Vi kan ikke skille det mentale og det fysiske

Den fysiske delen er enkel å snakke om og lett å forklare. Men hva med den mentale delen? Og hvordan påvirker den fysiske delen den mentale delen?

Den fysiske treningen av en hest er forholdsvis «enkel» å snakke om. Vi skjønner at visse øvelser kan være belastende for visse ledd, og vi kan trene øyet vårt til å se hvordan et frambein fungerer, eller et bakbein fungerer. Dette kan også forklares vitenskapelig. Derfor er det «enkelt» å si noe om. Det mentale derimot, det er det mer vanskelig å jobbe med. Men nå har det seg slik at det fysiske henger tett sammen med det mentale, og her trenger vi å vite hvilket mål vi har med treningen vår for å kunne utnytte oss av det på best mulig måte. Innen akademisk er målet å utdanne hesten til å bli så god hest som den kan bli. Hvis vi som rytter forringer hestenes naturlige bevegelser gjør vi også hesten til taper i sine naturlige omgivelser.

Kroppsspråk kan si mye om hvordan du føler deg mentalt.

Tenk på det selv hvis du ser på mennesker som går rundt. Vår måte å bevege oss på er et kroppsspråk som forteller noe om hvem vi er og hvordan vi føler oss, og dette er viktig i vårt sosiale liv. Sitter du på en kafé i byen og ser på menneskene som går forbi kan du ganske fort peke ut folk med høy selvtillit eller folk som føler seg dårlig. Derfor vil vår påvirkning av hestens bevegelse påvirke deres selvfølelse.

Å trene en hest til å bære seg i sin egen balanse er viktig. Hvis vi bringer hesten ut av balanse, så er risikoen for at hesten skader seg større. En hest som har lært seg å balansere i rytterens hånd er farlig, enkelt og greit fordi den er avhengig av en støtte utenfra for å balansere seg. Hva da hvis hesten en dag går uten rytter og ikke får den støtten den er vant til å ha for å ikke snuble? Den vil antagelig snuble. Hvis hesten derimot er trent opp til å finne balanse på sine egne fire bein har den bevart sin naturlige balanse og kan utvikles til å bli mer smidig og bevegelig. Hvis målet med treningen av hesten er at den skal bli en bedre hest skal resultatet bli at hesten beveger seg med bedre gangarter ute på jordet etter treningen enn før.

Hvem er min hest i øynene til andre hester? Problemet med arbeidet mellom hest og menneske er at vi mennesker i hovedsak lurer på «hvem er jeg i øynene til andre mennesker?», og jeg vil søke erkjennelse hos andre mennesker. Det gjør at vi ofte faller i den fellen at vi jobber hesten for øynene til andre mennesker og deres erkjennelse. Hesten bryr seg ikke om hvem den er i forhold til et menneskes syn på ting. Den bryr seg om hvem den er i forhold til andre hester.

Så spørsmålet du bør spørre deg selv når du trener hesten er:

---

Hvem er jeg i hestens øyne, og hvem er hesten i andre hesters øyne?

Denne tankerekka forteller oss at når vi jobber med hestens kropp, så jobber vi også med sjelen som er i den kroppen. Hva gjør en god kropp med sjelen som lever i den kroppen? Hvis du er i smerte, så er det ikke lett å være lykkelig. Derfor kan vi ikke skille kropp og sjel fra hverandre. Også humøret du er i er noe fysisk. Lykke består blant annet av velbehagsstoffene endorfiner og feromoner, og det samme gjelder for hesten. Vi er altså nødt til å sørge for at omgivelsene rundt hesten bidrar til at vi får en lykkelig hest. Før du i det heletatt tenker på trening av hest må du vite at du kan ha hest på en god måte. At høver kan vedlikeholdes og at tenner kan vedlikeholdes. At maten den spiser er riktig for den. Du trenger ikke være spesialist på dette selv, men du må være så god at du ser om hesten trenger en spesialist som kan hjelpe den. Og disse tingene må være på plass allerede før man begynner å tenke på en utdannelse av hesten. Har man ikke gode hover på hesten, så vil heller ikke gangartene bli optimale.  ​​

Ba aldri om å bli din

Integrerer vi en hest, eller et hvilket som helst annet dyr i vår familie, så tar vi på oss et ansvar. Det samme gjelder også barn. Barnet har aldri bedt om å bli født av deg, og hesten har aldri bedt om å bli kjøpt av deg. Samfunnet tillater deg til å ta et valg, og da er det ditt ansvar å integrere det i din familie. I blant ser man folk som har hester som heller burde hatt marsvin. Det er i det minste lettere å gi et marsvin et mer verdig liv enn en hest rent plassmessig.

