|
Ny uoffisiell utstilling ble arrangert på stallen, og etter den brakende suksessen vi hadde sist utstilling så var det ikke annet å gjøre enn å melde oss på en gang til.  Litt mer forberedt stilte vi denne gangen. Det lille smattet som kom sist da vi skulle trave var hakket for mye for Frøken Eksplosiv, og hun gikk i taket. Det var ikke rart jeg var litt ekstra spent denne gangen, men samtidig også litt mer klar over hva som kunne vente meg. Det viste seg å gi uttelling. Denne gangen var det dølahestlaget som arrangerte utstillingen, og Bobbie var eneste welsh coben som var påmeldt. Vi fikk komme inn i ringen litt før tolv, og selv om vi ikke var shinet til tuppen (jeg vasker ikke "utegangshesten" min i november), så hadde hun i alle fall fått en god børst! Det beste med utstillinger er at der blir vi tvunget til å stå stille og gjøre ingenting. Er det noe Prinsesse Bobbie hater, så er det å stå stille og gjøre ingenting. Ironisk nok, så lat som hun er, men dessverre har jeg aldri vært flink til å trene på å og stå stille og gjøre ingenting, så da er hun naturlig nok rimelig dårlig på det. Når vi er sammen, så skal det skje noe. Forattenemlig! Til tross for at frøkna har den innstillingen, så klarte vi denne gangen, til forskjell fra sist, å stå (nesten) stille hele tiden mens dommeren kikket på henne. Neste mål får bli å lære seg å stille opp litt bedre. "Ehm... Nå står hun og hviler på et bein..." er kanskje ikke den beste kommentaren å få fra en dommer. Men pytt med det - hun stod så stille som en Bobbie kan stå over såpass lang tid! Takk til Hanne-Malén og Maren for bilder og psykisk støtte!
 Litt pen, da! :) Vi fikk så beskjed om å skritte rundt, og vi skrittet oss rundt uten problemer. Litt kikking, men det skal være lov.  Flink hoppetusse i skritt!  Denne gangen fikk vi også vist oss fram i trav! Vi fikk løpe to runder i trav, og Bobbie holdt seg i trav, bortsett fra en gang da hun gikk over i galopp, men det var heldigvis ikke noe eksplosjon, og jeg fikk henne raskt ned igjen. Det var mer enn nok at jeg lente overkroppen min litt framover, så var vi over i trav. Ingen smatt denne gangen. Hun blir litt lettantennelig når det er litt mye som skjer rundt henne. Denne gangen unngikk vi det med glans! Etter vår framvisning i ringen fikk Bobbie komme tilbake til paddocken en stund, før vi tusla ned på slutten av utstillinga for å høre karakterene. Der måtte vi vente mens 22 andre hester fikk lest opp sine karakterer først. Det var litt av en prøvelse for Damen, men hun oppførte seg overraskende bra. Selv om det var uhyre mange grimaser og litt vanskeligheter med å stå i ro, så gjorde vi i alle fall ikke helt skam på oss selv der vi stod og venta.  Grimaseguri.  Bobbie er veldig nysgjerrig på hvaslags karakterer dommeren har gitt henne. Denne gangen ble det følgende karakterrekke: Rasetype og preg: 7 Kroppsbygning og muskulatur: 8 Beinkvalitet, beinstilling: 7 (frambein 7, bakbein 7,5) Bevegelse: 7 (skritt 7, trav 7) Helhet eksteriør: 7 Med kommentaren: Oppsynt hoppe av bra type. Noe svakt kjønnspreg. Velormet hals, noe steil skulder. God manke. Litt av rygg. Velformet kryss. Gode lår og underlår. Flate framknær. Kort, litt spent skritt. Energisk trav, ønsker med cobaksjon. Helt grei bedømmelse, men det var ikke den som var viktig å være der for. Jeg var tvers igjennom superstolt av Bobbie som oppførte seg 120 prosent bedre enn sist utstilling. Så det ble rett og slett en drøss med stjerner i boka til ponnipelsen, en ekstra gulrot, og veldig fornøyd eier, med verdens kuleste ponni uansett hva noen dommer skal finne på å si (må forøvrlig le litt av kommentaren om kjønnspreg. Litt maskulin denne damen, ja).    Alt i alt en super opplevelse med superponnien! Stolt!
0 Comments
Leave a Reply. |
