TV-antenner og bowlingkuler

Føler du først at du har fått kontroll på noe, så oppstår en ny utfordring også returneres du "back to basic" for å bygge fundamentet ditt enda litt sterkere.

Vi har gått veien, igjennom bakkearbeid, halvparader, versader og travers. Vi har løsgjort, samlet og økt alt hva vi har maktet og plutselig så kunne vi ikke samle mer. Noe manglet: Fram! Så da er det tilbake igjen og lete i hestekroppen og menneskekroppen etter fram. Og gudhjelpemeg... Fram er antagelig noe av det aller, aller, aller mest vanskelige jeg kan be Bobbie om. Hun er en trøkkete, seig og bedaaaaagelig ponnihoppe som gjerne kan samle alt hva hun liksom kan, men det hjelper ikke når det ikke er noe energi der, for det ender jo med at vi til stadighet går i stå. 

Nå som vi har fått sal har det også blitt litt lettere å tenke fram, for alle som har fulgt bloggen min en stund vet godt at Bobbie ikke har noen som helst problemer med energien. Innimellom. Når det passer henne. Og da blir den som regel brukt oppover og ikke framover. Kaspjoing! 

Så det er både litt fysiske, og en haug mentale ting vi skal over her. Ikke er det til å stikke under en stol heller at kondisjonen til den akademiske sofagrisen er heller laber. Så i det lille begrepet fram er det liksom så uhyre mye mer å ta tak i enn at det er gjort på en liten sving. Vi skal bare trene opp Bobbie på nytt - piece of cake! 

Og i den prosessen så er det for det første gull å få hjelp av Michelle, som bekrefter at vi er på rett tankespor. I tillegg er det gull å få litt hjelp av Michelle til å få strukturert denne tobeinte kroppen, som har litt for svai rygg, litt for utstikkende rumpett og er litt for velvillig til å bli kasta ut på venstre side. Å ri i sal er uvant! Men la oss ta det fra begynnelsen. 

Michellekurs er alltid et høydepunkt, og dette kurset intet unntak. Drammen var stedet, og en haug med folk kom for å bli med på kurset noe som alltid er herlig. Jeg får stadig mer roen på disse kursene, og denne gangen fikk jeg til og med ikke bare tid til å sitte med i teorien, men jeg fikk også med meg noe! Så denne bloggen er først en oppsummering av teoritimene vi hadde. Senere kommer en blogg som summerer opp rideøktene jeg hadde. Og det har jeg gjort gjennom å samle Michelles kommentarer (som jeg er ytterst heldig å ha på video siden snille Thea filmet oss igjennom alle tre timene!). Og hvis man skulle tro det er lite som er sagt igjennom tre timer, så tar man feil. 

Men la oss begynne med teorien. For å være sikker på at alle hang sånn noen lunde med startet Michelle med en gjennomgang av basicen. Og som alltid så er det noen nye ting, vinkler, imaginære bilder eller formuleringer å plukke med seg. Jeg tar det for meg i sånn omtrentlig stikkordsform. 

---

Å jobbe med sitsen er nøkkelen som gir deg tilgangen ned i hestens kropp. (Foto: Lisa Grimnes)

Notater fra første teoritime: 
 
Hva er en stilling? En stilling skjer i atlas, og en stilling er bare en stilling når den får formålet gjennomført. Og hva er formålet? En påbegynnende rotasjon. Du kan godt prøve å dra hestehodet til deg med inner tøyle, men det fører ikke nødvendigvis til en stilling. En stilling er når neseryggen kommer inn og underkjeven kommer ut. 

Det er bakbeina vi er interesserte å jobbe med, men det er så vanskelig å starte bakfra, så derfor er vi nødt å starte forfra. Når vi får forklart hva vi ønsker forfra kan vi begynne å jobbe mer bakfra. 

Vi er veldig dyktige på å gi hesten støttehjul og forstyrre dens egen natur. Vi er i veien for hesten, men målet vårt bør være at vi ikke skal forstyrre hestens balanse, men forbedre den. Og hvis du da er en rytter som sitter skeivt, så vil du aldri kunne få hesten din i balanse, fordi den hele tiden må gå og kompensere for din manglende balanse. Derfor er det så uhyre viktig å jobbe med sits.

Fra ryggen til hesten (igjennom vår sits) får vi "the latest news". Følelsen av informasjon kommer kun direkte når vi er i balanse. Tenk på sitsen din som en radioantenne. Hvis antennen er skeiv eller dårlig justert vil vi kun få bruddstykker. Da vil du gå glipp av informasjonen du kan motta, fordi den forsvinner ut i "intet". Det samme gjelder motsatt vei og. Du vil ikke kunne gi god informasjon hvis det er brudd på antenna. 

Forsøk å krympe sitsen ned og inn over innvendig seteben. 

---

---

Notater fra andre teoritime:

Det aller viktigste når du driver med hest er at du forstår hva du gjør. Hvis du ikke forstår det du gjør så vil du kjøre rundt i en evig runddans uten egentlig å komme deg så mye lengre. Derfor er Michelle ganske genial, for det du lærer av Michelle, det kan du! 

