Stusshopping er slitsomt det

...særlig når man starter med å brase igjennom hele stusserien i flyvegalopp så bommer og hinderstøtter flakser, for så å løpe tulling i fem minutter før man innser at man måtte jobbe litt også. "Men atte det orker jeg ikke hoppe stuss jeg, jeg er så sliten skjønner du..."

Det er en stund siden vi har løshoppa nå, så da var det på tide igjen. Jeg tenkte å trene litt teknikk, så valget falt på at Bobbie for første gang i mine hender skulle få prøve en stusserie. Jeg bygde opp med tre små kryss, ikke høyere enn 30-40 centimeter. Mens jeg bygde var en av Bobbies kjærester i hallen, og da han gikk ut, holdt Bobbie på å gå i taket. Hun bukka, spant rundt og fikk utløp for en av sine sedvanlige raptuser. 

Jeg prøvde så godt jeg kunne å styre henne utenom stusserien, men en Bobbie i full fres beveger seg litt raskere enn meg, så det gikk det som det måtte gå. Hun kom på serien i en alt-alt-alt for rask galopp, klarte det første hinderet, klarte så vidt det var å sprette over det andre, og braste så det sang igjennom det tredje. Bommene fløy, og Bobbie bukka og freste videre. Det var jo ikke helt planlagt akkurat. Fin oppvarming...

Jeg fjerna hinder nummer tre, og lot hun få komme over to av dem. Såpass fikk hun bare stokke beina sine, selv om fluene danset tango i hjernen hennes. 

Heldigvis er ikke disse raptusene så langvarige, men da hun var tilbake igjen til seg selv, så startet jo arbeidet med å hoppe stussene litt mer kontrollert. Det er så rart, for det er som å skru av en bryter, så er hun tilbake til seg selv. Bare hakket mer sliten. Etter et par ganger i rolig galopp over de to stusshinderne la jeg på det siste hinderet, og kunne nå hoppe henne begge veier, i rolig galopp over de tre hinderne. Men huff, så sliiiiten hun var. Magen gikk som en blåsebelg, og nesebora like så. Hun fikk seg en liten skrittepause for å få igjen pusten, før hun fikk hoppe et par ganger til. Da var hun veldig flink, så jeg bestemte meg for å gjøre det ene krysset til rekk, og ta bommen fram, slik at det ble fire galoppsprang med bom, og ikke bare tre. 

Hoppetussa tok det uten å stusse (hihi), så etter hun hadde hoppa det fint to ganger, så ga vi oss. Da hadde hun faktisk antydning til litt svett pels foran på bringen, så ikke tvil om at raptus og stusshopping er slitsomt for hoppetusser. Så alt i alt, en super økt om man ser vekk fra raptusen. Det får være målet neste gang, å prøve å unngå den. For klarer hun å kanalisere den energien på selve hoppinga, så kan det bli kanonbra! Og stusshopping, det kommer det til å bli mer av (sårri Bobbie)!

Det er ikke Grand Prix-høyde sånn helt enda, men alle har startet et sted! I følge kondisen til Bobbie var dette mer enn nok (sjekk nesebora). Hun var så flink, atte!