Tur til Reset

28.03.07 Siden vi har gått så mye på banen i helga og det er trening i morra, så mente jeg det var greit å ri på tur i dag også. Lena og jeg avtalte å igjen ri en ny rute.

Silokoloni
Janko har enda ikke gitt opp håpet om å få dyrka en silokoloni i vannbøtta si. Det har vært flere dager hvor jeg har kommet i stallen nå og vannbøtta har sett slik ut. Mindre delikat, men for all del. Det positive er iallefall at jeg ser at han drikker mer, både i bøtta inne, og jeg ser at han drikker av bøtta han har ute. Og det er positivt at han begynner med det nå som det begynner å bli varmere. Jeg har vært litt nervøs, fordi plutselig en dag var det veldig lite tiss i boksen hans. Og da mener jeg veldig lite. Og slik har det vært noen dager. Jeg snakka med Lena om det, og vi kom fram til at det rett og slett må være fordi han tisser mer ute. Fordi han kan ikke plutselig slutte å tisse når han drikker mer. Det er passe ulogisk. Og det kan faktisk stemme at han er mer komfortabel med å tisse ute nå, for nå har han også begynt å rulle seg ute.

Fargeskifte
Henta Janko i paddocen og så fort tydelige spor på at han hadde kosa seg tidligere i dag. Paddocen hans begynner å tørke litt opp nå, så da er han tydelig ikke sein å be om å trille litt rundt der nede. Jeg plukka han med meg ut av paddocen og bandt han ute. Kan ikke stå og pusse noe sånt inne, da vil man jo forgifte både seg selv og resten av stallen. Her var det ikke mye annet å gjøre enn å finne frem gummiskrape og sette i gang. Da han begynte å røyte sa jeg at jeg virkelig forstod poenget med børster, men jeg tok feil. For det er nå jeg virkelig forstår det! Han skifta etterhvert farge til noe som kunne ligne gul, og jeg gikk over med rotbørsten for å få vekk litt støv og løshår.

Nytt hodelag
Jeg kjøpte jo et kjørehodelag da jeg var nede på AEG. Dessverre var det for lite, så da jeg tilfeldigvis kom over en annonse på hestemarked om ei som ønska å bytte et kjørehodelag så slo jeg til. Jeg sendte mitt til henne og fikk hennes i retur. Synes det var veldig fint da jeg pakka det ut, så gledet meg til å prøve det på og se om det passa. Det var litt spesielt, for nesereima satt fast i sidestykkene, men med muligheter for å regulere både ved bittet og der hvor man vanligvis regulerer sidestykkene, så fikk jeg det til å passe. Jeg er ikke sikker på hva Jankos mening om det nye hodelaget var, men han får bare stole på at mammaen hans har rett og at det er fint. Så nå er det deilig, for jeg slipper å drive og bytte bitt på det andre hodelaget hele tiden. Nå har jeg ett kjørehodelag, og et ridehodelag.

Ut på tur nei?
Jeg salte på Janko med riktig utstyr, og gikk opp på han. Da var han på god vei inn døra til stallen. Jeg fikk stoppa han og fortalt han at vi ikke skulle inn dit helt enda, også la vi ut på tur. Begynte med å ri opp noen bakker som jeg har ridd før.

Trava opp alle tre bakkene, og kom oss litt opp i høyden. Det lå litt mer snø der enn nede, men snø er nesten å forvente når man skal på tur opp til et slalomanlegg. Janko skritta godt fremover og fulgte interessert med på veien vi gikk. Å gå i ulendt terreng er deilig, for da må Janko tenke litt hvor han går, også får vi trent litt muskler både her og der.
Janko er søt. Innimellom får han sånne ”anfall” hvor han må stoppe og kikke. Sondere terrenget, se hva som skjer. Det er ofte han stopper på tur, snur seg for å se hva som skjer bak. Viktig å følge med må vite. I dag kom vi opp fra en bakke og opp på en vei, og da måtte han bare sjekke ut hvordan ting så ut før han kunne gå opp. Viktig å være på alerten!

Ikke bare meg
Heldigvis er det ikke bare jeg som drar med meg kamera på turer. Lena tok også med seg kamera, for med så fin sol som vi hadde, og men den turen vi skulle på så var det på ingen måte usansynlig at det dukka opp fine motiver. Så vi knipsa i vei der vi rei oppover. Det tok ikke lange stunden før vi var oppe på Reset, som da er i slalombakken i Volda. Der oppe var det et par skigåere, både bortovergåere, og nedovergåere, men ingen bekymra Janko eller Welly.

Vi skritta over parkeringsplassen og ned mot veien. Nedover mot veien kunne vi bare nyte synet av norske fjell og kritthvit snø. Skikkelig idyll! Siste delen av veien hjem var asfalt, så det blei skritt. Men vi tok en liten avstikker, opp over Driveklepp, så vi fikk galoppert en liten strekke.
Over Driveklepp sneik det seg også fram noen ganske så fine motiver over Volda og beliggenheten med fjorden og fjellene og alt. Kjempenydelig!

Litt ekkelt
På veien hjem må vi over en ferist som de legger plater over om vinteren. Den ser jo litt annerledes ut, og Janko måtte stoppe og kikke. Lena og Welly gikk forbi og trippa over, og Janko kunne ikke være mindre tøff, så han bega seg ut på den farlige plata han også. Riktig så flink var han der også han trippa seg over. Men over kom de begge to uten drama, og monsteret var overvunnet.

Hjemover
På vei hjemover skritta vi nedover langs bilveien. Vi rei forbi der Janko antagelig skal stå på sommerbeite i år, og der stod Pokemann og hilste på oss. Han virka litt snurt fordi han ikke fikk komme ned å hilse på, men har man to gjerder mellom, så er det ikke så lett. Vi fortsatte med en vrinskende Pokemann i bakgrunnen og kom oss etterhvert hjemover.
Vel hjemme salte jeg av Janko i stallgangen, og han var ikke sein om å benytte seg av sjansen å klø seg. Da det var gjort satt jeg han inn i boksen igjen, og han fikk etterhvert mat.

Hang utstyret på plass og tok av sjabraken på salen. Har ikke orka å skifte sjabrak siden Ovekurset, så rei med den fine sjabraken min. Den er jo da litt tykk, og tykk sjabrak og hest som svetter bare han tenker på tur er ikke den beste kombinasjonen. Jeg tok inn Karisma fra paddocen, og Lena og jeg fôra. En finfin dag i stallen med koselig tur. I morra er det trening, og det skal bli spennende å se hvordan Janko reagerer på å være på banen igjen.