Ridebanen er en læringsarena.

Men når vi først har anskaffet oss en hest, så gjelder det å lære kommunikasjon. Her kan ridebanen være til god hjelp. Dette er ikke et sted man trener bevegelse, det er et klasserom man går inn i for å lære. Du kan sammenligne det med menneskers barnehage. Man lærer der barna og sitte og tegne. Ikke fordi barn må lære å tegne, men fordi barn må lære å konsentrere seg om noe. Det samme må vi lære hesten. Verdensrekorden for et menneske i å konsentrere seg er 18 minutter. Det krever mye å holde fokus over lengre tid, så gi både deg og hesten muligheten til mentale pauser. Det beste kan være å la hesten kjede seg litt på ridebanen, og fortell den at du har et forslag på hva dere kan gjøre. Prøver hesten å løse det, så ros den for at den hører etter.

Når hesten har lært seg å være i klasserommet og å konsentrere seg, skal det utvikles et menneske-hest-språk. Igjennom flere tusen år har vi avlet på hester som er åpne til mennesker. De siste hundre årene har avlen gått mer mot hester som hopper høyt og løper fort. Dette skjer samtidig som at vi mennesker har stadig mindre kunnskap om hester enn før. Denne coctailen er uheldig. Vi ser det samme i kuavlen. Det er mange flere ulykker med kuer nå enn før, fordi vi avler vekk alle årene med domestisering, til fordel for mer kjøtt og mer melk.

For å lære å kommunisere seg i mellom er du nødt til å ha oppmerksomheten til hesten. Hvis et barn sitter i klasserommet og ser ut av vinduet vil den ikke lære noe i den mentale tilstanden. Læreren må også være smart nok til ikke å be om oppmerksomhet lengre enn hva hesten (eller barnet) klarer.

Deretter gjelder det å begynne å spørre om ting. Men når vi er to individer som snakker to forskjellige språk, så hjelper det lite å snakke høyere dersom motparten ikke forstår hva jeg sier. Motparten kan kanskje reagere på et vis, men den har ikke forstått det du sa. Du som menneske snakker et fremmed språk som hesten ikke forstår. 

---

Du må lære den å forstå, og når den forstår kan den høre. Når den hører forstår du at du ikke trenger å snakke høyt for at hesten skal forstå.

Snakker jeg for høyt blir det ukomfortabelt og man lukker ørene og hører ikke etter. Snakker jeg for lavt blir det vanskelig å fange opp. Det gjelder for deg som hestetrener å finne ut et godt nivå å kommunisere med hesten din på.

Når det er sagt så kan ingen lære vekk et språk man ikke snakker selv. Vi mennesker klarer ikke å snakke hest uansett hvor mye vi prøver, så før du begynner å fortelle en hest hva den skal gjøre, vær sikker på at du evner å forstå hesten. Så før du prøver å lære hesten noe – lær å forstå hesten selv. Jo mer du kan forstå, jo mer input kan du gi.  ​

Hesten blir ikke bedre enn deg

Hvis hesten bare ler av deg bør du kanskje sette spørsmålstegn ved dine pedagogiske evner ;)

Å ha kontroll over din egen bakende og din egen kropp er nødvendig når du skal utdanne hesten. Ditt sete er en melding til hesten som du aldri kan slutte å gi. Du tar alltid innflytelse på din hest med all din vekt, og derfor er det viktig at du er i kontroll over din egen kropp slik at du kan sende signaler i riktige øyeblikk. Dessverre kan ingen av oss det å ri før vi har prøvd oss, så hesten er og blir en prøvekanin for oss igjennom et livslangt prosjekt. Med oss på denne reisen har vi ulike verktøy for å utdanne hesten, men ingen av disse verktøyene fungerer bedre enn dine pedagogiske evner.

