Tenk at det finnes slike mennekser

Jeg vet fortsatt ikke om jeg tror det er sant, men når jeg ser på bildene så må det jo være det. Dette er en historie som har varmet meg tvers igjennom hjerterota. Og det har skjedd meg.

Er det sant?
(Foto: Hanne-Malén Nesvik Henriksen)

La meg ta det fra begynnelsen. Da jeg jobbet i Danmark for tre år siden så jeg for første gang et rideskjørt som Michelle hadde. Et praktisk skjørt som brukes når det er kaldt, og som har en splitt foran og bak, slik at det også går an å ri med det, da det legger seg pent over hesten. 

Jeg har alltid drømt om et slikt skjørt, men det selges veldig få av dem og jeg har ikke lykkes å finne et som jeg kunne tenke meg. Det var et jeg fant en gang, men det krevde litt sparing, og innen jeg tenkte å sette tankene ut i live, så hadde butikken sluttet å selge det. 

En dag i fjor høst så jeg tilfeldigvis at ei jeg kjenner igjennom AR-ridningen, og som jeg møtte under Bent-kurset i 2013, hadde sydd et rideskjørt til seg selv. Det så bare utrolig flott ut, og jeg kommenterte på bildene til Nina at hvis hun noen gang skulle sy flere skjørt, så ville jeg stå først i køen. Hun svarte at hun ikke trodde det ville bli noe mer skjørtsying, så jeg la tanken på hylla og har egentlig ikke tenkt noe mer på det siden. 

Jakten på rideskjørt fortsatte allikevel, og jeg fant et praktisk, lett rideskjørt på uhip.se som jeg har forelsket meg helt i, og har brukt mye igjennom vinteren. 

Men rett etter at uhip-rideskjørtet var kommet i hus, en dag i januar i år, så tikket det inn en lang melding til meg på facebook fra Nina. Her stod det blant annet: 

«Tenkte jeg skulle tilby deg å sy et ullskjørt, bare å kjøpe stoffet, tråd etc.. Enkelt skjørt el dobbelt. Du trenger 3 meter til enkelt. Jeg sydde dobbelt(anbefales), og to farger, og er så fornøyd med mitt. Så utrolig godt og var varmt. Hvis interessert, så sjekk Stoff & Stil.. De har mange fine farger i ullfilt.. Si fra om du er interessert ;) »

Om jeg er interessert!? Jeg holdt på å ramle ut av sofaen. Dette tilbudet kom rett etter at Nina hadde lagt ut noen fantastiske bilder av seg selv med sitt rideskjørt, på hesten sin Dád.

Nydelige Nina og Dád.

Nina tilbydde seg altså å sy et skjørt til meg. Jeg skulle få rideskjørt! Her måtte jeg starte prosessen med å velge farger, og butikken Stoff og Stil ble trålet for ullfilt. Turen gikk til Oslo, og mamma var med på butikken og hjalp meg med å velge fine farger. Lilla og grått ble fargene, for skjørtet er faktisk slik at jeg kan bruke det på begge sider. I tillegg kjøpte vi for moroskyld med tre pyntestjerner, uten egentlig å ha noen tanke bak det utover at litt pynt er sikkert fint. Nina var ikke sen om å gripe stjerne-tråden og ta den til noe langt utenfor hva jeg kunne fantasere om.  

Jeg tok så turen til gamle trakter, for morsomt nok står Nina på Grønlund gård i Ski, der har jeg i korte perioder både stått med Bobbie og med Janko for mange år siden. Vi hadde en koselig formiddag med skravling, latter og litt måling. Nina tok mål av meg (aldri før om jeg har blitt tatt mål av for et klesplagg) og noterte sirlig ned. Livvidde, lengde til bakken og hvilke farger som skulle hvor. Stoffet mamma og jeg hadde kjøpt ble avlevert i Ninas varetekt, og siden har jeg bare blitt mer og mer målløs. 

Nina har vært så grei og sendt bilder igjennom hele prosessen. Jeg har hatt mer og mer problemer med å uttrykke hva jeg føler. Men ord som wow, oi, ååååh, næææh og «gisp» har vært mye brukt. For Nina er en kreativ sjel, det er det ikke et sekund i tvil om. Bare se. 

Hva sier man når man får tilsendt slike bilder? Man kan jo ikke annet enn å bli helt varm om hjertet. Tenk... Dette har Nina sydd til meg. Til meg! Jeg tror det fortsatt ikke. 

Mamma var så snill og hentet alt sammen hos Nina, og tok det med da vi møttes i barnedåp forrige helg. Både Nina og jeg var ganske spente i forhold til vesten, for den har Nina sydd fra eget hode, helt uten mål av meg. Ville den passe? 

Jeg fikk kjøpt meg en beige Ulvang-genser, og hele antrekket ble prøvd. Det satt som et skudd. Vesten passet som om den skulle vært skreddersydd, og skjørtet var bare fantastisk. Jeg gledet meg desto mer til å få prøve det med Bobbie. Og med strålende sol og litt snø igjen på jordet benyttet vi muligheten. Snilleste Hanne-Malén tok med kamera i stallen, og stilte opp for å knipse bilder av Bobbie og meg med det fantastiske nye antrekket. Jeg lar bildene tale for seg selv. 

Problemet mitt nå er jo at jeg har fått et så magisk fint rideskjørt at jeg vet ikke om jeg tør bruke det =D Det var i alle fall veldig godt og varmt, og kommer til å bli helt fantastisk å ri med på kalde vinterdager. 

Jeg har enda ikke helt forstått at Nina, sånn helt ut av det blå, har sydd et rideskjørt til meg. Men å kjenne på den gleden det er å få en slik fantastisk overraskelse, det gjør at man får lyst til å gjøre sånne herlig snille ting mot andre. Det føles så fantastisk herlig at et annet menneske har lyst å gjøre noe så stort - for meg! Bruke tid og energi - på meg! Jeg føler meg privilegert og heldig, og jeg håper jeg på en eller annen måte kan klare å gi den samme følelsen til noen andre. For det føles helt fantastisk! (...det blir nok bare ikke igjennom noe jeg syr...) 

Jeg har ikke ord som kan få sagt nok takk til Nina for det arbeidet hun har lagt ned i dette. Takk er liksom ikke nok. Men hva annet skal man si? Tusen takk? Tusen millioner takk? Takk herfra og til månen og tilbake? Jeg får ikke gitt noe tilsvarende tilbake som et rideskjørt, men jeg har en liten greie i tankene som kanskje kan passe et så herlig menneske som Nina. En liten oppmerksomhet som, om ikke annet, er gitt fra hjertet.

Nå kan du lure, nå, Nina :) 

Tusen takk for det nydelige, vakre antrekket du har sydd til meg! 
Du er en fantastisk person!