Ut på tur, aldri sur

29.01.07 I dag fikk både Janko og jeg trimma oss. Jeg tok han med på leietur i snøværet, og vi kosa oss begge to.

​Utslipp
Jeg fikk melding av Lena i går hvor hun lurte på om jeg hadde mulighet for å sette ut hestene i tolvtiden. Siden jeg skulle være på skolen klokka tolv sa jeg at jeg godt kunne gjøre det i ellevetiden. Kvart på elleve var jeg oppe i stallen og satt ut hestene. Begynte med Welly og Buddy som bare var glade for å komme ut. Skulle ta med Hansi også, men han ville ikke ut av boksen. Utspekulerte nordlandshest tenkte jeg bare, og tenkte jeg kunne sette ut han til sist. Pipen ville få en annen lyd når han var aleine i stallen tenkte jeg.
Kledde på Janko dekkenet og plasserte han pent ut i paddocen. Han fikk ikke selskap av Lassi i dag, for Camilla skulle komme tidlig opp og ri henne. Noe av det første han gjorde da han kom ut i paddocen var å gå på do. Han stilte seg i skikkelig ”gå på do”-posisjon, og var litt flau over at jeg stod og tok bilde av han. Vel, jeg forstår han godt. Hadde ikke likt å blit tatt bilde av når jeg satt på do jeg heller.

Charlot, Gaski og en veldig ivrig Fix blei også satt ut i paddocen sin, og jeg ga alle lunsj. Jeg hadde jo glemt at Lassi ikke skulle ut, så planen min om at den utspekulerte Hansi ville gå ut av seg selv når alle andre var ute. Da måtte jeg finne på noe annet. Kraftfôr! Hvilken nordlandshest er det som ikke liker det. Jeg henta litt bygg og lokka han ett og ett steg ut av boksen. Han kom ut etter litt lokking, men det tok ikke lange tiden før jeg så at noe var virkelig galt. Han klarte knapt gå. Ringte og vekte Lena og spurte hva jeg skulle gjøre, og hun sa at jeg bare skulle la han stå inne med litt mat. Hun skulle se på det når hun skulle opp. Lot han stå inne, noe som forsåvidt var greit for Lassi sin del. Hun fikk selskap.

Møkke
Hadde litt tid før jeg skulle være på skolen, så jeg tenkte jeg kunne møkke over boksen til Fix og Janko. Linn er hjemme en tur, så jeg har Fix i dag og i morra. Skal bare møkke, gi mat og ta henne inn. Møkka over boksene, noe som gikk nesten urovekkende fort. Fix hadde vært flink frøken og bæsja alt bak, og Janko var fin i magen igjen, så boksene var ferdigmøkka på null komma svisj. Camilla kom opp mens jeg møkka, og vi stod og pjatra en stund. Hun pussa godt over Lassi, og det lå et tykt lag av Lassihår i boksen i det Camilla var ferdig. Hun kjappet seg med å børste og ta på henne hodelaget slik at jeg kunne gi henne bein opp før jeg dro. Det er ikke lett når man har stor dølahest uten sal. De tusla seg ut på tur, og jeg dro på skolen og på forelesning som blei avlyst. Litt kjedelig da jeg egentlig kunne vært med Camilla på tur, men jeg kan ikke se fremover i tid, så dengang ei.

Opp igjen
Dro opp i stallen i halv seks-tiden igjen. Var ikke lysten på ridetur, men kunne tenke meg å gå en tur selv. Jeg henta Janko i paddocen, pussa raskt over han og tok på han en annen grime enn den vanlige. Når vi skal ut på tur så må vi jo ta oss litt pent ut. Jeg orka ikke gå med dressen selv om det snødde ute. Tenkte det ville bli varmt når jeg skulle gå selv, så jeg holdt meg til jakka og chapsene mine, pluss refleksvest.

Lydig plutt
Jeg tok med meg Janko ned mot Rimi og trente endel både på holdt og trav. Janko fulgte meg helt slavisk. Kjempegøy. Det var veldig lite tegn til at han ville løpe forbi meg, han holdt seg helt perfekt ved siden av meg, med hodet sitt ved skuldra mi. Prøvde han seg på å løpe fortere enn meg var det bare å løfte armen pittelitt og han roa ned. Jeg prøvde å løpe fortere og saktere, og han fulgte med. Helt nydelig. Vel nede ved Rimi fortsatte vi mot campingplassen. Vi tusla i skritt og trav og stoppa litt og kikka og bare kosa oss. Fant oss et lite ubrøyta parti ved en grøftekant hvor vi begge tusla oppi. Janko var passe usympatisk og tusla ved første mulighet ut på veien hvor det var brøyta igjen. Hva skjedde med å være snill hest som følger eieren uansett hvor? Jeg forstod vel egentlig hvorfor han hadde gått ut på veien igjen, for å gå i snøen er tungt. Vi tusla avgårde mot fotballbanen og gikk rundt den.

