Tur med variasjon

16.03.07 Litt usikkert på hvordan tur jeg hadde lyst på i dag, men det blei en knallfin tur, til tross for det evigvarende regnværet på søre Sunnmøre.

​Janko hjelper mot det meste
Jeg er ikke helt i form for tiden, og det er virkelig lite som hjelper så mye som å komme meg i stallen å ta med herlig hest på herlig tur. Det regner jo som bare det her på vestlandet, og jeg må snart få kjøpt meg ny regnbukse, for i dag fant jeg ut at det er hull tvers igjennom buksa, og det er ikke akkurat lite. Men den holder meg iallefall tørr på låra, så den funker litt fortsatt. Da jeg kom meg opp i stallen var det bare jeg der, men det tok ikke lang tid før Stine, Linn og Lena kom opp. Jeg møkka fort over boksen til Janko og hadde på en halv sekk med flis. Kunne venta til i morra med å ha på den sekken, men jeg hadde bare lyst til å lage god seng til Janko. Da jeg hadde møkka ferdig og vimsa litt rundt i stallen henta jeg Janko fra paddocen og skrapa av litt vann fra han før jeg salte på. Vi tusla ut på tur uten helt peiling på hvor vi skulle hen. Jeg fant ut at Lisjedalen (eller var det Høgedalen?) var et fint sted. Regna med det ikke ville være snø der nå, så det ville gå greit å ri der oppe, og jeg ville finne stien jeg skulle gå for å komme meg ned. Det gjorde jeg jo ikke sist jeg rei opp dit, så da måtte jeg bare snu. Vi skritta avgårde på lange tøyler, og Janko hadde et lite hodekast etterfulgt av et lite sprett på vei ned. Søte klumpen! Vi skritta nedover mot vannet og holdt det i skritt til vi var forbi fotballbanen og to turgåere. Da slo vi over i rolig trav, og holdt det til jeg sa skritt igjen. Janko sa i fra at han godt kunne løpe litt fortere, men jeg fortalte at vi kunne vente litt med det. Vi kom til porten og vel gjennom den trava vi litt mer. Jobba med å trave rolig bortover. Janko var til tider litt enig med seg selv om at vi godt kunne speede opp litt, men holdt det pent i trav. Galoppere skulle Janko få lov til så fort han bare ville når vi kom til oppoverbakkene, men før det måtte vi diskutere litt hvorvidt vi skulle trave eller galoppere bortover en strekke vi vanligvis galopperer. Vi kan ikke ha noe av at plutten forventer å få gjøre noe konkrete steder på tur, så det var trav i dag. Da vi kom bort til veien opp til hvem-nå-enn-dal vi skulle opp i, begynte vi på oppoverbakkene i skritt. Slo etterhvert over et godt stykke i trav, og jeg fant ut at det var lengre opp dit enn hva jeg trodde. Men vi fortsatte med godt mot i skritt, før jeg fant ut at det var tid for å la plutten strekke litt på beina sine. Gjorde overgang til trav i to-tre steg før jeg fatta galopp. Lille plutten eksploderte under meg og vi forsvant oppover i en herlig fart. Janko blei etterhvert sliten, men jeg pressa han litt til før han fikk gå over i trav og etterhvert skritt. Skritta et lite stykke før jeg trava de siste meterne opp på toppen. Da fikk Janko lange tøyler et lite stykke. Sist vi var der oppe snudde vi da vi kom på toppen, og det var tydelig at Janko visste at veien hjem var tilbake, for han vimsa fram og tilbake og viste tydelige tegn på at han var meget klar over at hjemover var tilbake igjen. Dessverre tok han feil i dag, for planen var å ri ned stien til vannet, og ikke ned grusveien vi kom oss opp. Det var heldigvis lite snø der i dag, så jeg fant veien nedover. Tror jeg rei litt feil, men jeg kom meg fort på riktig vei etter å ha gått på en litt for bløt skogsvei. Sist jeg gikk ned den stien leide vi hestene ned. Det er ganske steinete der, men jeg husker jeg tenkte sist at det ikke hadde vært noe problem å ri ned, så i dag bestemte jeg meg for å ri ned. Janko måtte konsentrere seg og fokusere på hvor han satt potelankene sine, men han var veldig flink. Han fikk helt løse tøyler og fikk selv velge hvilken vei han ville gå nedover. Det var flere ganger han virkelig viste bevisste valg på at det var ”der” han ville gå fremfor den andre siden av stien, så han var veldig flink. Vi brukte noen minutter på å komme oss ned fra steinene, og resten av veien nedover da var bare piece of cake. Janko skritta i et godt tempo ned og så ut til å kose seg. Ørene fulgte med, og han tok innimellom noen kikkepauser hvor han stoppa for å kikke på omgivelsene rundt seg. Nusselig når han gjør det. Må jo følge med!

Overraskende
Vel nede fra bakken er det slik at veien vi kom fra, og som jeg hadde tenkt å ri tilbake går rett frem. Altså, det er den som absolutt er logisk å tenke seg at Janko ville velge hjem. Når vi kommer ned fra bakken er det også en vei som går i en ganske brå sving til høyre, og det er da videre rundt vannet. Også den leder hjem. Jeg tenkte å ri samme veien som jeg kom hjem igjen, og tenkte at også Janko ville dette, da den gikk rett frem og ja. All logisk tenking sa at Janko kom til å ville gå den veien. Jeg lot han få lange tøyler så han kunne velge selv. Han virka litt forvirra da han ikke fikk en eneste rettledelse fra meg hvor han skulle, men etter litt tenking gikk han faktisk til høyre og tok den andre veien hjem. Jeg blei kjempeoverraska, men det er jo veldig positivt da. Koselig at han faktisk ikke velger den logiske og åpenlyse veien hjem. Han fikk lov å trave litt, noe han gjorde med glede. Jeg korta opp tøylene litt og fatta venstregalopp. Fikk det ikke på første fatninga, men på andre, og da var jeg fornøyd. Han er blitt veldig flink med å trave på rette strekker nå, og jeg kan regulere han mye bedre enn før. Også bortover strekka fikk han virkelig gi på og strekke på potelankene. Samtidig fikk jeg også regulert han nedover i et roligere tempo uten så mye diskusjoner. Det tok bare litt tid. Veldig, veldig fornøyd med måten han reagerer på nå! Vi galopperte et lite stykke videre i kort galopp før vi gjorde overgang til trav og skritt. Skritta et lite stykke bortover Vassbotn før vi trava opp bakkene i rolig trav. Janko gikk med hodet lavt og slappa av på lange tøyler. Da vi kom opp til Greg-stallen gjorde vi overgang til skritt og skritta resten av veien hjem.
Vel hjemme brukte Janko litt tid på å bestemme seg om han skulle rulle eller ikke, men han klarte til slutt ikke la være og knakk sammen og trilla rundt i ny flis og så og hørtes meget fornøyd ut med det. Både han og jeg var klissvåte, men vel inne i tørr stall tørker nok iallefall Janko passe fort. Jeg satt og snakka litt med han og slappa av før jeg ga han silo. Vurderte å sette han ut igjen, men klokka var blitt halv seks, så da kunne han få stå inne. Ikke noe poeng å sette ut i drittvær og gjørmete paddoc. Jeg stjal meg til en nuss på mulen før jeg sa natta til han og kjørte meg hjem. I morra blir det rolig tur før stevnet på søndag tenker jeg. Ta det litt med ro selv også, og prøve å få gjort litt skolearbeid. Hadde antagelig ikke vært så dumt. Men stevnet på søndag ser vi virkelig fram til, da skal vi kose oss!