Utdanning av forståelse og følelse

Teoritime to for Bent fortsatte med fokus på det fysiske som vi kan forklare, med utgangspunkt i setet.

Når man er så heldig å få overvære Bents teoritimer prøver man intenst å plukke med seg så mye som over hodet mulig, og denne bloggen oppsummerer andre teoritime som Bent hadde. En time som startet ganske direkte med noe jeg måtte jobbe litt for å få med meg. Jeg tror ikke jeg klarte å få med meg alt, men allikevel var det noen glimt der som var så viktige for min egen del at jeg tar de med litt stykkevis og delt.  

Forståelsen må utdannes

Bent startet rett på teorien og snakket om sammenhengen mellom innvendig sjenkel og utvendig tøyle.

En hest har i utgangspunktet ikke noe forutsetning for å forstå det vi gjør i setet uten å ha blitt utdannet til å forstå det. Derfor lærer vi inn de sekundære hjelpere til hesten fra bakken, før vi setter oss opp. Her bruker vi blant annet vår egen kropp som en tydelig forsterker av det vi ønsker. Vi kan plassere vår egen kropp som både innvendig og utvendig sjenkel og tøyle. Men når vi begynner å jobbe oss fra bakkearbeid og over mot handwork, longering og lange tøyler så bør vi være sikre på at hjelperne våre er gode. For når vi går lange tøyler kan du ikke med kroppen være innvendig tøyle på halsen. Og går du på innsiden bør du ha gode utvendige hjelpere, slik at hesten ikke forsvinner ut, uten at du merker det.

Hesten skal strekke seg fram til utvendig tøyle, men når folk i dag hører det tenker de hånd når de hører ordet tøyle. Tanken skal heller gå i retningen at hesten skal strekke seg fram til selve tøylen, det vi kaller den utvendige indirekte tøyle. Dog er det en stor sammenheng mellom hestens evne til å strekke seg til den utvendige tøylen og hestens evne til å gå fram for din innvendige sjenkel. Å gå fram for innvendig sjenkel kan sammenlignes med å lenge utvendig side.

Det vil med andre ord si at det innvendig sjenkel kan, kan også utvendig tøyle.

For meg var den ganske tankevekkende, og jeg kjenner at jeg fanget ordene, men skal tygge ganske mye mer på den praktiske betydningen og følelsen av det.

Noe annet Bent satt fingeren på, som festet seg hos meg var at det innvendige bak gjør i lufta er produsert av utvendig bak. Jeg har lenge tenkt på at det er i lufta vi har mulighet til å påvirke beinet i en gitt retning, og det er det jo, men samtidig kan ikke det beinet i lufta gjøre mer enn det beinet i bakken tillater eller underbygger. Interessant tanke!  

---

Bruk hånda til å analysere

Arbeid for hånd gir både hest og rytter en mulighet til å utdanne seg før man setter seg opp.

Forskjellen på å gå med hesten i bakkearbeid og handwork er at du i den siste har en hånd på samme måte som når du rir. Når du går handwork er hesten nødt til å være så myk i hånda at du kan kjenne dersom det er noen stivheter i kroppen. En utdannet hånd er en hånd som kan føle ned i hestens bakbein. Og for å utdanne hånda kan det være lurt å starte med det nærmeste, nemlig skuldrene. Har du vekt i hånda? Den vekten kan ikke komme dit uten at den går igjennom skuldrene, så kan skuldrene flyttes? Hesten vil ikke kunne være riktig framme i hånda hvis ikke skuldrene kan flyttes. Hesten må kunne flyttes så lett mellom tøylene at indirekte tøyle og direkte tøyle (hånden i bittet) ikke blir det samme.

Først gjelder det å føle i hånda, også kan hånda begynne å analysere. Det vi ønsker med kontakten igjennom tøylene er informasjon. Vi vi ha informasjon, og vi vil kunne gi informasjon. Igjennom arbeid for hånd har vi både utdannet oss selv og hesten før vi setter oss opp for å ri. Ingen dum idé. 

---

Når du først kommer opp

Det er mange ting vi kan si om setet, men noe av det aller viktigste er at vi ikke hindrer hestens bevegelser som svinger igjennom hestens rygg. Selvsagt trenger vi å jobbe med setet vårt, men vi bør ikke bruke hesten som en treningsball. Dette kan gjøre at hesten stiver av bevegelsen, setter ett bein i «hvert verdenshjørne» og jobber med å holde balansen og holde oss på plass der oppe, istedenfor å la den naturlige bevegelsen flyte igjennom kroppen.

Vi kan dele inn setet på flere måter. Blant annet har vi det statiske setet og det fysiske setet. Det statiske er den retningen tyngdepunktet ditt går, mens det fysiske er at du faktisk sitter på hestens brystkasse og må bevege deg med den. For å få til dette trenger du som rytter ikke så mye fysisk styrke, men du trenger bevegelighet og smidighet. Noe av problemet i dagens hesteavl er at hestene blir avlet med så mye større ryggsving enn vi klarer å sitte på. Hvis vi til stadighet ber hesten om å gå i større bevegelser enn vi klarer å sitte på, da vil vi ødelegge bevegelsen. Derfor kan det til tider være at en hest går med større ryggsving i longeline eller fra bakken/for hånden enn den gjør med rytter på ryggen.

Vi mennesker sitter stadig mer stille i hverdagen. Det hjelper oss ikke til å bli bedre ryttere.

