Travmagi

Det finnes ingen bedre følelse enn å kjenne at ting man prøver på fungerer, blir bedre, og ikke minst gjør hesten min bedre.

Jeg vet ikke hvorfor, men har i den senere tid ridd Bobbie mye i kun kapsun. Det fungerer utmerket når vi bare pusler litt rundt. Uten at det egentlig er poenget, for poenget i dag var trav. Det magiske, herlige, nydelige travet som Bobbie begynner å tilby, og som jeg begynner å klare å ri.

Det startet med ett steg før jeg havnet ut av balanse, så har det blitt to og tre, og nå får jeg stadig mer. Både i forlenging av steget, og ikke minst at vi klarer å beholde mer og mer ryggsving i samlet trav. Den følelsen kan knapt nok beskrives med ord.

Det skal ingenting til for at vi mister det. En liten spenning i kroppen min, eller en liten ubalanse, så er vi tilbake i putletravet vårt. Eller hvis jeg puster litt for tungt, så stopper vi. Men nå begynner vi å kunne finne tilbake til det gode travet. Det er ikke bare et blaff som dukker opp i ny og ne. Rett og slett kjempegøy å sitte og kjenne på forskjellene og magien.

Jeg var så heldig at Maren filmet to korte snutter av oss i dag, hvor jeg for første gang fikk se selv hvordan den ridefølelsen hun gir meg ser ut. Og sannelig var det gøy å se. Generelt sett kan jeg si at følelsen stemmer overens med det jeg ser - heldigvis. Og bedre skal det bli!

Skulle jo ha lagt ut snuttene, men de bare kåler seg på pc'en min, så det får bli en annen gang. Inntil videre får jeg kompensere med et superlite, uklart, dårlig bilde fra filmen, som samtidig viser en Bobbie jeg liker godt å se.

Det er en glede å se at Bobbie begynner å få med seg bakbeina bedre i en mer åpen form. Lykke!

Fineste konse-ørene på en myk og herlig selvbærende Bobbie på kapsun. Det er vanskelig å bli lykkeligere!

Det aller kjekkeste var egentlig når Maren spurte om Bobbie hadde "begynt å trave slik hele tiden, nå?". Det er en stund siden Maren har sett Bobbie og meg, og hun var en av de første som for noen måneder tilbake virkelig fikk se Bobbies "svevetrav". Da varte det bare noen små steg. Veldig morsomt at endringen i Bobbie også er synlig for andre! Da smiler Ragnhildhjerte litt ekstra!