Til minne om...

Det er rart hvordan noen hester fester seg i hjertet ditt uten at du har noe med dem å gjøre. Runa var en slik ponni.

Jeg har vokst opp i Oslo, så at jeg skulle bli hestejente var ingen selvfølge. Takket være magien på Søndre Aas Gård fikk hesteinteressen den beste starten den noen sinne kunne fått. En perle i utkanten av Oslo, som jeg, jo eldre jeg blir, ser hvor fantastisk var for meg, mine tanker om hester i dag, ja hvordan hele livet mitt har blitt.

Da jeg var 13-14 år kom shetlandsponnien Katti til gården. Hun skulle ha føll og fikk føll på våren/sommeren 2001 en gang. Det var samme tid at livet mitt ble snudd på hodet. Min kjære pappa, som til tross sin veldige hesteallergi, kjørte meg til stallen og ridning, og stilte opp og tok bilder av Kvikken og meg på sprangstevne på rideleir. Han døde brått i fra meg, sommeren 2001.

Jeg husker ikke mye fra livet mitt på gården i den perioden, men jeg husker at Anne og Arve som driver gården fortalte meg at det nye hoppeføllet til Katti, det skulle hete Runa. Pappa het Runar.

I september 2001 konfirmerte jeg meg, og konfirmasjonsbildene ble tatt ute på et av jordene på gården, sammen med føllet Runa.

Våren 2013 fikk jeg beskjed fra Gården om at Runa var dårlig og skulle avlives. Jeg har aldri hatt noe med henne å gjøre, men da jeg fikk den beskjeden måtte jeg til Oslo, og mamma og jeg kjørte til Gården og fikk låne med oss Runa ut på en liten tur. Mamma hadde med epler og gulrøtter, og Runa gomlet av hjertens lyst, akkurat slik en shetlandsponni skal.

Vi fikk snakket sammen en liten stund, og gomlet enda litt flere epler og gulrøtter, også dro Runa oss rundt i grøftekantene for å snike til seg noe grønt gress som knapt nok hadde begynt å spire.

Det finnes ikke ord som kan beskrive betydningen Runa har hatt for meg, til tross for at jeg aldri kjente henne. Jeg har bare alltid visst at Runa har vært på Gården, og har hatt et så godt liv som hun kunne hatt. Og hva det har betydd for meg at Anne og Arve valgte å kalle opp Runa etter pappa... Ord er ikke nok.

I dag minnes jeg dem begge, men pappa mest.

Gratulerer med dagen pappa.