Væpnerprøven

Jeg hadde planen helt klar! Det ga meg bare litt hakeslepp at selveste Bent Branderup hadde en helt annen plan for oss.

Bobbie og jeg har vært så heldig å få delta på det ene kurset med Bent Branderup som arrangeres i Norge. Vi har såvidt tenkt i retningen væpnerprøve, uten at jeg helt har turt å slå det sånn veldig fast at vi skulle ta den. Første utfordring ble å bestå bakkearbeid- og longeprøven, men den fikk vi heldigvis unna den første økta.

Planen min var, etter råd fra min gode trener Michelle, å ri andre timen for Bent (vi har to timer lørdag, og én søndag). Jeg skulle ri igjennom noen av momentene, få litt tilbakemeldinger på hva vi kan forbedre, også kjenne etter hvordan Bobbie kjentes ut, før jeg bestemte meg om jeg skulle ta prøven eller ikke på søndag. Så
lørdag andre time "stilte jeg til start", klar for en helt vanlig rideøkt. Og det var også hva det startet som.

Bobbie kikket litt ut av porten, så Bent ba meg stille henne opp slik at hun kunne kikke ut på det hun var interessert i. Siden porten ligger opp mot midtlinja, stilte jeg henne opp på midtlinja, og der starta vi vårt arbeid i holdt. Vi fikk litt tilbakemeldinger fra Bent, og jeg skrittet ut på sporet. I det vi kom ut på sporet, så sier Bent "then take the diagonal".

I det øyeblikket forstod jeg hva som var på gang, og jeg kunne ikke annet enn å kose meg. Etter anvisning fra Bent fikk vi ridd igjennom hele væpnerprogrammet, og til tross for noen feil litt hist og her, så kom vi oss - helt uforberedt igjennom - med et smil!

Tusen takk til Anna Lene for filming av hele prøven!

Det var rett og slett en herlig følelse! Jeg hadde to ting jeg hadde lovet meg selv å tenke på mens jeg rei for Bent, og det var skuldrene mine (utvendig skulder frem og inn!), og tøylene (kortere). Jeg klarte å tenke på skuldrene i større grad enn normalt (uten at de var på plass hele tiden), men tøylene kom jeg først på da jeg fikk se filmen i etterkant. Resten bare fløyt egentlig. Bobbie var en drøm å sitte på - det er noe magisk med disse Bent-kursene. Og bortsett fra en kommentar på Bobbies venstrestilling i traversen, som gir utslag oppover i gangartene, så var resten av prøven fin. Det med venstrehånd er jeg jo meget klar over fra før av, og forventet forsåvidt å få en eller annen kommentar på, så det var helt greit å få bekreftet det igjen.

Så: Hurra! Bestått væpnerprøve, og det helt uten at jeg visste at jeg skulle ta den! Jeg måtte takke Bent for at han hadde latt meg gå igjennom prøven på denne måten. På den måten slapp jeg all nervøsitet, både før og under ridninga. Det førte til at jeg ved flere anledninger kunne smile og kose meg under prøven, og det var bare herlig!

Thea var en engel og knipset bilder under prøven. Under kommer et utvalg av noen riktige og noen litt mer feil, til analysering og læring for meg selv, og forhåpentligvis også noen andre.

Et bilde som ikke fikk plass i galleriet grunnet lang bildetekst. Et SUPERT eksempel på "how not to!" Dette er typisk meg: Prøver å sitte ned på innvendig seteben, men sitter så mye ned at overkroppen må kompensere ved og lene seg ut. Resultatet er at jeg føler at jeg sitter rett (haha, kan du tro...), men sannheten er at jeg sitter på utvendig. Ikke rart Bobbie ikke har rett bøyning med en rytter på ville veier.

Takket være Thea fikk vi også noen knips som er veldig illustrerende av vårt arbeid i holdt. Først: The right way. Bobbie frem og ned i versade i holdt, for så å flytte vekten bak på hovedsakelig innvendig bakbein, og dermed få innvendig hofte frem og ned. Det er akkurat dette arbeidet som er så uhyre kult! Hesten kan lære seg å flytte vekten rundt om i kroppen sin uten å flytte beina.

Legg merke til blant annet følgende:

• Hoftens plassering
• Hvordan bakbeina har tar mer vekt
• Hvordan bogen blir lettere
• Hvordan man ser et ørlite løft i venstre frembein (yay!)
• Hvordan jeg forandrer skuldrene (og kroppen min) fra versade til travers.

Til høyre (uten at jeg forstår det, det er jo den siden som er enklest å jobbe med), så gjør Bobbie det her veldig ofte feil ved at hun i stedetfor å føre vekten bak til innvendig ben, så fører hun den bak til utvendig. Dette kuset intet unntak. Se hvordan hoften svinger ut istedetfor å svinge inn når jeg tar henne tilbake i samling. Så slik skal det altså ikke gjøres.

Selv er jeg også mye mindre med i kroppen her - kan kanskje ha en sammenheng? Lærerikt å se og tenke over!

Nok nerding fra min side.

Kort oppsummert: Jeg stod på væpnerprøven! Og jeg visste ikke at jeg skulle ta den en gang!

Det ville si en deilig kveld hvor jeg bare kunne glede meg til søndagens ridetime. Der ville jeg forhåpentligvis få tid og mulighet til å stille spørsmål ved ting jeg ikke helt har fattet når jeg trener hjemme, og ingen ting var bedre enn det!

Jeg må også få nevne alle gratulasjonene, klemmene og de utrolig varme ordene jeg fikk etter timen, det var så hyggelig! Så tusen takk alle sammen!

Og igjen: Tusen takk til Michelle som så stødig har tatt Bobbie og meg igjennom denne reisen, og som skal følge oss videre på reisen. På den rosa skyen, for det var virkelig hva den var etter lørdagens to økter!

Jeg var enkelt og greit:
High on horses!