Tur med treige gutter

21.03.07 Jeg drømmer om å ri på bane, men Jankos velvære må gå foran mine ønsker, så det blei tur på oss i dag.

Mageorden
Hadde veldig kort dag på skolen i dag, og satt meg hjem for å være flink student og lese. Jeg klarte å presse meg til å beholde konsentrasjonen i tjuefem sider, da hadde jeg ikke sjans mer. Sol ute og nærmere ti grader på gradestokken: Jeg måtte ut. Kom på at det allerde var blitt onsdag, og det var vel omtrent på disse tider at Yea Saccen skulle komme til FK. Jeg tok en telefon til dem og samtalen forløp seg omtrent som dette: ”Hei, det er Ragnhild Exxxx som rin...” ”Ja, hei! Det har kommet! Det kom på.. var det fredag, eller mandag montro.” Det var morsomt at hun faktisk husket meg. Det var jo over en uke siden jeg var der sist. Sånn er det å bo på små plasser, man blir husket. Jeg kjørte iallefall til FK og henta en fem kilos bøtte med Yea Sacc. Nå får jeg virkelig håpe at den vil klare å regulere magen til Janko nok til at han blir litt mer stabil. Ikke det at det er kjedlelig å vaske hale titt og ofte (okei, kanskje litt kjedelig da), men det er jo ti ganger bedre for Janko også å være ordentlig i magen. Da jeg hadde henta Yea Saccen var det rett opp til stallen og lille plutt. Der møkka jeg over boksen hans, og fikk bekrefta at det absolutt trengs litt magestabilisering. Hadde på en halv sekk med flis og gjorde det rent og pent. Det frista så utrolig å ri på banen og trene dressur, jeg skal jo starte stevne i begynnelsen av april, og føler at vi absolutt bør få trent til det. Men det er satt opp trening i morra, og jeg skal på kurs til helga så fornuften måtte se seg nødt til å ta overhånd over lysten. Hadde det ikke vært for kurset til helga hadde jeg tatt med Janko på banen, for to dager på banen er ikke noe stess. Men to dager på banen, en dag fri og to harde dager på banen blir litt mer enn hva jeg ønsker for plutten.

Klar for tur
Ingvild var i stallen da jeg kom, og hun hadde avtalt å ri på tur med Rigmor. Det var en times tid til hun skulle møte Rigmor. Med min fantastisk raske hoderegning så klarte jeg å tenke meg fram til at jeg ville rekke å gjøre meg ferdig med det jeg skulle og i tillegg være med dem på tur. Spurte om det var greit at jeg blei med på turen, og det var ikke noe problem. Henta etterhvert Janko fra paddocen, og tok han med inn for å børste. Gikk godt over han med børstene og fikk av noen hundre gram med pels. Vurderte om jeg skulle ri barbak eller ikke, men endte opp med å ri med sal. Kledde på Janko og nøyt følelsen av å ikke måtte ta på meg noe mer enn jakka mi.

Treigingene
Å gå på tur med to fjordinger synes Janko var unødvendig slitsomt. Ingvild og jeg rei bort mot banen, og møtte på Rigmor og Stjerna der. Vi skritta på veien rundt vannet, og Janko synes jeg var slitsom som satt og masa på han om at han måtte stoppe og stoppe og stoppe for å vente på dem hele tiden. Ikke nok med at de beveger seg sakte, men de har jo korte bein også. Til tross for at vi måtte ta det veldig rolig grunnet treigt reisefølge var Janko veldig flink. Han fikk for det meste tasse avgårde uten at jeg holdt i tøylene, og han vimsa fram og tilbake langs veien og styra med sitt. Det eneste han fikk beskjed om var å ikke spise de få gangene han prøvde det. Ellers gikk han i veldig rolig tempo og bare tok livet helt med ro. Han var også veldig flink til å stoppe når jeg ba om det. Vi trava to strekker langs vannet, og Janko gikk både foran og i midten og var like rolig. Nesten rundt vannet bestemte vi oss for å ri opp Kalsethola. Der hadde vi en rolig travstrekke oppover før vi slo over til galopp. Det var litt snø oppover, så Janko jobba seg godt i det han galopperte oppver der. Jeg pleier alltid å fatte venstregalopp når jeg rir på tur bare fordi det faller meg naturlig. Men jeg veit at Janko helst fatter høyregalopp, så i dag ba jeg om høyregalopp, og jeg fikk det. Vi hadde en fin galoppstrekke oppover hvor han på ingen måte var sterk. Galopperte siste delen helt på lange tøyler.

Et stillestående monster
På toppen stod det en traktor plassert midt i veien for oss. Det var smalt på siden, men det var mulig å komme seg forbi. Janko var meget skeptisk og måtte bruke litt tid på å snuse på traktoren og se litt skeptisk på den. Jeg brukte sikkert et minutt, men vips så var han forbi. En veldig god følelse at han brukte såpass kort tid på å stole på meg om at den ikke var farlig, og at han faktisk gikk forbi. Flinkflink plutt! Ellers spente han litt på vei ned fra Kalsethola, men var mye flinkere i dag enn ellers. Det er jo i bunnen der det er grisefjøs som han har reagert på før, men det kommer seg for hver gang. Vi skritta resten av veien hjem og kom oss hjem uten problemer. Måtte gå over bruene, men jeg kan garantere at jeg kommer til å begynne å gå over elva når snøen forsvinner og jeg ser hvordan nedstiginga til elva ser ut. Ingvild synes jeg er sprø som vil gå over elva når vi har bruer, men det er da vitterlig ti ganger morsommere å gå over elva enn å vimse over de bruene. Så såsant at elva ikke blir for høy, og kantene ser bra ut, så kommer jeg til å gå i elva. Bare fordi!

Drikke
Vel hjemme hoppa jeg av Janko i bunnen av bakken og leide han opp. Tok han med rett inn i paddocen, noe han ikke helt skjønte. Salte av han ute, og fikk se, for andre gang siden jeg fikk han at han drakk. Har jo hengt opp vannbøtte ute, og bare de to desiliterne han drakk nå gjør det verdt å ha den der. Lot Janko få stå ute før jeg kjørte hjem og gjorde meg klar for styremøte i klubben.

Vrinsk
Rett før møtet var jeg oppom stallen for å ta inn Karisma og Janko. Jeg kjørte opp, hoppa ut av bilen, fiska inn Karisma og gikk ut for å hente Janko. I det jeg gikk ut og plystra, som jeg alltid pleier å gjøre fikk jeg faktisk svar! Han vrinska lavt og snudde seg mot meg. Søteste plutten! Okei, nå vrinska han sikkert fordi han følte seg forlatt, men det var bare utrolig koselig å høre. Han stod jo ute uten grime og jeg hadde ikke med meg leietau, så jeg tok han bare i manen, og han tusla pent etter meg. Flinkeste! Satt han inn i boksen til siloen og ga kraftfôr til de andre hestene før Janko fikk til sist. Så får vi se om Yea Saccen slår til i natt. Vi krysser fingra. Jeg sa natta til hestene, heiv meg i bilen og kjørte opp til styremøtet hvor Ingvild hadde bakt god kake!