|
En tradisjon som er for sterk til å brytes er tradisjonen med oppsummering av året som har gått. Det ser ut som vi har gjort litt i år også. En annen tradisjon som begynner å gjøre seg gjeldende er at den stakkars bloggen min jevnt over lider av tidsklemma gjennom året. I år intet unntak. Det vil dog ikke si at det ikke skjer noe i hestelivet mitt, snarere tvert i mot. Det skjer såpass mye med både hest og jobb at jeg ikke har tid å oppdatere som jeg skulle ønske. Men instagramkontoen min @hestehverdagen lever i sitt beste velgående, så ønsker man å få med seg glimt fra hverdagen min med mine fantastiske ponnier, er det bare å følge oss der! Men én blogg er så standard at den må ut i år og. Oppsummeringen av året 2021. Og jeg kan ikke annet enn å le. Selv om jeg er skikkelig dårlig på å ha struktur i treningen min, og ofte går ut i stallen uten å vite hvilken hest jeg skal trene den dagen en gang, og i hvert fall ikke hva vi skal gjøre, så ender vi allikevel på en ganske jevn fordeling av året. Måtte for eksempel flire litt da det viste seg at Abbe og Isco har hatt nøyaktig like mange fridager i år, og at antall fridager på Abbe i år matchet nøyaktig med antall fridager på Abbe i fjor. Til tross for at jeg trener hest ganske etter dagsform, så viser det seg at jeg kommer ganske likt ut av det allikevel. Selvsagt har også 2021 vært et merkelig år. Vi skulle jo blant annet til Sverige, men den turen ble utsatt til 2022. Kurs har foregått i hovedsak digitalt, og dermed ikke blitt så mye av som normalt. Men hestene har allikevel vært i full trening gjennom hele året, og jeg er glad det er hestenes utvikling som er min motivasjon i hverdagen. Bobbie Bobbie er en hest jeg forstår mer og mer for hvert år som går. Har de siste årene heldigvis forstått at hun ikke fungerer som hun skal på sommeren/når det er varmt (uten at noen klarer å finne noen årsak til akkurat det), men til gjengjeld er hun en drøm å trene på vinteren. Det innebærer veldig tilpasset og rolig trening halve delen av året, og når høsten kommer så våkner hun fra dvalen sin og blomstrer som bare det. Utviklingen hun har hatt den siste tiden kan jeg ikke annet enn å smile av, og jeg bare gleder meg til fortsettelsen med denne spesielle frøkna. Hun er så totalt motsatt av gutta, så jeg må tenke helt annerledes enn hva jeg gjør i treningen deres, men til gjengjeld gir hun meg så utrolig mange kule opplevelser når bitene faller på plass. Det er rart å tenke på at vi i år har feiret vårt tiende år sammen, at Bobbie har blitt femten år, og liksom er en voksen frøken. Det føles jo som om vi knapt nok har begynt på reisen vår, og vi har jo så masse mer vi skal finne ut av! Jeg gleder meg enormt til fortsettelsen med Bobbie - på Bobbies premisser.  Isco Jeg skrev i fjor at jeg skulle ønske vi hadde kjørt litt mer, og i år er jeg litt stolt over at jeg har klart å opprettholde ganske mye kjøring, til tross for at Isco har hatt lengre, rolige perioder på grunn av en udefinerbar halthet. Den er fortsatt litt av og på, men det virker som om vi begynner å finne en løsning ut av det, så mot slutten av året har jeg virkelig vært flink å spent han for vogna og kjørt både tur og på bane. Litt maraton og presisjon har det så klart også blitt. I dressurtreningen har han bare blomstret så fryktelig. Vi har nesten helt gått bort i fra å trene med noe på hodet, så nesten all dressurtrening foregår løst. Det er så rart å kjenne at det føles så naturlig, men det gjør det. Det aller beste med å trene Isco er de dagene hvor han virkelig byr på seg selv og deretter humrer fordi han bare vet at det han gjør er så enormt bra! Lille ponnien som ikke har de fysiske forutsetninger for noe som