To hester som skal trimmes

01.01.07 Første dagen i stallen i 2007. Med to hester som skal ha full oppmerksomhet og på tur går blir det fort tilbragt en god del timer i stallen. Men guri, så koselig det er! En fin start på året!

Snekker Ragnhild
Planene som blei lagt i går (klokka fire på natta) var at jeg skulle hente Ingvild kvart på tolv. Siden Lassi ramponerte porten litt i går ville ikke stalleier ha ut hestene før vi hadde fiksa det, så vi tenkte vi ville opp rundt tolvtiden for å fikse det. Hestene blir ikke satt ut før det uansett, så det skulle være en grei tid å dra opp i stallen på. Det er iallefall bra at vi er optimistiske. 12.17 ringte telefonen mi. Det var Ingvild som akkurat hadde blitt vekt av moren sin. Jeg bare dro meg ut av senga, fikk på meg klær, smurte matpakke og kom meg opp i stallen. Der var det bare å begynne å snekre. Vi tok med porten inn i stallen, og Ingvild og Andy hadde med seg hammer og spiker. Vi hamra og dunka, og vips så var porten finfin igjen. Bar den ut, og knøyt den på plass, også var det ut med hestene. Janko fikk bare stå inne, for jeg tenkte meg ut på tur med han. Reidun (stalleier) var i stallen mens vi snekra og hun hadde vært oppe i går rundt tolvtiden. Janko hadde gått litt rundt og vært urolig, men det hadde gått bra. Tydelig at han hadde vært urolig, boksen så ikke ut til han og være. Men, han hadde tydelig lagt seg ned om natta, for han hadde to store bæsjeflekker på halsen. Skikkelig sexy.

Prosjekt pute
Ingvild mener jeg er sær på en spesiell måte, så jeg får jo bevise dette da (enda en gang). I alle år jeg har drevet med hest og pelsslippet kommer hører man alltid kommentaren "guri, jeg kunne lagd en pute av alle disse håra!". Vel, jeg skal ikke prøve å lage pute (sykunnskapene mine skorter det litt på), men jeg skal prøve å samle opp pelsen jeg børster av lille plutt i løpet av røyteperioden nå, så skal vi se da. Får jeg nok til en pute? Vel, jeg fikk en god start iallefall.

Børste, børste
Børsta iallefall godt over Janko, og det trengtes. Lengesiden han har fått en ordentlig børst. Pelsen var stiv flere steder, så med litt gnikking og gnukking med gummiskrapa og en ordentlig børsting med rotbørsta så ting mye bedre ut. Beina blei sjekka for mugg og diverse annet ulumskheter. Han har hatt et sår helt nede ved hoven på høyre bakbein, men det har grodd fint, og er bare litt skorpe igjen der nå. Da han var ferdigbørsta henta jeg hodelaget og varma bittet mens jeg kledde regntøy på meg selv. Kledde på Janko hodelaget og vips så var vi klare for tur. Var litt usikker på hvor jeg ville ri.

Litt lengre tur enn planlagt
Mot setra virka som et greit alternativ. På vei fra stallen og et godt stykke avgårde var Janko veldig vimsete. Han gikk fra den ene siden av veien til den andre. Rei han på lange tøyler, så han fikk i hovedsak vimse som han ville, men det var nesten litt ekstremt. Han kikka veldig mye bakover også, skjønner ikke helt hvorfor det. Ga seg litt etter en god stund, men. Snodig. Rei så opp mot setra. Janko blei dødelig fornærmet da vi ikke skulle opp på ridebanen, men rett frem istedet. Rei i godt tempo i skritt, og Janko kikka både hit og dit og her og der. Tenkte først jeg kunne ri opp mot Rigmor og ned igjen, men så tenkte jeg at det ville bli litt kort tur, så jeg bestemte meg for å ri inn Rogerveien og opp mot Driveklepp, men heller bare ri bilveien ned igjen. Så, som tenkt som gjort. Det er egentlig en veldig fin tur å løpe litt på, men i dag var det skritt som stod på planen. Han fikk jo vaksine for to dager siden, så ting skal jo tas litt med ro.

