Våte bein

12.03.07 En gjennomsnittlig tur med Ingvild og Karisma. For første gang må jeg faktisk drive Janko på tur. Utrolig å få merke hva sjenkler er igjen.

Rett fra skolen
Vi har praksis på skolen nå, og i det ligger det at vi ikke er ferdige før tidlig 15.30 nå som arbeidsoppgaven min er journalist. Det vil si at jeg kjører til skolen, har med meg stallklær og kjører rett opp i stallen hvor jeg skifter. I dag blei det diskret klesbytte i bilen. Ville ikke gå ut med de vanlige skoa mine inn til stallen. De ville ikke sett så veldig pene ut da. Ære være gjørmeværet (og det var dagens poetiske innslag)! Etter å ha krøvla meg rundt i bilen og fått på meg rideklærne tusla jeg ut og inn i stallen. Jeg begynte med å møkke over boksen til Charlot. Stine hadde sendt meg melding tidligere på dagen og lurt på om jeg kunne ta henne. Ikke noe problem for min del det, så jeg møkka hos henne før jeg tok Janko sin. Det gikk fort, og i det jeg var ferdig kom Ingvild. Hun møkka over Karisma sin boks mens jeg virra rundt og bytta vann og diverse annet. Vi henta hestene og børsta over dem. Jeg vurderte å spyle beina til Janko, men droppa det, da de pleier å bli reine når vi rir på tur. Janko slipper fortsatt pels, og det er utrolig deilig. Pels av liker vi! Lena kom opp etterhvert og jeg sa i fra til henne at Janko godt kunne få stå uten regndekkenet sitt nå en periode, så får jeg se hvor lei jeg blir av å ha våt hest. Dersom jeg blir lei skal de få ta det på igjen, men foreløpig prøver vi en periode uten.

Tusle, tusle
Planen var å ri mot Roger og eventuelt over Driveklepp. Vi skritta bort til Markavegen og på vei inn der ba jeg Janko tusle oppi en ganske stor vanndam. Tanken var jo å få skylt av litt av beina hans, men Janko synes det var megatøft å stå i den vanndammen, så han stoppa, stod en stund og plaska masse med beina, stakk mulen neddi og lagde ”det lukter rart”-leppe. Kjempesøt var han, og jeg ser virkelig frem til når det blir varmere i været og vi kan bade med hestene. Tror det er noe Janko kommer til å digge. Inne i Markaveien slo vi over i trav, og Janko dilta avgårde i det roligste travet ever. Måtte faktisk be han om å gå fortere. Jeg ba han virkelig om å strekke på beina, og da han forstod at han fikk lov skjønte han fort tegninga og sa at han godt kunne galoppere. Jeg fortalte han at han skulle holde det i trav, og det var ikke noe problem. Vi bytta på å skritte og trave oppover. Hadde også en liten, fin galopp.

Hoppetihopp
Vi rei inn mot Rogerveien, og der må vi over en steinplate som fungerer som bru. Ikke den bredeste i verden. Og når man da får en smal stripe med snø midt på den brua, så ser den meget skummel ut, og ikke noe en liten plutt helt tør å gå ut på. Janko løser det på sin egen måte og jumper elegant over. Jeg var obs på at det var en sansynlighet for at det kunne skje, så han hadde lange tøyler og kom seg helt fint over. Karisma kom etter, og vi fortsatte. Det er en til steinplate som ligner, men der er det mulig å gå ut i vannet og krysse bekken. Jeg fortalte Janko at vi skulle gjøre det. Han kikka litt skeptisk ned i bekken, men gikk ut. Det var en skråning opp fra bekken og til veien, og Janko mente at den var for dum å gå opp, så han hoppa opp den istedet. Også det var jeg ganske forberedt på, så han hadde frie tøyler og gjorde jobben selv. Flinke problemløsern! Vi fortsatte opp mot Roger i skritt. Karisma har ikke den beste kondisen, så hun skulle få puste ut. Da vi kom opp til Roger trava vi et pittelite stykke opp mot veien, og jeg fatta en galopp i tre-fire steg. Janko var flott og kontrollerbar, og gikk ned i trav og skritt når jeg ba om det. Vi droppa tanken om Driveklepp, men rei heller bilveien nedover. Janko tassa avgårde i et passe tempo, men med en Karisma med dårlig kondis og korte bein bak oss blei det endel holdt nedover for å vente. Egentlig veldig greit, for Janko reagerte et par ganger bare på setet og stemmen da jeg ba om holdt. Slapp til slutt å ta i tøylene når han skulle stoppe. Flink plutt! På vei hjem møtte vi Linn og Fix som hadde vært på en liten tur oppi byggefeltet. Vi dannet gule-banden der vi rei avgårde på våre gule hester med våre gule refleksvester. Jeg dro den helt ut med min gule (og fantastisk sexy regnbukse), så joda. Vi var så fine der vi tusla nedover veien.

Våt
Vel hjemme fikk Linn i oppdrag å ta bilde av Ingvild, Karisma, Janko og meg. Gule, gule, gule.
Jeg tok med meg Janko inn og kledde av han sal og diverse. Selv hadde jeg vært så lur at jeg rei uten chaps i dag. Med en regnbukse som sklir opp til litt midt på leggen, og regn så resulterer det i at alt vannet som rant ned fra regnbuksa rant ned i skoen min. Når jeg i tillegg har hull i skoen så blei det to stk. våte og noe kalde Ragnhildføtter. I morra blir det chaps! Og forhåpentligvis nye sko snart.

Det er ikke bare mine bein som var våte. Endelig fikk jeg se Jankobeina slik de egentlig er, tynne og fine. Litt annerledes enn det pelsragget som var i vinter. Nå er jo riktignok beina hans også våte, så de ser litt mer fluffy ut når de er tørre. Men jeg må jo ærlig innrømme at det er deilig at han krymper litt i pelsmengde. Det har vel de fleste fått med seg at jeg trives med. Janko fikk maten sin og var meget fornøyd med det. En veldig fin tur hvor jeg blei litt obs på at nuh er det tid for å begynne å være litt mer passasjer (hvor enn sært det høres ut) på Janko. Det jeg mener med det er rett og slett at jeg må slutte med å plukke på han hele tiden. At når han faktisk går frem så skal han få gå frem og ikke bli holdt igjen. Vil jo ikke ha en hest som ikke går frem. Så plukking fra min side skal bort, men såklart skal han høre på meg. Så vi får finne ut balansegangen der. Ingen har noen gang påstått at ridning er lett, og det skal det heller ikke være. Men gud så gøy!