Du kan spørre deg selv hva er en hånd og hva er et sete, men det er ikke mer enn hva hesten mener at det er. Hva er en pisk? Hvis hesten er redd for pisken er den bare en straff. Pisken er hva hesten tror den er.
En hjelp er et pedagogisk prosjekt.

Det handler om å lære et språk. Å lese hesten, at hesten leser deg, også kan dere lære å skrive poesi sammen.

Dette fungerer kun når hesten er interessert. Det finnes ikke et bitt i verden som kan stoppe en hest hvis den virkelig får for seg å stikke. De som tror de kan jobbe med kraft har aldri vært i en situasjon hvor de har funnet ut at det ikke fungerer. Et skarpt bitt kan gjøre hesten lydig fordi hesten er redd for hva bittet kan påføre av smerte. Men det finnes alltid en sannsynlighet for at hesten finner noe den er mer redd for enn smerten av bittet.  

---

​You can never rely on a horse that is educated by fear! There will always be something that he fears more than you. But, when he trusts you, he will ask you what to do when he is afraid. 
Antoine de Pluvinel

Tren i trygge omgivelser så både du og hesten blir trygg på hverandre før du vender nesen ut i mer utfordrende situasjoner.

Problemet nå til dags er at hvis hesten havner i en situasjon hvor den spør sin eier om den trenger å være redd, så er rytteren gjerne så skremt selv av hestens reaksjon at det blir vanskelig å svare fornuftig når hesten spør. Men det er ikke hestens skyld.

Så hvor god er du på å håndtere hesten i omgivelsene du er i? Start med å trene i optimale omgivelser hvor både du og hesten kan føle dere trygge. Gå så ut i omgivelser som er litt mer vanskelig. Gå kun ut i situasjoner som du kan håndtere. Å kaste seg ut i situasjoner som kan skade deg eller verre er bare en dum måte å utfordre skjebnen.

Det rapporteres stadig om ulykker fra ridning, og det blir sett på som en av de mest farlige sportene i verden. Hvordan har det seg at det i besteforeldregenerasjonen var flere hester i verden og mer folk som brukte hesten, men færre ulykker? Folk nå til dags ser ut til å ha en oppfatning om at hvis man har på seg hjelm, så er man trygg. Har man sikkerhetsvest er man ekstra trygg. Kjører du bil så vil kanskje sikkerhetsbeltet hjelpe deg hvis du havner i en liten ulykke, men det hjelper deg ikke hvis du havner i en stygg ulykke. Det som holder deg unna en stygg ulykke er sikker kjøring. Det samme gjelder hest. Det som redder deg er trygg ridning. Tren hesten din i trygge omgivelser slik at du får en trygg hest gjennom å gjøre trygge ting. Lær hesten å høre på deg, og da er du klar for å møte situasjoner med mer utrygge omgivelser.

Før bodde mennesker og dyr under samme tak og fikk inn dyrekunnskapen med morsmelka. Nå bor dyr for seg selv, og mennesker i byen. Vi er gode på data og biler, men kan ikke så mye om hest og ku. Derfor havner vi oftere i farlige situasjoner med dyrene, fordi folk har mistet evnen til å oppfatte at de er i en farlig situasjon.

Ønsker du å være en god hesteeier for din hest, så få kunnskap, søk det hos gode spesialister og se om du kan bygge deg opp din egne mening. Den beholder du til du får en ny mening. Vær alltid interessert i å vite mer og bedre og lær igjennom livet. Du trenger ikke være spesialist selv, men du må kunne se om den som gjør jobben gjør det bra eller dårlig. Det er viktig, for det er mange der ute som vil ha dine penger, og det er mange der ute som ikke har så mye kunnskap som de vil gi inntrykk av at de har. Noe kunnskap du tilegner deg er dyrkjøpt, men lær av det og vær smartere neste gang.  ​

---

Bedre er døden til det gode.