Det er slik at for å lære noe så hjelper det veldig å sette ord på ting og formulere det selv. Derfor er Michelle veldig flink å stille spørsmål til oss for å være sikre på at vi har forstått det. Det er litt slitsomt akkurat der og da, men samtidig er det så lærerikt. Og spørsmål fikk vi også denne gangen, som for eksempel "Hva er bæring og samling?" Ja, hva er det egentlig? Heldigvis er Michelle ganske snill og hjelper oss med å sette ord på tankene også. 

På beitet har ikke hestene noe problem med å bruke den kroppen de har. Når vi setter oss opp for å ri kan det skape problemer hvis vi ikke trener hesten riktig.

Bæring er at hesten ved hjelp av bakbeina bærer sin egen brystkasse. For å få til dette må bakbeina svinge fram til tyngdepunktet, og når vi snakker om fram så er det den definisjonen vi har, og ikke fram som i tempo. 

Hestens rygg er som en hengebro mellom frambein og bakbein. Dette fungerer helt flott ute i naturen, men når vi kommer som ryttere og setter oss opp på hesten er vi avhengig av at hesten bærer oss på en hensiktsmessig måte for at den ikke skal skade seg selv over lengre tids bruk. Tenk på at det ligger en bowlingkule i brystkassa på hesten. Denne bowlingkulen skal du hele tiden balansere i alle mulige retninger. Vi ønsker gjerne at bowlingkulen skal trille lett bakover, slik at vekten ikke blir for mye framover. Og det er ikke slik at vi kan trille den tilbake også detter den "plopp" på plass (dessverre). Den bowlingkulen må hele tiden balanseres for ikke å falle i en uønsket retning. Så din jobb som rytter er å bli kjent med tyngdepunktet, og bli kjent med hvor kula triller. 

---

Hvilken vei triller bowlingkula? Det blir opp til deg å lære deg å kjenne.

Og den kula kan som sagt ikke holdes fast. Det vil si at du noen ganger kommer til å miste den. Men dette er den eneste måten du får deg erfaring på. Dette er den eneste måten å lære hvordan du skal klare å beholde den på, så kula både skal og må mistes opptil flere ganger for at vi skal lære at vi har mistet den. 

Det aller første målet er å få hesten til å balansere naturlig med alle fire beina i bakken. Derfor begynner vi ofte arbeidet i holdt. I tillegg utdanner vi de sekundære hjelperne våre for å gi oss noen verktøy til å holde denne bowlingkula i balanse. 

Bakbeinas oppgave er å produsere kraft. Men en kraft som går fram og opp i hestens kropp, altså en bærekraft. Hvis hesten får lov å produsere et større skyv enn den går fram så mister den ryggen og dermed blir ikke skuldrene løftet opp og ut av brystkassen. Så like mye skyvekraft som bærekraft gir mindre vekt på skuldre og frambein. Mer bærekraft enn skyvekraft gir enda bedre skulderløft (mot piaffen for eksempel). 

---

Husk at det ikke er overlinjens oppgave å bære. Overlinjens oppgave er å slappe av, mens magemusklenes oppgave er å bære. For til noe som er utstrekt er det alltid noe annet som må trekkes sammen og jobbe. 

Kraft kommer det uansett når vi trener hesten. Spørsmålet er bare hvilken vei kraften skal gå. (Foto: Mariella Berge Håtveit)

Uansett hva så vil hesten produsere en kraft. Spørsmålet er hvilken vei kraften går, og om vi kan kontrollere hvilken vei kraften går. 

Problemet er at vi skal lære å føle og forstå noe som vi ikke kan føle og forstå før vi har lært det. Tygg litt på den. 

Og fordi vi skal lære å føle og forstå noe som vi ikke kan før vi har gjort det, så er vi nødt til å tillate feil. Hvis vi ikke tillater feil, så vil vi heller aldri lære. Så feil er ikke feil, det er bare en erfaring på veien til å bli litt klokere. 

Og på slutten av timen gikk vi litt nærmere inn på sidebevegelsene, og da særlig den mystimagiske versaden. Versaden er nøkkelen som låser opp muligheten til samling. For uten versaden har vi ikke hestens evne til å balansere over innvendig bak. Har vi ikke det har vi heller ikke hestens mulighet til å balansere over innvendig bak og utvendig bak. Så uten versaden og balansen over innvendig bak kan vi ikke legge til traversen og dermed få samling. Alt annet bygger på versaden, og ingen ting blir bedre enn hva versaden er. Noe som egentlig er ganske kjipt, siden versaden er en så hårfint vanskelig øvelse.

Igjen en bekreftelse på hvordan alt dette henger sammen, og at hesten ikke kan sees stykkevis og delt, men at alt henger sammen enten på den ene eller andre måten. Det er så spennende! 

Og enda mer spennende er det når man trener med hesten sin. Neste blogg blir fra de tre timene jeg hadde. Gøy var det! 

---