Tur meg her og tur meg der

I dag blei det både tur til veterinæren, og ridetur.

Bobbie har lenge vært plaga med noen sprekker på bakbeina, og dialogen med veterinæren begynner å bli lang, men vi er fortsatt optmistiske med at vi skal få has på det. Hele historien tar jeg muligens en annen gang, men i dag var vi på Mjøsa hesteklinikk for å få tatt prøver av disse sprekkene, i håp om å finne ut akkurat hvaslags bassilusker som hygger seg og lager problemer der. Bobbie var en stjernepasient, og synes det var helt toppers at noen gadd å kose så masse med henne (de både klippet, vasket, skrubbet og tok prøver).

Neida, hun var ikke dopa. Bare koste seg veldig, med sine to personlige beinkosere.

Nå er det bare å vente på prøvesvar, som forhåpentligvis kommer i løpet av en ukes tid.

Maren var kjempesnill og blei med som selskap og hjelper til Mjøsa, og dermed blei vi også værende i stallen samtidig etterpå. Jeg luftet tanken om en rolig skrittetur, og som tenkt, så gjort. Etter at de ytterst nødvendige bootsa var kommet på, trasket Maren, Birdie, jeg og Bobbie oss ut på tur. Årets første tur unnagjort, med lange tøyler, i puta. Deilig å bare traske avgårde, selv om jeg noen ganger tenker at hvis Bobbie hadde gått noe saktere, så hadde hun faktisk gått baklengs. Beskrivelsen skilpadde i sirup var vel rimelig passende for Damen. Men jeg klager ikke! Heller den veien enn motsatt.

Bobbie er den fødte baktropp.