Følte etterhvert at jeg hang fast i snøen, og det kom rare lyder når jeg gikk. Det er nemlig ikke bare hester som kan få kladder. Jeg hadde pent fått en kladd under foten min, mellom skoen og strikken på chapsen. Mindre behagelig å gå med, men jeg er dessverre ikke utstyrt med snøsåler, så jeg måtte pent finne meg i at kladdene dukket opp litt nå og da. Vi gikk forbi fotballbanen, og der var det to gutter og ei jente på sikkert 12-13 år som var ute og lekte i snøen. Jeg gikk forbi og det tok litt tid før jenta oppdaga at det gikk en hest forbi. Hun kom småløpende bak og sa ”åååh, heest. Heeest!” Jeg stoppa Janko og lurte på om hun hadde lyst til å komme bort å hilse på. Joda, det hadde hun. Janko oppførte seg helt eksemplarisk, var kjempenysgjerrig på henne og hun fikk kose masse med ansiktet hans. Jeg stod et par minutter og snakka med jenta før vi gikk videre. Må jo innrømme det at det er jo litt herlig når Janko oppfører seg så eksemplarisk og at småjenter virkelig får lov å komme bort og hilse på. Husker jeg selv var i den alderen hvor stas det var å få hilse på hester på tur.
Gikk rundt fotballbanen, og krabba oss opp i et ubrøyta snøstykke igjen. Loffa litt rundt der, og Janko ville helst finne ut hva som var under snøen. Kunne jo hende det var noe spennende? Han fant ikke noe i dag, så vi tusla videre. Gikk over den ene brua og tenkte jeg kunne ta veien over jordet istedetfor å gå over den andre brua også. Det var noen som hadde gått der før, så jeg tenkte det var en greit opptråkka sti i snøen. Vel, så feil kunne man ta. Siden det var en smal sti (kun et par mennesker som hadde gått der før), så gikk Janko og jeg på rekke. Snill som Janko er måtte jeg traske først og bane vei. Jeg var veldig glad for chapsene mine, men de var ikke nok, for det tok ikke lange tiden før jeg kjente at jeg blei våt rundt knærne. Vel, jeg hadde jo ikke annet valg enn bare å fortsette. Hjem måtte vi jo. Til tross for at det var god trening for både meg og Janko (antagelig bedre for meg enn for Janko, men..) og til tross for at jeg blei noe våt så koste jeg meg skikkelig. Det er koselig å traske på tur med lille plutt!

Alt ok?
Da vi (les: jeg) hadde kjempet oss (les: meg) over jordet mente Janko det var lurt å ta en liten pause for å sjekke forholdene, og at alt var greit. Montro om det var i sympati for at jeg skulle få hvile beina mine litt. Kan jo tro det. Janko måtte først sjekke om det var greit å stå der vi stod, så han titta nedover og oppover veien. Joda, helt greit. Så måtte han sjekke ut søppelkassene som stod langs veien, bare for å konstantere at de ikke ville bite oss. Det var ikke skumle monstre i søppelkassene, så de var helt greie. Da Janko hadde avklart at alt var okei kunne vi gå videre. Vi tusla oppover igjen mot stallen og starta og stoppa litt. Janko var så lydig som han kunne bli og tolka den minste lille bevegelse fra meg helt perfekt.

Fy meg
I det vi tok av opp bakken til stallen frista det for mye å prøve, så jeg leide Janko inntil brøytekanten og hoppa opp på han. Rei så opp til stallen i bare grima, og det funka flott. Janko stoppa bare jeg lente meg litt bakover, og var riktig så flink. Eneste minuset var at han var klissvåt på ryggen, så jeg blei da klissvåt i rompa. Vel hjemme måtte han såklart riste av seg snøen som hadde falt ned på han i løpet av turen. Tok av han grima og refleksene og ga han silo, noe han, som alltid, var fornøyd med.
Fixen fikk også mat, og jeg knipsa et bilde av henne. Søte frøkna med store ørene rett ut til siden. Viktig å konsentrere seg når man spiser må vite.

Jeg hadde satt i vann betfiberet på morgenen da jeg var oppe og slapp ut hestene, så det var ganske fast i fisken i dag. Vannet hadde fått trekke inn lenge. Jeg hadde olje i, og den har funnet ut at det er kaldt i været, så den er mer smørje enn olje. Den er heldigvis ikke frosset så mye at jeg ikke får det ut. Enda.

Som siste gjøremål i stallen i dag knøyt jeg fast saltsteinen, da Janko hadde dytta den ned i løpet av natta. Det gikk to sekunder før jeg så på hendene mine og blei kjempeskremt fordi jeg var sikker på at jeg silblødde. Det tok meg ytterligere to sekunder å skjønne at det bare var fargen fra saltsteinen. Ga hestene kraftfôr, og Janko er en drøm å gi til. Han står flott og venter helt til jeg har hatt oppi alt i krybba og gått ut av boksen. Da kan han gå bort og spise. Søteste plutten i hele vide verden!