Veisalt

Ja, vi snakker om Damen med sære preferanser. Er det mulig liksom.

Mellom hallen og utebana i stallen er det en svær parkeringsplass. Her synes Bobbie det er veldig spennende å gå og lukte og sniffe på bæsj og andre spennende lukter som måtte dukke opp. Her for noen dager siden gikk hun i grøftekanten av parkeringsplassen og sniffa seg bortover brøytekantene før hun plutselig stoppet opp ved en snøhaug. Der blei hun stående, og slikket intenst på snøen. Såpass intenst at da jeg prøvde å dra henne vekk snudde hun seg først to ganger tilbake samme vei, og da hun ikke fikk lov til det prøvde hun å snu seg andre vei. Tydelig veldig interessert i den snøen.

Siden det ikke blir brøyta med noe annet enn traktor og snøfres der nede tenkte jeg for meg selv at det måtte være noe veisalt av noe slag som hadde ligget igjen i skuffa til stalleier etter han hadde brøyta et annet sted. Selv om det i bakhodet mitt hørtes litt søkt ut at det skulle bli med helt dit, men. Jeg har dratt Bobbie vekk derifra, for det må da være begrensa hvor smart det er å spise salt som jeg så for meg har liggi på veien og gitt smak på noen snøklumper.

Hver eneste dag har Bobbie strena bort til den samme plassen på parkeringsplassen (som er veldig ulogisk retning å gå i forhold til det å gå tilbake til stallen). Her en dag blei Kristin (stallvenninne) med bort og så Bobbie gnage av snøklumpen. Kristin bøyde seg ned og kjente på den, og utbryter "dette er jo ikke snø! Det er rent veisalt!". Bobbie slikket hemningsløst på saltet, tydlig meget fornøyd med sammensetningen. Siden det da viser seg å være store klumper av rent salt, og ikke noe som er brøyta av en vei, så har Bobbie fått lov å gå bort og smake litt på det hver gang vi går forbi, og hun viser meget tydelig at hun gjerne vil bort dit.

Dette er altså ponnitrollet som ikke finner på å røre en saltstein til vanlig. Det har hun heller aldri gjort. Alt av saltsteiner som finnes er forsøkt: Rød, hvit, himalaya ogsåvidere. Hun har aldri spist salt frivillig. Bortsett fra nå da. Veisalt! Så spørsmålet er om jeg kanskje nå må kontakte Statens Vegvesen og høre om de har en pose veisalt til overs? Trenger det nemlig til hesten min... Som om ikke jeg var en noget besynderlig hesteeier fra før av.

Noen som slår denne?