Men, ingen skal iallefall komme å klage på rideveiene her i Volda. Herlige strekker!
Jeg er jo en ekspert på å ikke finne den veien jeg skal finne. Særlig når jeg rir den veien. Poenget er at jeg skal følge en grusvei et veldig godt stykke før jeg tar av en vei inn til venstre. Og den veien inn til venstre klarer jeg aldri å finne. Jeg rir og rir og rir og rir og er 100% sikker på at jeg har ridd alt for langt, så da tar jeg inn den neste veien til venstre. Så tar jeg inn den, og finner ut at "søren, det var egentlig neste vei jeg skulle inn". Typisk meg. Men heldigvis så går de to veiene inn på samme vei, så jeg kommer dit jeg skal uansett. Skritta iallefall et stykke på en traktorvei, før ny grusvei og opp på asfalten på vei hjem.

Kunne ridd på veien, men fant ut at grøftekanten så jo veldig fin ut å ri i, så da kunne jeg jo det. Tusla nedover veien i grøftekanten. Janko synes tydelig det var litt rart, men han tusla nedover. Mulig han skjønte at vi var på vei hjem, for tempoet var det iallefall ingen ting å si på. Måtte etterhvert skritte på asfalten, og Janko gikk virkelig frem. Hadde et par ganger hvor jeg stoppa han og lot han stå. Og stå og stå og stå. Han synes det var grusomt kjedelig, og var fryktelig utålmodig. Hva er liksom poenget med å stå stille når man kan gå? Han roa seg noe etter vi stoppa litt, men det gikk fortsatt i et godt tempo. Vi kom oss iallefall hjem til stallen, og da var det ut i paddocen, som var blitt ødelagt enda en gang. Det var jo Lassi og Eidina som stod der ute, og Ingvild hadde tatt inn Lassi. Da hadde Eidina funnet ut at hun heller ikke ville være der inne, så da hadde hu og gått ned porten. Vel. Snekker Ragnhild slår til igjen! Porten var ikke så ødelagt som da Lassi hoppa over, så jeg tok med meg hestene ut og snekra sammen porten igjen. Og en ting som må nevnes, som jeg har glemt. Janko vrinska fire-fem ganger på turen i dag. Har hørt han vrinske et par ganger før, og det var de to første dagene han var her. Da vrinska han da vi rei ut på tur. Men i dag vrinska han både nå og da. Har også hørt han humre litt iblant i stallen, men i dag var det skikkelige vrinsk. Aner ikke hvorfor han gjorde det, for vi var langt unna hester og alt. Og jeg tror heller ikke han fikk noe svar. Men litt søtt var det da.

Fix-fax
Jeg har jo lovet Linn å passe LilleFix for henne fram til i morra. Fra i morra av skal Øyvind møkke og fôre ogsånn, men jeg skal ta henne inn, og evt. ri henne om jeg vil det. Rei ikke Fixen i går, så tenkte jeg kunne gjøre det i dag. Da jeg var ferdig med å ri Janko møkka jeg over begge boksene, og henta Fixen i paddocen. Hun blei med inn i stallen, og jeg pussa over henne, noe hun tydelig satte pris på. Hun la hodet sitt på skuldra mi og bare hvilte det der mens jeg børsta henne på halsen. Salte på med sal, hodelag og reflekser. Hun er egentlig ganske redd for bakbeina sine, så hun dansa litt salsa i boksen i det jeg skulle ta på refleksene, men jeg holdt bare armen min der, og etter 10 sekunder så var det godtatt at jeg tok nedover beina hennes.

