånn typisk "vinterdepresjon". Jeg kommer ut i disse måneder, det er en stund siden sist undervisningstime, og jeg føler meg litt lost. Hvor skal jeg, hva skal jeg, hva bør jeg gjøre, hva bør jeg ikke gjøre, gjør jeg det jeg gjør rett?
Det resulterer i veldig ustrukturert trening hvor Bobbie i grunnen gjør det jeg ber om, men det finnes ingen struktur, det finnes ingen mål og mening med det jeg gjør. Jeg gjør litt, litt datt, og er veldig flink til å unngå det vi synes er litt vanskelig. Så hva gjør man når man føler seg litt motløs? Man skriver en litt sutrende melding til beste Michelle, får et langt, herlig svar tilbake, tar med seg Michelle på skulderen på neste rideøkt, legger opp en plan for økta, og følger den! Da får man en super økt, kun fokus i skritt, kun diagonaler, skifte av hånd, litt samling, kjenne at setet også kan fungere samlende, og gi seg med det! Flink Bobbie, og flink Ragnhild som la en plan og klarte å følge den. I morgen gjør vi det samme, vi (jeg) fortsetter med struktur!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|