|
Andre dagen hos Christofer og Rebecca, og vi fant energi. Les om reisen ned og første dagen her: Ukeselev i Sverige Vi var fem ukeselever hos Christofer og Rebecca den uken vi var på plass. Fire av oss norske, og ei hyggelig svensk dame med en superfin welsh. Undervisningstimene var lagt opp slik at vi var to og to som fikk undervisning samtidig. Min første time den andre dagen var for Rebecca, mens Silje trente Pegas for Christofer. Bobbie var helt cool med en annen hest i hallen, og for Rebecca fikk vi jobbet oss videre med det vi startet med på første økten. Bobbie skulle bøye seg rundt innvendig sjenkel, og denne økten fikk jeg en liten diamant å ta med meg videre: Når man legger til innvendig sjenkel skal målet være at hesten svarer med å gi deg ditt utvendige øye. Noe av problemet jeg kjente var at Bobbie forsvant ut av volten, og at jeg følte jeg måtte holde henne inne på volten med longelina. Det var et symptom på at Bobbie ikke helt hadde forstått hjelpen enda, at den innvendige sjenkelen er noe hun skal bøye seg rundt, ikke vike vekk i fra.
Vi brukte mye tid på at jeg i det heletatt skulle forstå hva jeg faktisk dreiv med. En ting er å få noe nytt forklart, en annen ting er å forstå hva man driver med. En tredje ting er å faktisk utføre det i praksis. Her kom det tydelig fram at jeg trengte litt hjelp med å koordinere kroppen min. Bare det å utføre et voltebytte måtte forklares veldig detaljert for at kroppen min skulle få det med seg: Start med å be om masse, masse bøyning ved innvendig sjenkel slik at hesten faktisk gir deg utvendig øye. Ta noen steg bakover med egen kropp, og mens hesten gir deg sin utvendige skulder vender man sine egne skuldre om og sender hesten ut på ny volte med ny bøyning.
Lett? Pøh.. I tillegg kom koordineringen med tøylehånd og piskhånd og byttet av det, samt at jeg skulle huske på at pisken skulle senkes når jeg fikk den reaksjonen jeg ønsket: at Bobbie holdt kontakt med meg. Tommelfingerregelen for meg ble at når det var slakk i longelina skulle pisken senkes. Noen ganger trenger man bare noen sånne enkle holdepunkter som gjør det hele litt mekanisk til å begynne med, men etterhvert sitter det mer og mer i kroppen. Det høres ut som om vi gjorde så lite gjennom den ene timen, men det var så utrolig mye. Jeg husker at denne økten fortsatt virket overveldende for meg, og jeg gikk med tanken om at jeg skulle finne meg selv i min egen kropp. Samtidig var jeg helt imponert over hvor godt Bobbie tok det nye tankesettet, og det aller morsomste var at Rebecca hadde fanget opp en liten detalj i mitt kroppsspråk rundt Bobbie. Skifte av volte har alltid vært et problem, for Bobbie har som regel eksplodert når vi har prøvd det. Som en følge av det har jeg blitt ganske usikker i kroppsspråket mitt hver gang vi skal tenke i den retningen. Ved å trene på voltebytte på den måten jeg gjorde med Rebecca fikk jeg med ett blitt mye, mye tryggere i min egen kropp. Hun fikk meg til å forstå at jeg ikke skal vike for Bobbie (noe jeg trodde jeg ikke gjorde, men som jeg plutselig innså at jeg gjorde), men sende Bobbie, med løse boger, rundt meg. Med en fin og løsgjort Bobbie ble det plutselig ikke noe problem.  Jo mer vi trente, jo mer forstod jeg, og jo bedre gikk det. Etter å ha kikket på Christofer og Rebecca trene noen av sine hester og en ny velsmakende lunsj på den lokale restauranten var vi klare for time to for dagen. Bobbie startet med å jazze seg såpass opp på stallgangen at hun røyk det ene bindetauet. Det stod tross alt bare én annen hest inne i stallen som holdt henne med selskap, og det var jo ikke godt nok... Bobbie hoppetusse altså.. Når Bobbie i tillegg innså at vi skulle være aleine i ridehallen denne økta fordi hun andre som skulle trene for Rebecca samtidig som oss skulle trene på toleransebanen, så ble det baluba. Vi kom oss sånn halvveis inn, uten tøyler festet i hodelaget (det hadde jeg jo pussa og glemt å feste på - uproft). Utrolig nok så fikk jeg kastet meg på en noe elektrisk Bobbie, og Silje lurte på om hun skulle hente Pegas som selskap for Bobbie. Jeg kjente at hun var energisk, men ikke ukontrollerbar, så jeg takket nei og valgte heller å ri med den ekstra energien. Litt ironisk å komme for å trene og håpe man kan få hjelp med de problemene man har hjemme, som er daffe-Bobbie, også eksisterer ikke den hesten når man er borte.  Koser oss i framovertrav, mens Christofer følger med på oss. Til tross for frøken Energisk klarte vi å snakke sammen, og etter litt oppvarming startet vi med å sjekke ut traven. Det travet hun viste over diagonalene har jeg knapt nok funnet på henne før, men hun langet virkelig ut. Jeg kunne ikke annet enn å smile. Etter å ha kikket gjennom alle gangartene startet vi arbeidet i skritt og samling i skritt. Følelsen jeg skal sitte med er at jeg i samling skal når som helst ta henne opp en gangart, og den følelsen hadde jeg nesten gjennom hele økta. Med så mye egen-energi så var det bare å sitte og cruise og smile. I trav kikket vi på det samme, å kunne variere mellom fram og ned og opp i samling. Her svarte hun også veldig fint. Hvis hun blir for daff ned i samlingen var Christofers løsning så enkel at hun skal opp en gangart. Galoppen fikk vi naturlig nok også kikke på. Her var hun veldig fresh og framover, og hun fikk lov å bare bevege seg i galopp nedover langsidene. Vi kortet inn med en volte på kortsidene, og Christofer kikket på oss. Hans konklusjon etter å ha sett oss gjennom timen var at Bobbie har blitt mye bedre i sine bevegelser enn hva hun var da han så henne sist (litt over et år siden). Jeg kan jo si meg enig, men jeg fikk virkelig mye gratis av power-Bobbie. Det som mangler nå er smidigheten i bogene og oppgaven framover vil bli å finne øvelser som kan løsgjøre bogene på best mulig måte, og gjøre Bobbie mer smidig og "supple". En halvtime for Christofer forsvinner på et blunk når man har det gøy, og det hadde vi sannelig denne økta! Notatene mine inneholder fraser som "kan man si noe annet enn wow?", "tror jeg smilte nesten hele økta", og "det var fantastisk godt å sitte på en liten rosa, powerball =D" Etter en slik dag kan man ikke annet enn å glede seg til den neste! Tusen takk til Silje Klevstul for alle bildene ♥
2 Comments
Charlotte Bech
11/2/2018 21:30:44
Wow 👌
Ragnhild
13/2/2018 09:40:13
Takk :) Leave a Reply. |