helst dressur, viser seg å være den beste lille dressurponnien. Alt han har lært meg av detaljer og kroppskontroll er helt imponerende. I fjor startet vi så vidt med galoppbytter, og de har kommet seg veldig i vogna den siste tiden. Fra bakken kommer de seg også, så kanskje vi en dag klarer rene bytter. Det tar bare litt tid i og med at kommunikasjonen vår foregår uten utstyr, og jeg ikke helt vet hva jeg driver med. Hadde vært lettere å bare dra i en tøyle for å forklare hva man vil, men tenk om vi kan få det til uten? Vi fortsetter å prøve! Piaffe og galoppiruetter har også sneket seg inn i Iscos repertoar, sammen med litt innslag av terre à terre, steiling, ligge ned, sitte og riste på hodet, for å nevne noe av det Isco liker å gjøre på en dressurøkt. Den gleden den lille knerten viser over å få lov å være med på leken gjør det bare så innmari verdt å tilbringe tid med han. Isco er en stor professor i liten kropp, og jeg kan ikke vente med å se hvor 2022 vil ta oss. Ingen tvil om at det vil være minst like mye lek i det kommende året som det har vært. Noe annet er umulig med denne nydelige lille tassen.  Abbe Abbe har blitt en fantastisk rideponni, og utviklingen skjer sakte men sikkert. Han har en kapasitet til så masse spennende, og jeg prøver også med han så godt jeg kan å bevare leken i det vi driver med. Han går fortsatt under kallenavnet Abbe Apekatt, og lever veldig godt opp til det i mange tilfeller. Det er så fascinerende hvordan han antagelig aldri kommer til å bli voksen, og til stadighet sier med sin største interesse "oi, se på det!" eller bare tar det som en selvfølge at hvis han klør eller mener han må sjekke ut noe så gjør han bare det. Abbe har igjennom 2021 vært behandlet en del ganger i kroppen av ulike behandlere. Han er en rar skrue, for hans største problem er at han ikke klarer å gjespe, og at han har en rar motorikk i kjeven sin (f.eks når han spiser godbiter). Han har også hatt problemer med venstregaloppen sin, så alt dette har vi forsøkt å rydde opp i. Det er ingen konkrete ting med Abbe som er galt, det er bare en helhet som ikke fungerer helt som den skal, og som kunne vært bedre. Til tross for dette så utvikler han seg virkelig i riktig retning, så vi kan ikke annet enn å være fornøyde, selv om vi ikke helt kan følge boka slik den er skrevet. Mye av fokuset med Abbe har vært at jeg ønsker meg en like trygg og allsidig hest som Bobbie er. Det har aldri vært tvil i min sjel om at jeg skal ha hester som kan gå på tur og kose seg. Både for den mentale delen av treningen, men også den fysiske. Dette har bydd på noen utfordringer, da Abbe ved et par anledninger ble skremt av syklister ute på tur. Lite har det også hjulpet at jeg har gått i bakken to ganger (begge ganger da Abbe skvatt mens jeg rei uten hodelag, men det gjorde ikke mindre vondt av den grunn). Det har ført til at jeg ble usikker og at kroppen har gått litt i beredskapsmodus når jeg har ridd. Derfor har brukt litt tid på å bli trygge på tur begge to. Heldigvis er det få syklister på vinterstid (men da dukker skigåere opp, og de er egentlig ikke noe særlig bedre). Men mange gode opplevelser har det blitt, og tillitten bygges sakte men sikkert opp igjen. Abbe er uten tvil en helt fantastisk liten gul enhjørning som jeg bare fortsetter å glede meg til og dele hverdagen og utviklingen sammen med han!  Verdens heldigsteAlt i alt føler jeg meg som verdens heldigste jente som får lov å tilbringe hver eneste dag sammen med disse tre fantastiske hjertebarna mine. Også blir det veldig spennende å se hva 2022 vil bringe oss. Forhåpentligvis like mange gode minner, hverdagsglede og smil som det har vært gjennom 2021 ♥
0 Comments
Leave a Reply. |