Søt liten pånnis!
Fix-faxen er bare 4 år, så hun er enda litt liten frøken. Men en ganske utrolig hest (ponni) å ri. Når man sitter på henne skulle man absolutt ikke tro at man rei en ponni (hun er rundt 140). Stoore steg på den lille frøkna. Det var litt rart å sitte på henne, for plutselig var det ikke en lang, hvit man til venstre, men en gul og svart man som stod rett opp som jeg så om jeg kikka ned.
Men vi la nå ut på tur med godt humør, og hun synes tydelig det var deilig å komme seg ut. Vi skritta ned mot fotballbanen og da vi kom bort dit trava vi litt. Men når man bare er fire år og har ny rytter på ryggen så må man jo teste ut litt må vite, så da er det om å gjøre å sprette litt både til høyre og venstre og gå ned i skritt igjen. Når man så skjønner at det ikke funker, ryttern sitter like godt på, og har ikke slutta å be om å gå frem, så javelda. Da får man vel gå pent frem. Resten av turen gikk hun veldig pent og pyntelig og oppførte seg. Vi rei inn mot vannet. Der var den store porten stengt, så vi sneik oss mellom den lille porten. Fix nølte ikke, så vi tusla videre opp mot Kalsethola. Hvordan skal jeg forklare det. Det er en vei som går opp et lite stykke på siden av et fjell før den går ned igjen. Veldig fint å ri der. Tydelig at Fix også er vant med å løpe der, for plutselig gikk hun i et litt raskere tempo. Vi skritta et lite stykke oppover før hun fikk først trave også galoppere. Rett etter fatninga kom det et lite bukk, men ikke noe store greier. Hun galopperte avgårde i friskt tempo, men vi brøyt av til trav etter et lite stykke. Slitsomt å løpe i oppoverbakke, ja!

Vi kom til toppen og skritta ned igjen. Der er det også en port, og den var selvsagt lukket. Åpne lille porten som er beregna for mennesker, og forklarte Fix pent at den måtte hun gå igjennom, for jeg orka ikke ri samma veien tilbake. Såklart var ikke det noe problem, og hun tusla pent igjennom. Det var nesten så smalt at hun ikke kom seg igjennom, men det gikk akkurat. Da hun var igjennom hadde jeg en liten fotoshoot. Ikke lett å ta bilder når man ikke ser i det heletatt hva man tar bilde av, men noen fine bilder blei det da. Skritta hjem, og salte av og la på dekken. Jeg liker å tro at hun var ganske fornøyd. Skulle ta av beinrefleksene, og da har hun selvsagt klart å miste en. Typisk.

Fôring
Jeg hadde lovt Ingvild å gi mat til Lassi, og Rigmor var innom en tur, og jeg sa jeg kunne gi fôr til Eidina også. Vi henta Eidina og Janko i paddocen. Janko hadde jeg allerede gitt fôr til, så han stakk mulen i krybba og var fornøyd. Henta mat til Eidina, Fix og Lassi og fôra dem. Noen muler som var glade for mat. Og noen som skulle passe godt på maten sin (Fix og Charlot klarer aldri å bli venner).

Rulle
Etter at Janko hadde stått og spist siloen sin en liten stund fant han ut at han måtte innvie den nye flisa som jeg hadde hatt i. Han måtte rulle, og riste. Riste så flisa fløy.

Banan
Jeg kan jo ikke la være. Det meste av ting jeg har med i stallen av mat, det må jo Janko også få smake. Særlig når vi snakker frukt og sånne ”ekte” ting. I dag var det banan som stod på menyen. Jeg skrelte bananen og spiste det jeg ville ha, så fikk Janko smake. Han spiste en bit, smakte litt, så litt skeptisk på meg og gikk tilbake til siloen. Jeg vifta litt mer med bananen, og han kom og smakte en bit til før han konkluderte med at dette ikke var godt.
Men hva gjør man da når man står igjen med en liten bananbit og bananskall? Joda, man holder det frem foran Lassi, og teller til tre, også er alt sammen borte. Enkelt og greit.

Lang dag
Så var det dette med utstyret jeg skulle pusse da. I går sa jeg at jeg skulle gjøre det i dag, og i dag sier jeg at jeg tar det i morra. Var i stallen halv ett, og seks var jeg ferdig med begge hestene, fôring og alt. Det frista litt med hjem, så ja. Utstyret får vente til i morra. Men i morra SKAL jeg ta det. Lover! Iallefall hodelaget. Salen trenger egentlig ikke en puss, men hodelaget må ha. En lang dag i stallen, men en veldig koselig dag. Å ri to hester er jo luksus. Passa meg greit også i og med at Janko bare kan skrittes/lett trav, så fikk jeg løpt litt med Fixen. Så får vi se hvordan dette med at hestene går ned paddoc-porten løser seg. Man har noen tanker der, men vi får se, vi får se.