Vi KAN jo!

Roligheten selv har tatt turen innom. Ganske velkommen!

Har de siste dagene hatt en meeeeget bedagelig Bobbie å jobbe med. Såpass bedagelig at selv da vi longerte på utebana i et av spøkelseshjørnene, så måtte jeg løpe rundt sammen med henne for å i det heletatt få henne til å galoppere. Jeg skal ikke klage, altså, men finnes det ingen mellomting?

Ridemessig har jeg valgt å ri inne noen dager, rett og slett bare for å slippe å måtte bekymre meg for spøkelser, eksplosjoner og andre ulumskheter som skulle finne på å dukke opp. Jeg har rett og slett ville fokusere litt på den tekniske ridningen også, og ikke bare det mentale.

Det har heldigvis gått over all forventning, minus en liten barbak-flyvetur. Dog, Bobbie var flink: Hun hadde mange fine fatninger, til tross for at det var en snekker i hallen som hoppet fram og tilbake og banket og styra. Men det blei litt luftig, og at jeg da holdt meg på, uten puta, og kun i kapsun... Nei, jeg imponerer meg selv noen ganger, og balansen må sies å være i orden. Selv om jeg et lite øyeblikk fant rompa mi foran manken på Bobbie.

Bobbie har fått vært på date med gamlekjæresten Sherlock. Det var to lykkelige vesner, det! Hun liker dem forresten høye (!) og mørke.

Bobbies yndlings"greie" for tiden: Å slikke på porten.

Men det har vært mest gode og positive økter den siste tiden, og galoppen har ikke vært noe problem i det heletatt etter den siste luftige barbakturen. I dag da jeg rei var Bobbie alt annet enn fremover, snarere tvert i mot. Jeg smattet og hoiet og husjet, men trulta diltet avsted.

Jeg fattet to galopper som kjentes veldig gode ut - og siden Maren var i hallen sammen med meg måtte jeg spørre om hun kunne filme meg litt, bare for å få se litt hvordan det ser ut når vi ikke leker utskytningsrampe.

De to neste galoppene synes Bobbie var litt i meste laget å be om, så hun var tung som et blylodd, men hey - hun er i det minste på bakken! Jeg må jo bare være fornøyd med det!

---

Ikke stil, ikke eleganse, men jeg er fortsatt gørstolt! For det første: Vi kan galoppere! For det andre: Vi kan galoppere på venstre hånd! For det tredje: Vi kan galoppere en hel volte på venstrehånd!

Vi skal ikke mange månedene tilbake før det faktisk ikke var mulig. Hvor bare det å fatte venstregalopp var et problem. Nå kan vi det!

Bobbie sier takk til Maren for dokumentasjon på at hun ikke bare er et flyvende teppe.

Det beste minuttet (og det var kun et minutt - hilsen hysterisk eier av fettlagrende ponni) i Bobbies målestokk i år!