12.02.07 Hadde lyst til å trimme meg selv litt i dag også, og med lånt sele tok jeg med meg Janko ut og tømmekjørte et godt stykke. Det er noen ganger jeg skulle ønske jeg hadde med meg en som kunne tatt video av oss, og i dag var en av de dagene.
Fortsatt like forelska Jeg kom opp i stallen og så fort Janko og Fix henge over hverandre i paddocen. I det jeg gikk ut av bilen tok det ikke lange tiden før jeg hørte dem også. Hvin og pip og skweek og gudveithva. Gikk ned for å si hei til turtelduene og joda. Janko demonstrerte med diverse kroppsdeler at han var meget fornøyd med å ha Fixen ved siden av seg. Heldigvis er han ikke klok nok til å skjønne hva han skal gjøre, så vi slipper bedekking og styr. Det kunne fort blitt litt slitsomt. Ser for meg at Linn og jeg måtte ned på apoteket og kjøpt større mengder vaselin til Fix. Man kan ikke gjøre så mye annet enn å flire av tanken. Velvel, nå har jeg fått en seksuelt frustrert hest som ikke har snøring på hva han egentlig skal gjøre. Men du og du så søte de er! Møkking som alltid Jeg møkka som alltid over boksen til Janko. Han hadde litt mye tiss i boksen sin i dag, men han hadde ikke drukket særlig mye. Kanskje Fix sendte noen merkelige vibber tvers over stallen som gjorde at han bare måtte tisse mye. Ellerno? Satt på vannkokeren for å gjøre klart vann til fôret og tusla ned til paddocen for å hente Mr. Flørt. Linn blei med for å ta inn Mrs. Flørt, og i dag gikk Janko pent bak meg til tross for at Fix gikk inn først. Han har det altså med å oppføre seg selv om han er stupforelska. Vel inne så jeg tydelige merker på han at han hadde fått luksusmassajse av Fixen, for pelsen lå litt hit og dit og var litt vått av sikkel. Det er så utrolig godt å se at de to koser seg sammen. Nusseligste pånnisene! Jeg la også merke til at han har bevegd seg mye mer enn før, for beina hans var ikke fylte i det heletatt, noe som er kjempepositivt. Greit nok, de har ikke store plassen å bevege seg på, men tydeligvis stort nok til at han får bevegd seg slik at beina er bedre. Skal jeg gå først? Jeg kledde på Janko kjøreselen, og tok fram hodelaget som jeg allerede hadde bytta bitt til jaktkandaret på. Glupe meg multitaska litt, så jeg holdt bittet over fôrbøtta til Janko og helte oppi det varme vannet over bittet og ned i bøtta. Genialt. Varmt bitt på null komma svisj, og varmt vann i maten. Det hender jeg virkelig glimter til. Kledde på Janko hodelaget og festa kjøretøylene. Kledde på han beinreflekser og kledde på meg selv refleksvest. Vi la ut på tur, og Janko var storfornøyd med å få lov til å gå først. Vi skritta ned rundt Rimi, forbi byggmix, under undergangen, bort mot vannet og inn mot fotballbanen før vi vendte nesa hjem. Vi jobba med skritt og overgang til holdt. Hadde endel terping på det å stå stille over lengre tid. Janko er ikke flink til det, han blir fort utålmodig dersom det ikke skjer noe. Så det trenes på. Snakka masse med han, og folk som gikk forbi var kjempekoselige og smilte og hilste. Ikke hver gang de ser ei jente fly bak en hest og si ”fliiiiiiiink Janko.. Dyyyyyktiiiige veeeennen..” Hadde noen strekker hvor vi trava også, og Janko var kanon. Litt løpete, men nå fikk han virkelig ikke lov til å løpe fort, for jeg har ikke sjans til å følge etter. Så vi tok det med ro og Janko var flink. I skritt gikk han utrolig godt fram og gikk med godt overtramp og fin og avslappa i nakken, rett og slett nydelig. Vi prøvde å bøye og tøye litt til høyre og venstre, men jeg kan jo ikke det i utgangspunktet, så det blei mest til sikksakkkjøring frem og tilbake på veien. Litt stilling fikk vi til. Først bare til høyre, men så også til venstre, og da var Ragnhildmamma riktig så stolt. Siste strekka vi hadde i trav gikk han kanon. Han svevde avgårde i en flott høy form og hele hesten bare letta. Så nakken hans bakfra og den hadde stor flott bulk på seg og han var rett og slett bare vakker! Jeppjepp, hvor er videokamera når man trenger det. Roa ned til skritt og han fikk skritte på lange tøyler resten av veien hjem. Vi skvatt begge to av en schæfer som plutselig spratt fram fra et eller annet sted. Den befant seg bak et gjerde, men boffa etter oss. I de øyeblikkene sånt skjer er jeg så glad for at jeg har Janko, for han tok to galoppsteg frem (jada, hesten kan gå i kort galopp også!) også tassa han avgårde igjen. Vi måtte stå en stund og vente på å få gå over veien. Janko synes det var litt kjipt, men han stod tildels pent. Vi gikk over veien, og var hjemme hvert øyeblikk. Trente litt på rygging også, og han rygga finfint ett og ett steg av gangen. Ikke veldig rett bakover alltid, men bra nok for meg. I det vi skulle opp bakken til stallen kom det en bil som stilte seg i veien. Hun skjønte fort at jeg skulle opp der hun stod, så hun rygga tilbake og Janko og jeg fortsatte oppover. Jeg måtte teste Janko litt på hva han ville si dersom jeg ba han om å snu. Mistenkte at det ville by på litt protester. Jeg snudde han og utrolig nok skritta han villig nedover veien igjen. Siden han var så flink snudde jeg rett opp igjen og tassa opp til stallen. (Og som en kommentar til bildet: Ikke det at Janko er staselig når han speider etter noe i mørket. Neiiida..) Janko viste ikke det minste tegn til å være sliten. Det var litt verre med meg, men jeg har nå bare godt av å få både litt kondis og litt trening selv. Vil ikke påstå jeg hadde sliti meg helt ut da men. I vår skal jeg ta med Janko på ordentlig joggetur i grime og med leietau. Da skal vi trimme Ragnhild da. Jeg tok av Janko selen, hadde litt kosestund og det viste seg det at mamma fortsatt hadde teken på gode kløplasser. Leppa kom fortere enn man klarer å si eplekake, og der blei den værende helt til jeg slutta etter en fem-seks minutter. Jeg klødde han også litt under magen i gjordleiet, og han er litt morsom, for med en gang jeg gjør det så detter hodet hans helt ned på bakkenivå. Koseplutten min! Jeg ga mat til plutten, gjorde ferdig kveldsen hans (som hadde fått litt rart utseende mens vi var borte) og satt den klar under krybba. Sa natta til Jankodyret og brumma meg hjemover. I morra skulle det vært trening, men det er utsatt til kanskje torsdag for banen er omtrent asfaltert (iallefall stivfrossen). Jeg får se hva jeg finner på, begynner å savne baneridning nå, føler at det er en stund siden.
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|