Tass tass

08.02.07 I dag blei en skikkelig daffetur rundt vannet med Ingvild og Lassi. Deilig å bare ta det med ro iblant også.

​Kosestund
Jeg var oppe i stallen klokka litt over tolv i dag og Janko var akkurat satt ut. Jeg snakka masse til han der han stod i paddocen, og det så virkelig ut som om han fulgte med på hva jeg sa og snakka tilbake til meg med måten han oppførte seg på. Søte plutten. Jeg gikk inn til han og tok av han dekkenet så han skulle få stå litt ”naken”. Han har jo pels, så det er ikke noe problem når det er opphold. Tok med dekkenet inn, møkka over boksen og henta Janko i paddocen. I dag var han i kosehumør så i det jeg strøyk han på halsen så kom koseleppa, og jeg blei stående å klø han en stund. Han er så søt, for det er ikke alltid han er i kosehumør, men noen ganger så holder han på å falle sammen bare jeg tar på han. Nusseligste!

Opp og ned er fortsatt like langt
Ingvild fikk låne salen min, så jeg rei barbak. Fikk bein opp, og hun klarte også i dag å nesten kaste meg over. Varmedress er glatt. Vi la ut på tur og rei bare en skrittetur rundt vannet. Hadde en liten travstrekke, men det gikk litt for fort for min del, så vi roa ned igjen. Fikk rista litt mye på innvollene mine. Janko tusla bare avgårde og jeg fant ut at jeg måtte prøve å turne litt oppå han. Stod litt på kne der han tusla av gårde, han kunne ikke brydd seg mindre. Så tenkte jeg at jeg kunne prøve å sitte baklengs på han. La beinet over på siden på han men jeg hadde ikke helt beregnet at jeg hadde glatt dress på meg, så fortere enn jeg klarte å si snøkrystall stod jeg på bakken. Janko stoppa pent og lurte på hva jeg dreiv med. Ingvild lo og jeg fant meg en brøytekant hvor jeg fikk hoppa meg opp på han igjen.

Godvenn med søppelkassa
I dag er tydeligvis dagen hvor søpla blir henta i Volda. Det vil si at alle de skumle, hestegnagende søppelkassene står langs veien. Jeg tenkte at Janko skulle få hilse på en som han var ganske skeptisk til, så jeg brukte litt tid på å få han til å gå bort til den. Det gikk veldig bra, og Janko lukta og undersøkte den. Han forstod at den ikke var farlig og han blei faktisk veldig god venn med søppelkassa. Så god venn at han fant ut at han kunne klø seg på den. Jeg sa nei, men det tok ikke mer enn et sekund før han klødde seg så kraftig at hele søplekassa velta (den var heldigvis tom). En tom, veltende søppelkasse lager gjerne litt bråk når den faller på hard grusvei, og Janko skvatt som bare det. Godvennen hans var ikke mye godvenn lengre. At jeg ikke ramla av imponerte meg faktisk. Jeg kunne jo ikke gi meg med det, så han måtte pent innfinne seg med å gå bort å hilse på søppelkassa igjen. Det var ørene på stilk og liste seg fram etter overbevisning fra de høyere makter (altså meg). Vi fikk avklart at den ikke var så veldig farlig. Vi skritta videre hjemover og hilste på en søppelkasse til langs veien. Det var helt i orden, så jeg tror ikke han kommer til å ha mareritt om hestebeingnagende søppelkasser i natt.
Rett ut
Vel hjemme tok jeg bare med Janko ut i paddocen og tok av han hodelaget. La ut mat til han og Lassi som kom ut etterhvert. La de i to bunker slik at de ikke behøvde å krangle om maten.

Janko kosa seg med maten, lille hårete, vakre pelsdyret mitt.

Mat-trøbbel
Ingvild og jeg gir jo betfiber til dyra våre, og i betfiber skal det være vann. De fleste vet at når det er 10 minus ute og du har vann i den temperaturen, så blir det gjerne til is. Det hadde skjedd med maten til Lassi i går, så vi måtte finne på noe lurt. I og med at vi ikke hadde noen til å ta inn hestene bestemte jeg meg for å ta med betfiber hjem, legge det i bløt hjemme og ta det med opp i stallen når jeg skulle ta dem inn. Så da blei det betfibersvelling i gangen min. Ingvild og jeg har jo snakka om å kjøpe vannkoker til å ha i stallen. Med kokt vann så tar det fem-ti minutter å bløte opp betfiberet. Og så kaldt som det er nå så hadde ikke det vært dumt. Da jeg kom hjem lå det en reklamebrosjyre fra Nille på bordet hvor det på fremsiden stod vannkoker til 49,50. Gjett om jeg skal ned å kjøpe i morra! Det blir mye turer for tiden, men sånn er det når banen er frosset. I morra tenker jeg å ri seint, så om han blir litt svett da så gjør ikke det noe, da får han bare stå med dekken natta over. Satser på å finne litt løpeområder i morra slik at vi får jobba litt med overganger og rolig galopp. Daffeturer er deilig i blant men i morra skal det trenes. Har vi ikke bane så trener vi på tur. Verre enn det er det ikke. Det er så utrolig deilig å ha muligheter selv om banen er ubrukelig. Også gleder vi oss masse til banen blir ridbar igjen!