Et annet problem, som ikke akkurat hjelper på problemet nevnt ovenfor, det er at vi mennesker i større grad ikke kan bevege oss. Vi blir nesten handicapet av at vi sitter så mye, og oppveksten til barn handler ikke lengre bare om lek og bevegelse, men stillesittende aktiviteter foran en PC, eller en TV-skjerm. Kombinasjonen menneske-hest blir dermed enda mer komplisert. Det kan kanskje virke tungvint når man starter med akademisk å bli introdusert for det å gå baklengs, men én ting er at vi gjør dette for å se hele hesten, men det er også en god måte å forbedre vår egen bevegelighet.  

---

Tre faser i sitsarbeidet

Når du setter deg opp på hesten går du igjennom tre ulike faser.

Første fasen er «forbli der oppe». Høres kanskje banalt enkelt ut, men det ligger en del bak dette. Det gjelder at du holder deg oppe på hesteryggen som hele tiden er i bevegelse, igjennom din egen balanse - ikke fordi du blir holdt fast av klister i rompa eller monsterstore knestøtter. Hvis ikke du er i balanse kan aldri kroppen bli myk og smidig. Myk og smidig kan du bare være om du slapper av, og hvis du ikke er i balanse kan du ikke slappe av. 

Det å kunne få deg i balanse og slappe av der oppe gjør at du må følge bevegelsen. Du skal prøve å sitte «rett» mens noe beveger seg under deg. Det vil si at du hele tiden må følge retningen dere går i. De fleste av oss kjenner følelsen av å hoppe et hinder og være bak bevegelsen. Det er ingen god følelse, og det gjelder å få samme forståelse for bevegelsen også når du bare skritter, traver, galopperer og svinger - eller går sidebevegelser. Rett i en versade er ikke det samme som rett i en travers. 

Sitsen bør være utgangspunktet for kommunikasjon med hesten.

Den andre fasen er «å analysere». Du skal kjenne i din kropp når hesten løfter sine bakbein. Men for at du skal kunne sitte korrekt på hesten og klare å analysere hva som skjer, så er det viktig at du i forkant har utdannet hesten til å bære seg selv på en hensiktsmessig måte. Hvis ikke hesten klarer å bære og balansere seg selv, hvordan skal den kunne bære deg? Og hvordan skal du kunne sitte korrekt hvis hesten ikke bærer deg korrekt? Det er vanskelig. 

Når du utdanner en ung hest, så kan de sikkert tåle at vi sitter lenge på dem, men selv Xenophon skrev for 2400 år siden at når den unge hesten gjør det bra, så går du av og leier hjem. Ikke vær for lat til å gå av hesten når den er flink.

Det tredje steget er «å ta innflytelse». Hjelp hesten med å bære deg enda bedre slik at den får begge bakbein fram til tyngdepunktet, og at du selv sitter med følelsen av at du kontrollerer to bakbein som om de var dine egne, mens resten av hesten er balansert foran magen. Energiretningen skal flyte gjennom setet og du skal føle «ingenting». Men hva er egentlig dette «ingenting»? Disharmoni er enkelt å føle, og da vet du at det er feil. Men det automatisk er slik at fravær av disharmoni er harmoni? «Ingenting» kan nemlig være både riktig og feil ingenting. Tenk bare på følelsen av en lett hånd. Det kan like gjerne komme av at hesten går bak hånden som at den går fram til hånden. Dette med å finne ut av riktig og feil ingenting er en lang reise. Jobb med å gjøre små bevegelser i kroppen for å spørre hesten om å følge deg. Hvis den ikke gjør det, så bruker du de allerede innlærte sekundærhjelperne til å forklare hva du mener.   ​

---

Kontroller kraftens retning

Bærende bakbein skal gi lettere frambein - ikke frambein som går bakover mot tyngdepunktet.

Målet vårt er at hesten skal bære oss med sine bærende bakbein. Det vil si at vi er nødt til å kontrollere skyvet til hesten slik at det ikke blir for stort, men oppfordre til bæring. Hvis vi bruker hånden vår bakover så fjerner vi hestens mulighet til å tråkke fram til tyngdepunktet. Det går helt fint å korte gangart ved å gjøre bærekraften mindre og beholde skyvekraften, men vi ønsker å gjøre skyvekraften mindre og beholde bærekraften. Vi ønsker ikke å fjerne skyvekraften helt og totalt, men vi ønsker å fortelle hvilken vei kraften skal. Hvilken vei kraften går kan du lese av frambeina. Frambeina på en hest som er samlet skal gi høyere frambein, og frambeinas bevegelse bakover skal minskes.

---

Hånda er "gammelt nytt"

Den informasjonen du får i hånda er allerede «gammelt nytt». Den informasjonen har allerede gått fra bakbeina, igjennom ryggen (setet), frambein, nakke og ut i hodet. Og det er først når du har to bakbein som jobber fram til tyngdepunktet (fram til hånda) at du kan ha en konstant kontakt i hånden – en konstant følelse av energi fram til hånden. Det er også da du kan analysere hva som skjer der bak, og dermed også kan korrigere det.

I begynnelsen er det hånda som korrigerer, men som nevnt, så går jo den samme informasjonen du får i hånda forbi din egen rompe først. Derfor vil du etterhvert kunne analysere igjennom din sits hva som skjer under deg. Det krever bare «litt» trening ;) Men man blir ikke bedre av å lese blogger, så ut og ri og kjenn hva som beveger seg under deg :)