14.12.06 Ferdig med eksamen = juleferie, blitt syk, storm i vindkastene, men trimme hest, det skal man!
Kålrot Det er utrolig deilig å endelig være ferdig med eksamen. Et lite skår i gleden er at jeg våkna klokka ett i natt med vondt i halsen. Hadde i meg varmt å drikke, men blei ikke noe bedre. Våkna i dag igjen med kaktusfølelse i halsen, og sånn har det vært i hele dag. Lite gøy å sitte på eksamen og bare kjenne at man blir dårligere, men det gikk heldigvis greit. Da jeg kom meg hjem skulle jeg egentlig i stallen å ri på tur med Camilla, men fikk melding fra henne hvor hun sa at hun var sjuk, så det blei ikke noe av. La meg litt nedpå og dro opp i stallen halv fire. Møtte Ingvild der, og vi møkka. Det gikk utrolig sakte, men det blei ferdig etterhvert. Skifta vann og gjorde oss klare til å hente hestene. Det har vært et utrolig ustabilt vær i dag, alt fra storm i vindkastene, til tversgående hagl til nesten skyfritt og pent vær. Det var opphold da vi henta dem. Janko stod med mulen i gjørma og lette etter gresstuster. Hadde det ikke vært så gjørmete er jeg sikker på at paddocen hadde vært full av gress nå. Han var full av gjørme på mulen, riktig så søt. Når jeg henter Janko i paddocen pleier han alltid å få en liten bit med noe godt. Her om dagen kjøpte jeg kålrot og skar opp den i små biter og tok med i stallen i dag. Tok med en bit ut til lille plutten, og ga han den. Ukritisk som han er spiste han den, og smakte masse. Hodet gikk opp og ned. Fysj, hvaforslags rar dings var det jeg hadde putta i han nå da? Han spytta den faktisk ut igjen. Tok han med inn og prøvde å gi han en ny bit i krybba. Resultatet kan sees på siden her. Neida, kålrot er ikke godt, så sånn er det med den saken. Så da får vi bare fortsette med å kjøpe gulrøtter. Kresne lille vesen. Tidenes kosestund Da jeg hadde hatt inn Janko tok jeg ha med ut igjen for å spyle beina. Han hadde et tykt lag med gjørme rundt beina, så det var på med gummihansker og gnikke og vaske. Fikk vekk mesteparten av gjørma, så tok han inn igjen i stallen og tok av han dekkenet. Det dekkenet funker virkelig bra, han var helt tørr, til tross for tversgående hagl og regn og diverse. Børsta fort over han med rotbørsten og tenkte jeg kunne kose litt med han. Tok manbørsten min, som jeg veit Janko elsker at jeg klør han med, og begynte å klø han på manken og ryggen på høyresiden. Han nøyt det virkelig og fikk skikkelig koseleppe. Stod sånn en stund før jeg måtte bytte side så jeg fikk bytte hånd å klø med. Det tar på å kose på hest. På en eller annen måte overtalte Janko meg til å klø han litt mer på høyresiden igjen, og da tok han helt av, han virkelig lente seg på meg, holdt på å miste balansen, strakk seg bakover, virkelig nøyt det. Jeg blei jo sliten i armene mine, så fortalte Janko at "NÅ må jeg slutte, for nå orker jeg ikke mer". Jeg slutta, og han tok et steg frem. Jeg trodde han skulle gå frem til krybba og spise, men neida. Han tok ett steg frem slik at han stod med skuldra si akkurat der hvor jeg stod, også lente han seg mot meg, type "Åh, klø meg bare litt til'a, værsåsnill?" Hvem klarer vel å motstå noe sånt? Jeg måtte jo bare klø litt til. Så vi blei jo stående da, sikkert ti minutter tilsammen og bare koseklø. Vakreste hesten i verden som virkelig nyter å bli klødd. Og når man ikke helt klarer å klø tilbake på meg, så finner man alternative ting å klø på, som veggen. Vind Da jeg endelig klarte å rive meg løs fra nydelige lille klumpen fikk jeg salt på han, og kledd på meg selv. Med fare for å støte på på-tvers-flyvende små korn (kalt hagl), kledde vi godt på oss. Jeg følte meg ganske innpakka der jeg stod med tykt skjerf, to gensre, jakke, regnjakke og refleksvest. Men er man syk så er man syk. Heldigvis kom det veldig lite med både hagl og regn, men vind derimot, det fikk vi nok av. Det var et vindkast som var så sterkt at Janko skjena skrått over veien. Ganske utrolig. Men samtidig veldig fascinerende. Vi rei jo selvagt oppover i en ås, bare sånn for å være sikre på at vi skulle få det verste været, men det gikk faktisk greit. Vi løp endel oppover, og skritta nedover igjen. Janko tok det hele med god ro, vind har han da vært ute for før. Spøkelser? I dag fant jeg ut av spøkelsene som har vært ved gården, og ved kirkegården. På den gården har de griser, og griser vet vi jo ikke er hestens beste venn. Så det er antagelig pga. den lukta at han er så observant hver gang vi rir der. Da slipper jeg å bekymre meg for spøkelsene mer iallefall. Vi skritta siste delen av veien hjem, og kom vel hjem til stallen. På vei opp dit er det blitt satt opp tynne brøytepinner. Janko tusla mer og mer ut mot grøftekanten på vei opp til stallen og vips så stoppa han for å klø på den ene brøytepinnen. Forhindra han i det, men da vi kom til stallen stoppa han for å klø seg på møkkaplogen. Kløhest altså! Tok han med inn, salte av og forsvant syk hjem og under dyna. I morra blir det antagelig sprangtrening, så jeg håper jeg er blitt noe bedre til da. Hvis ikke er det ibux og nesespray som teller. Ønsk meg god bedring!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|